Populærvitenskapelig litteratur

1. Populærvitenskapelig litteratur ABI – 15.05.14 – HR

2. Formidling

3. Sakkyndige skriver for ikke sakkyndige Noen forskere ser det som sin plikt å formidle sine innsikter til allmennheten Betydning for samfunnet Betydning for forskerne Målgruppen avgjør om det er pop.vit.

4. Charles Percy Snow The two cultures and the scientific revolution (1959) The two cultures and a second look (1963)

5. Vanlige populariseringsgrep: 1. Store oversikter og oppsummering av lange forskningstradisjoner 2. Visualisering – med klassifiseringer/inndelinger, sekvenser vist som tegneserier, innsyn i både det ytre og det indre av maskiner samtidig m.m. 3. Underliggjøring – vi skal f.eks. oppdage at «småting» er store gåter (underliggjøring av det hverdagslige) 4. Overraskende perspektiver/innfallsvinkler 5. Fiksjonalisering – det diktes opp noe som skal belyse et faktisk fenomen, appell til fantasien («tenk om …», tidsmaskiner, kontrafaktisk historie m.m.)

6. Fotografier, inklusiv bilder av vitenskapsmenn med sine måleinstrumenter Til mange illustrasjoner må det forklares hva vi skal se, ellers ser vi det ikke (f.eks. at noen små prikker på en stein er fossiler av små skjell)

7. 6. Analogier/sammenligninger mellom det kompliserte og det enkelt forståelige (f.eks. at en kjemisk prosess i celle sammenlignes med å bake en deig på kjøkkenet) 7. Personliggjøring – f.eks. ved at vi følger en vitenskapsmanns lange kamp for anerkjennelse, forskerkonkurranse, racet mot å oppfinne noe 8. Dialogisk språk – f.eks. slik at leseren blir en «del av» forskningsprosjektet («din hjerne er like komplisert som Einsteins») 9. Aktiviteter – prøv selv, f.eks. å lage en værballong, og framgangsmåten vises skritt for skritt

8. Ofte anekdoter fra forskernes arbeid og privatliv, spennende reisebeskrivelser og billedlige sammenligninger To typer retorikk blir ofte kombinert: «dette er enormt komplekst» og «det er så enkelt at alle kan forstå det»

9. Det bør være en god balanse mellom - sammendrag og eksempler - generaliseringer og detaljer - vitenskapelig språk og hverdagsspråk - introduksjon av presise begreper/termer og gjentagelse av hva de betyr (senere i teksten) - historiske linjer og aktualisering - sakfokusering (inklusiv om metoder, instrumenter osv.) og person-/forsker-fokusering

10. «Det store blikket» Illustrasjoner av tidsspenn og utviklingsperioder Ærefrykt og beundring – for natur og mennesker

11. Fantasering som formidlingsgrep

12. Den danske forfatteren Peter Adolphsens kortroman Machine (2006, på norsk 2007) Urhesten Eohippus’ liv og død Olje pumpes opp 55 millioner år seinere og blir til bensin Fortelleren er ekstremt allvitende (kalt «Hyper-olympikeren» av Adolphsen)

13. Det umulige gjort mulig Tanke- eksperimenter

14. Poetisk-aforistiske formuleringer som skal gi leserne et emosjonelt «løft», f.eks. gjennom å se noe i et enormt stort perspektiv Illustrasjoner kan ha samme funksjon

15. Bruk av humor

16. Originale formidlingsgrep, overraskende forklaringsmåter

17. Show og edutainment https://www.youtube.com/watch?v=SRIbNv01sKs

18. http://www.ted.com/pages/about “TED is a nonprofit devoted to Ideas Worth Spreading. It started out (in 1984) as a conference bringing together people from three worlds: Technology, Entertainment, Design As of November 2012, TED Talks have been viewed more than one billion times”

19. David Christian: The history of our world in 18 minutes https://www.youtube.com/watch?v=yqc9zX04DXs