Biblioteket: en arena for integrasjon på samfunnsnivå og individnivå

1. Biblioteket: en arena for integrasjon på samfunnsnivå og individnivå Foredrag Ulricehamen 10. Februar 2010 Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo PLACE

2. Utgangspunkt: Det flerkulturelle og digitale samfunnets muligheter og utfordringer Muligheter • Mer samfunn • Mer demokrati • Fruktbar og dynamisk kontakt på tvers av kulturer • Samværsformer endres • Demokratisk tilgang til kunnskap Utfordringer • Fragmentering og individualisering • Ghettoisering og parallellsamfunn • Mindre samfunn – mindre demokrati • Mer kontroll og overvåking

3. Hva skal bli virkelighet – mulighetene eller truslene? • De positive mulighetene realiseres ikke automatisk • Bevisst politikk med sikte på å styre det flerkulturelle og digitale samfunnet i ønsket retning er nødvendig • Utvikling av arenaer som kan bygge sosial kapital er nødvendig

4. Min daglige vandring over Grønlandsleiret • Fire serveringssteder tett ved hveandre_ • Hoggards kaffebar: Nordafrikanere • Choice pub: Her går de som er i ferd med å slippe taket og må ha den første pilsen 0800 • Dattera til Hagen: De unge og vakre • Asylet: Kosmopolittene pluss de unge og vakre • På noen få kvadratmeter fanges storbyens kompleksitet (Gans, 1995) • Hvordan bygge broer imellom disse arenaene – skape samfunn ?

5. Sosial kapital • Sosial kapital kan defineres som stabile samhandlingsmønstre og forekomsten av nettverk og et grunnleggende fellesskap i normer som legger til rette for samhandling og samarbeid til felles nytte • Sosial kapital skaper tillit som gjør at samfunnet fungerer bedre og mer effektivt • Det finnes to typer sosial kapital og to typer tillit: • Sosial kapital av brotypen og sosial kapital av båndtypen • Tykk tillit og tynn tillit

6. To perspektiv på sosial kapital • Det sosiale – ”bottom up”: Sosial kapital skapes ved at folk møtes i sosiale aktiviteter: sangkor, menighetsarbeid, politiske partier, middagsselskaper, bridgeklubber, dugnader.. (Putnam) • Det institusjonelle: Sosial kapital og tillit skapes gjennom institusjonelle velferdsordninger • Er de to perspektivene utelukkende?

7. Hvorfor er sosial kapital viktig? • Øker den samfunnsmessige effektiviteten – reduserer transaksjonskostnader (de nordiske velferdssamfunnene skulle egentlig synke i kne av offentlige kostnader – de gjør det ikke) • Broer mellom ulike grupper en forutsetning for demokrati og samfunn • Brokapital en forutsetning for en felles, offentlig samtale • Økt livskvalitet for den enkelte • Redusert kriminalitet--

8. Hvordan måles sosial kapital? • Menneskers deltakelse i frivillige sosiale aktiviteter • Menneskers opplevelse av å ha mennesker man kan henvende seg til for å løse problemer • Generalisert tillit • Tillit til institusjoner i samfunnet - Tillit er ”avkastningen” som skapes ved at ”realkapitalen” – strukturen og netverkene – tas i bruk

9. Møter, møteplasser og sosial kapital • Sosial kapital av både brånd og brotypen forutsetter at mennesker finner sammen • Mennesker som har like interesser og verdier tenderer til å finne sammen uten offentlig styring • Mennesker som er ulike – tungrockentusiasten og operaelskeren – finner ikke uten videre sammen – tilrettelegging kan være nødvendig • Vi trenger flere ”ønskekonserter

10. Lavintensive og høyintensive møter • Høyintensive møter og møteplasser: der vi lever ut våre primære interesser og verdier • Lavintensive møter og møteplasser: Møter og møteplasser der vi eksponeres for andre verdier og interesser enn våre egne • Lavintensive møter og møteplasser velegnet til å bygge sosial kapital av brotypen

11. Hva kan skje på en møteplass – struktur bestemmer

12. Hva skjer når struktureringsgraden øker?

13. Møteplasser varierer etter hvor mange slags møter som kan skje • Hvis møteplassen er lavt strukturert: mange typer møter: møteplassen kan fungere som lavintensiv møteplass • Høy struktureringssgrad: Få møtetyper kan finne sted – mindre egnet som lavintensiv møteplass • Location versus locale (A. Strauss)

14. Møter etter instrumentalitet og grad av samhandling

15. Biblioteket som møteplass • En dagligstue med lav terskel men SAMTIDIG en katedral som inngir høytid • Et sted for aktivitet men SAMTIDIG et sted for refleksjon og ettertanke • Biblioteket skal være ”dum-dum boys og Sissel Kyrkjebø i en og samme person” • Bibliotekessensen ligger i dette mangfoldet

16. Biblioteket er en kompleks møteplass • Et torg, hvor vi eksponeres for samfunnet i all dets kompleksitet • En arena som viser oss den flerkulturelle konteksten • En moderne vannpost eller mjølkerampe hvor vi får vite hva som skjer og kan holde kontakt med nettverket • En del av den offentlige sfære for debatt og utveksling av ideer • En arena hvor vi kan leve ut felles interesser og felles engasjement med venner og kolleger • Et ”locale”

17. Hva påvirker hvordan biblioteket fungerer som møteplass • Vi har gjort vår undersøkelse i tre bydeler i Oslo: • En bydel med stor andel (mer enn 40 prosent) ikke vestlige • En gentrifisert bydel i indre Oslo • En typisk middelklassebydel

18. Hva fant vi? • Seks møtetyper: • Torg • Møte ulikhet • Offentlig sfære • Gjøre ting med venner • Metamøter • Virtuelle møter

19. Hva fant vi 2 • En modell der de uavhengige variablene var bydel, demografiske variable (kjønn, etnisk bakgrunn, alder, utdanning, inntekt), engasjement i lokalsamfunnet og biblioteksbruk) forklarte 30 % av variasjonen i hvor mange møtetyper man har benyttet • Lokalsamfunnsengasjement særlig viktig • Lokalsamfunnsengasjement også viktig for de seks møtetypene….. .

20. Men… • Innvandrere bruker biblioteket mer som torg, som møteplass for å gjøre ting sammen med venner og til virtuelle møter enn nordmenn • Unge, innvandrere og de med lav inntekt bruker biblioteket mest til sosiale formål • Biblioteket brukes mest som offentlig sfære blant eldre • …

21. Noen inntrykk fra observasjonene vi gjør nå • Biblioteket framstår som ulik type institusjon i de tre bydelene • Spennvidden i bruksmåter • Eiendomsretten til biblioteket: Åpner opp for bruksmåter en ikke ville tillatt seg i for eksempel en bokhandel