1 / 30

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter. Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013. Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1 . generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2 . generasjon «Plusstrær»

milos
Download Presentation

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog oglandskap Heiai Grong, 11/4-2013

  2. Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1. generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2. generasjon «Plusstrær» Testet 2.generasjon 3. generasjon «Plusstrær» Testet 3.generasjon ……. Evaluering Genetiske tynninger Avkomforsøk Utvalg Frøplantasje / klonarkiv Kontrollerte kryssn Åpen pollingering Blomstring og frøproduksjon Planting / såing Produksjonsskog Utvalg av plusstrær

  3. Etableringavfrøplantasje med poding Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag

  4. Skogfrøverkets strategiske plan for planteforedling i Norge 2010 - 2040 • Definere målene for foredlingen • I nært samspill med forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter • Primære treslag: Gran og fjelledelgran • Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene: • bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn • gi granskoger med høyt opptak av CO2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer • bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran

  5. Skognæringensvalg for de nyefrøplantasjene • Økt vekst • Økt vekst; kontrollere kvalitet • “Relativ” densitet og kvistdiameter holdes uendret • Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret • Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og kvistdiameter gjennom tetthet • Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper holdes uendret • Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier • Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik som i dag m.h.t. kvalitet • Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret • Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling • Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål

  6. Foredlingsgevinst = økning av boniteten

  7. Foredling tar tid – men vi starter ikke på år 0 • Foredlingen startet med plusstre-utvalg på 1960-tallet • De første avkomforsøkene anlagt 1975-1980 • Testing over 20-30 år gir mye kunnskap om materialene • Volumproduksjon • Virkeskvalitet • Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet • Gevinst verdiskaping > Gevinst m3 • Kortere omløpstid eller…. • Større dimensjoner ved avvirkning • Gevinst = heving av bonitet • Gevinst = økt CO2-binding

  8. Hva med skogskjøtselen med foredlet materiale? • + 1 bonitetsklasse i produksjon på enkeltrenivå • + 1 bonitetsklasse i plantetall??

  9. Tidligere tiders utvalg (eksempel fra Svenneby frøplantasje) Kvistdiameter Densitet

  10. Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for høyere kvalitet? Hvordan skal vi utnytte den genetiske ressursen best mulig? I dag er utvalget intermediært

  11. Hvilke plantetall?

  12. Bruk av foredlet frø i Trøndelag • Undesløs frøplantasje (Gjøvik) • 2011: 500 000 planter/år = 11 % av total • K1-3, L1-2, M1, N1-2, Ji2-3 • Lyngdal frøplantasje avd. Epledal (Lyngdal) • Svært lite brukt i Trøndelag nå • K1-3, L1-2, M1, N1-2, O1, P1, Q1, R1

  13. Erfaringer med Undesløs • De første Undesløsplantene ble satt ut i 2008 • Frøsanking i 2006: Svært varm frømodning gir «ettereffekter». Senere vekststart om våren og sen vekstavslutning om høsten. • Ingen rapporter om omfattende skader • Snutebiller og ugress – ikke foredlingsspesifikt • Avkomforsøk plantet på fire lokaliteter i 2009 • God overlevelse • Ingen frostskader så langt • Proveniensforsøk plantet i 2011 • Tre lokaliteter: Midtre-Gauldal, Stjørdal, Grane • Vil gi oss en bedre pekepinn på om bruken kan utvides geografisk • Vil få mye bedre kunnskap om klimatilpassing fra forsøkene innen 2-3 år • Undesløs består av et utvalg av Lyngdal materialene

  14. Erfaringer med Lyngdal • Gode undersøkelser fra mange forsøk • Ettereffekter fra frøproduksjonen på 58oN • Senere vekststart og –avslutning vs. bestandsfrø • Anbefalt brukt på arealer som ikke er frostutsatt (høst) • Plantefelt i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl. 2006a) • 111 felt med Lyngdal og bestandsfrø • Høyere tretall på flater med bestandsfrø, men lik overlevelse der dette kunne testes • Lik utvikling mhp vitalitet, skader og feil • Forsøk i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl 2006b) • Lik overlevelse • Lik eller mindre frekvens av skader og feil vs. bestandsfrø • 10 – 30 % bedre høydevekst etter 10-12 år

  15. Forsøk med Lyngdal (Erik.) i Stjørdalmålt i 2011, 30 år etter utplanting Plantetall 250, overlevelse 91 % Areal: 10 da Middelhøyde 30 år: 8,4 m Middeltrevolum 30 år: 40 liter Stående volum: 9 m3/da Observert H40 bonitet: G20 (G14 - G26) (Bærlyng, blåbær, lågurt) Klassisk forsøk med en plante fra hver sort i hvert gjentak Sorter: Familier fra Lyngdal Erikstad Kontroller fra K1-K3 Foto: H.C. Brede

  16. Frøplantasjegevinst for Lyngdal brukt i TrøndelagMålt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 – 15 %

  17. Hva består den svært høye observerte frøplantasjegevinsten i Trøndelag av?

  18. First observations of environmental modification of phenology A region where phenology is important for survival Bjørnstad (1981) Lyngdalfrøplantasje

  19. Long lasting changes in growth rhythm- leader elongation at age 15

  20. Dekning fra frøplantasjer • Frøplantasjeproduksjon: 0.2 kg/da/år • Undesløs 60 da = 12 kg/år • J, K, L, N i høydelag 1-2 • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.3 • Lyngdal avd. Epledal 75 da: 15 kg/år • J, K, L, M, N, O, P, Q, R i høydelag 1-2 • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.4

  21. Nye frøplantasjer for Trøndelag og Helgeland • Testede materialer • Lyngdal og Undesløs • 1998 innsamlingen • 150 da, (40 – 60 x 3) • Godt klimaområde • Tørt • Varmt • Lite hegg • www.skogfroverket.no Klimasoner jfr. hagebruk

  22. Takk!

  23. Klimatilpassing, investering og risiko • Også «optimalt» tilpassede foryngelsesmaterialer kan bli skadet eller drept

  24. Tynning og utvalgseffekt • Densitet, kvistdiameter og ungdomsvedandel kontrolleres direkte gjennom tetthet • Størst effekt på kvist • Minst på ungdomsvedandel • Hva blir stående igjen etter tynning? • Lavtynning – grøvre kvist og lavere densitet på gjenstående • Høytynning – finere kvist og høyere densitet på gjenstående • Hva om vi ikke skal tynne? • Valgmuligheter og risiko

  25. Beregna frøbehov (H. Kvaalen) • Frøbehov i kg/år

More Related