Betydningen av Foreldrestøtte

1. Betydningen av Foreldrestøtte Fokus på «De glemte årene» Frode Jøsang Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet Porsholen skole 6/3-2014

2. Høy generell kvalitet på skolen Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole Å skape en prestasjonskultur der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling. Innflytelse : At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas. Informativt samarbeid ( åpenhet begge veier) Dialog Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål.

3. Hjem- skolesamarbeid • Klar sammenheng mellom hvor godt en elev klarer seg på skolen ( både faglig og sosialt) og hvor godt foreldrene opplever samarbeidet med skole. • ca 10 % av foreldrene opplever forholdet til lærer/skole som problematisk. • Klar sammenheng mellom lærers opplevelse av å ha kontroll i klasserommet og foreldrenes opplevelse av et positivt forhold mellom hjem og skole. • Klar sammenheng mellom familiens bakgrunn og hvor dypt samarbeid de opplever. • Klar sammenheng hvor godt foreldrene opplever samarbeidet og rektors rolle i personalet, kulturen i skolen for samarbeid og lærers personlige mestrings- og stressnivå. Lærere som har en tendens til å bli emosjonelle i møte med elever, har også en større tendens til enten å devaluere foreldre eller legge skyld på foreldre når det oppstår vansker i samarbeidet.

4. Hjem skole Elevundersøkelsen 2013 10,18 18,44

5. Barneskolen • 1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende. • 4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der elevene for første gang virkelig møter erfaringer knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og forventninger om å mestre.

6. 3 sentrale gap i Norsk skole • Sosial/sosialøkonomisk bakgrunn som forklaring på forskjell i skoleprestasjoner. • Mellom jenter og gutter. (utgjør 0.3-0.7 karakterpoeng) • Stort kompetansegap mellom de ”flinke” og ”svake” elevene.

7. Endringer på 2000-tallet • Fra 2003 til 2013 er betydningen av sosial bakgrunn halvert fra 13% til 7%. Likheten i Norsk skole er økt i stor grad. ( snitt i Europa er 15%) • Bråk i skolen er sterkt redusert fra 41% i 2003 til 29% i 2013. 18% færre rektorer som sier at deres skole er preget av bråk/uro. • 87% av elevene sier at de trives i norsk skole. Trivselen er økende. Snitt i Europa er 80%. ( Finland 67%) • Forekomst av mobbing er redusert .20% av rektorene mente i 2000 at deres skole hadde et mobbeproblem, 2012 mente 9% det samme. • MOBBET(elevundersøkelse 2013) 85,21 (Aldri) %10,28%(sjeldent) 1.85% ( 1 gang pr. mnd) 1.09% ( 1 gang pr uke) 1.57% (flere ganger pr uke) • Totalt 4.51% av elevene opplever seg mobbet. Klar nedgang fra tidligere.

8. Prestasjonsutviklingsløpet Barnetrinn Ungdomstrinn Elevene deles inn i 5 kompetansenivåer K1 K2 K3 K4 K5 Elevene deles inn i 3 kompetansenivåer K1 K2 K3 Grunnlaget for en elevs kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er over 80% sjanse for at en elev i 5-6 kl vil tilhøre samme kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet. Motivasjon, utholdenhet, målorientering, mestringsforventninger, relevans etc. grunnlegges tidlig.

9. Det er mødrene som står for størst sosial støtte i forhold til skole. Fedre Mødre 70-80% 15% like mye 5% • Leksehjelp • Fremmøtepåkonferanser-foreldremøter etc. • Kontakt med lærere/skole. • Deltakelse ( turer, oppvisninger etc) • Oppfølgingavskolerelaterte ting. Ref.Thomas Nordahl

10. Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53 Barn og ulikheter. Den viktigstefaktoreni barns utviklingoglæring ( suksesspåskolen) erkjærlighetogdelaktighetfrabeggeforeldrene.(uansettom de erskiltellerborsammen) Beggeforeldrenesstimuleringer 6 ganger viktigereenndetsomskjerpåskolen.Dersomvi klarer å fåalleforeldrenetil å stimulere sine barn like godt, såvildetteredusereforskjellenmellomelevenei en klasse med 30%. Størstbetydningharforeldrenesstimuleringmellom 3-7 årsalderen, i 16-års alderenovertarskolensom den viktigstfaktoren, men foreldreneerviktigeogsåidennealderen. ( Desforges 05) Barn trengerpositivpåvirkningogstimulansfrabeggeforeldreneiforholdtilskoleprestasjoner. Nårmordeltarfårdet en anneneffektennnår far deltar ,ognårbeggedeltarsåfårdet en anneneffektenn bare den eneeraktiv. (Winquist 1999) k

11. Foreldrestøtte 3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser: Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse Emosjonell støtte Skolefaglig støtte

12. Betydning av foreldrestøtte .27 .30 .25 Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjonertillæreren Sammenheng om eleven trives på skolen Ref. Hjemogskole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget2007 f

13. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Trekanten Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Hvordan vi forholder oss til problemer. Hvordan vi behandler våre venner. Grunnstemning ( positiv-negativ) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Ulikt fokus i ulike aldre Positiv regulering

14. Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv. Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

15. Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Kontroll 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Forsømmende/ Neglisjerende Ettergivende 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Fravær av kontroll

16. Foreldrerolle Autentiske foreldre Tydelige foreldre • Markerer seg • Sier klart fra • Positivt grensesettende • Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” • Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. • Påvirker positivt • Er viktige og betydningsfulle • Viser verdier og retning. • Etterlever og praktiserer selv.

17. Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering Regulering av emosjoner 4 temperamentstiler 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige Får lett venner 40% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Er tilbakeholdne i forhold til vennskap 4. Blandingsstil : Variabel 35%

18. Kvalitet for omsorg NB!!!Fortrolighet/åpenhet/ dialog RELATERING ( nærhet-kjærlighet) 4 1 3 2 STRUKTURERING ( forutsigbarhet-oppfølging) Aldersadekvat fokus

19. Reguleringsperspektivet • Regulering dreier seg som oftest om : • Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder. Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner. • Lekser ( når , hvor ) • Innetider • Mediabruk • Kosthold

20. Positiv regulering ( grønn farge) • Positive bekreftelser • Bruk av gyldne øyeblikk ( begrunne-forklare-utdype) • Alvorlig samtale-konfrontering • Klargjøring ( mulige konsekvenser) • Naturlige konsekvenser • Bortfall av privilegier • Utviklingskonsekvenser • Behovskonsekvenser • Straff

21. 3 viktige perspektiver i oppdragelse som har betydning for barns utvikling: NB!!!!!!!Kvaliten på tilknytning mellom foreldre og barn Grad av stimulering til autonomi Grad av positiv regulering

22. 1-4 klasse Årene for sosial kompetanse : • Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden) • Perspektivtaking. • Fleksibilitet. • Følelsesregulering. • Emosjonelt språk. Tilpasning Skoleprestasjoner Selvkontroll Vennskap

23. Sosial kompetanse • Selvkontroll (NB!!!! Vennskap-tilpasning- skoleprestasjoner) • Samarbeid ( NB!!! Lekekompetanse-fleksibilitet) • Empati (NB!! Vennskap) • Ansvarlighet • Selvhevdelse • Sosiale ferdigheter

24. Vennskap i et oppdragerperspektiv Svært viktig fra 1-4 klasse

25. Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Ref. Social Determinant ofHelath and WellBeingamong Young People , Currie et al 2012 Vennskap med de som de går i klasse sammen med. Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 8/38 100% 82% 81% 80% 77% 76% 75% 0% 11 år Jente 11 år Gutt 13 år Jente 13 år Gutt 15 år Jente 15 år gutt

26. Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever? Elevundersøkelsen 2013 8,7% 33906 elever

27. Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. • Fange opp emosjonell informasjon fra andre. • Speile seg i andre. • Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

28. Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap. Prososiale kriterier som er viktige for barn. Å kunne dele Å kunne hjelpe Å kunne trøste Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.

29. De glemte årene fra 4-7 kl • Sterk økning i sosial sammenligning • Sterk nedgang i generell skolemotivasjon fra og med 4.klasse. • Obs!!!! Gutter.( matte) • Fortrolighetens år. • Selvbildets år. Akademisk selvbilde formes mest i denne perioden.

30. Flow – teori og læringstrykk Mange hevder at både foreldre og lærere stiller for små krav til elevene, har utydelige forventninger og for mye ettergivenhet. Krav/Utfordringer Høye forventninger Lave forventninger (Ettergivenhet)-Lært hjelpeløshet) Støtte/muligheter/ hjelp Ref. Csikszentmihalyi.

31. Hva skaper trivsel for elever? Klar sammenheng mellom trivsel og læring ( ref. R.Haugen/Samdahl) Trivselen har økt de siste 5 årene i norsk skole og er helt på topp i Europeisk sammenheng. • Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen • Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte-mestring-forventninger) • Et godt forhold til læreren. • Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv. • Et positivt og inkluderende klima i klassen . • God foreldrestøtte.

32. Ref.Adler&Adler Læringsmiljø og spillteori Elite PRESTASJONER MAKT STATUS TILHØRIGHET Strebere SPILLET Stabile vennegrupper Søkende Marginale grupper Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

33. Kompetanse, skoleprestasjoner og foreldrestøtte.

34. Foreldre-engasjement • Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8% • Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3% • Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3% • Å spørre hva barnet har i lekser 90,4% • Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1% • Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6% • Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det som foregår på skolen 3,9% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

35. Generelle trekk ved hjem-skole samarbeidet • Delta på konferansetimer : 95,6% • Delta på foreldremøte ( klasse) 94,3% • Deltatt på arrangementer/dugnader 76,2% • Telefon kontakt 53,2% • Annen kontakt 33% • Samtale i hjemmet1,5% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007 Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

36. Hjelperforeldrene mine meg med lekserellerfaglige ting hjemme? Aldri I liten grad En del Mye 6% 15% 35% 43% 21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer? k

37. Betydningen av foreldrestøtte i lys av skoleprestasjoner

38. Foreldre som ressurs Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Mening Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Støtte Innflytelse Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring ( andre foreldre-lærere-familiemedlemmer etc) Ref.IngridBø (2002) -Begrepet :Indrevilkår for foreldreskap k

39. Hjemmets læreplan : Foreldrestøtte som påvirker skoleprestasjoner

40. Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson De 6 hovedstrategiene Alle har plikter for fellesskapet Vi har felles møtepunkter Vi gjør noe sammen Vi har felles rutiner/spilleregler Vi bekrefter det positive Vi følger med barna våre