Personvern i transportsektoren: paradokser , dilemmaer og løsninger

1. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO Personvern i transportsektoren:paradokser, dilemmaer og løsninger

2. Er personvern i transportsektoren et ensartet problemområde? • Personvern innen persontransport er ofte knyttet opp til retten til fri bevegelse • Opplysninger om reise og oppholdssted mv vil også si noe om andre private gjøremål og relasjoner til andre mennesker • Opplysning i sanntid om oppholdssted mv innebærer mulighet for at personen kan oppsøkes • Historiske opplysninger om oppholdssted mv kan gi folk et ”forklaringsproblem” • I andre tilfelle er spørsmålet om privatliv og privat sfære viktigst • Kroppsskanning og ”trygghetskameraer” gjelder primært spørsmål om privatliv/integritet innen en offentlig sfære • Kan billedlig tenke det som et spørsmål om å få lov til å ha kontroll med egen ”personlige fasade” eller – i ytterste fall – til å ”beholde klærne på” • Et felles trekk ved personvernspørsmål innen transport er dessuten at spørsmål om personopplysningsvern og privatliv i fysisk forstand smelter sammen (fordi det ofte både handler om å granske kroppen/handlinger og registrere opplysninger om dette) • Handler om alt fra ganske trivielle til veldig inngripende forhold

3. Grunnleggende krav til rasjonalitet • Personvern kan settes til side dersom det (bl.a.) ”er nødvendig i et demokratisk samfunn” mv, jf EMK art 8 (2) • Nødvendighetskravet innebærer et visst krav til rasjonalitet, dvs.; hvis det ikke er fornuftig begrunnet kan det heller ikke godtas • Relevant å skjelne mellom ”absolutte” og ”relative” mål for tiltakene: • Terrorbekjempelse mv (security) har ofte en absolutt målsetting (enhver terrorhendelse skal unngås) • Trafikksikkerhet mv (safety) har ofte en relativ målsetting (redusere antallet alvorlige trafikkulykker) • Når målene er ”absolutte”: • er det da fornuftig å basere seg på at trusler på flyplasser retter seg mer mot én sone enn andre soner på flyplassen? • Vil ikke det logiske være å kontrollere alle på steder terror mv ville gjøre stor skade og skape stor oppmerksomhet? • er det da fornuftig å kontrollere reisende, unntatt deres ”intime soner”? • Vil ikke det logiske være å kontrollere alle steder, og eventuelt gjennomlyse personer for å avdekke ulovlige gjenstander i kroppens hulrom? • Hvorfor er det fornuftig å intensivere kontroll på flyplasser, samtidig som det er fravær av tilsvarende kontroll på tog (jf Madrid 2004) og buss (jf London 2005)?

4. Teknologiutvikling”den som tar mange små skritt, forskrever seg ikke …” • Er det sannsynlig at vi beholder enkeltstående anlegg for steknings-ATK i veikanten dersom det klart reduserer ulykker? • Hvorfor ikke innføre adgang til fartskontroll via obligatorisk GPS i alle biler? • Er det sannsynlig at vi beholder kroppsskannere som krever at personene må stoppe opp og spre armer og ben? • Hvorfor ikke utvikle skannere som kan brukes på folk i bevegelse, slik at de også kan anvendes andre steder enn flysiden i lufthavner (jernbane- og T-banestasjoner, fotballstadioner, teatre mv)? • Er det sannsynlig at vi beholder hendelsesregistratorer (EDI) som bare kan avleses der bilen er? • Hvorfor ikke utvikle EDI-systemer som kan gjøre det mulig å trådløst avlese bilens data fra hvor som helst og til enhver tid? • Gradvis aksept av nye teknologiske løsninger og tilvenning innebærer at grensen alltid kan skyves på, og interesseavveininger endres • Gradvis teknologisk endring kan derfor også være del av politiske strategier • Samtidig er det trolig politisk umulig å regulere ut i fra en forventet teknologisk utvikling

5. Kan rettsstatsgarantier gi svekket personvern – på sikt ? • Rettslig regulering og kontroll med bruken av personopplysninger kan ses som et vilkårfor registrering: forutsetningen for at opplysninger kan behandles, er at bruken er underlagt streng legalitetskontroll mv • … Eller rettslig regulering og kontroll kan brukes som begrunnelse for økt registrering: flere opplysninger kan behandles fordi den er underlagt streng legalitetskontroll mv • Slik kan spørsmål om personvern gradvis transformeres til mest å bli spørsmål om rettssikkerhet

6. Finnes det løsninger? • Fører avveining mellom personvern og sikkerhet mv til at begge deler blir ”halvgodt” – og blir det gode nok løsninger? Kan vi ”avveie” og f.eks. • la være å innføre S-ATK dersom det er klart det vil redde liv og helse? • eller slappe av på flyplasskontroller og samtidig klart øke risikoen for angrep? Moralsk sett; neppe (?) Kan derfor forventes å gjelde en klar tendens til vikeplikt for personvernet, både i relasjon til ”safety-” og ”security”-hensyn Situasjonen kan neppe endres uten teknologisk endring, bort fra teknologi som primært er rettet mot personer • Kan det være mulig å endre teknologisk tenkning slik at oppmerksomheten rettes mer mot gjenstander enn mot mennesker? • Sensorteknologi som oppdager bestemte materialer og stoffer mv, vil kunne gjøre kontrollen av personer selektiv og målrettet • Automatisk styring av transport vil kunne gjøre mye kontroll av mennesker overflødig Jf valget mellom registrering av togførers handlinger, kontra installering av Automatisk togkontroll (ATC) Hvorfor skal det kunne gå an for biler å kjøre for fort, kjøre mot rødt mv ?

7. Tror den beste strategien for å ivareta sikker transport og trafikksikkerhet, og samtidig ivareta personvern, er å legge stor vekt på utvikling av teknologi for å identifisere og kontrollere ting snarere enn teknologi for å identifisere og kontrollere mennesker