1 / 35

Hva er/karakteriserer trening?

Hva er/karakteriserer trening?. En planlagt prosess med målsetninger Målet er å optimere, stabilisere, redusere sitt idrettslig ferdighetsnivå Det er fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdighetsområder. OLMU - et sveitsisk treningskonsept. Hva skjer biologisk når man trener?.

nanda
Download Presentation

Hva er/karakteriserer trening?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva er/karakteriserer trening? • En planlagt prosess med målsetninger • Målet er å optimere, stabilisere, redusere sitt idrettslig ferdighetsnivå • Det er fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdighetsområder

  2. OLMU - et sveitsisk treningskonsept

  3. Hva skjer biologisk når man trener? Forstyrrelse av den biologiske likevekt Treningsbelastning Restitusjon Høyere prestasjonsnivå Tilpasning

  4. Treningsprinsipper • Virkningsfull treningsbelastning • Progressiv økende belastning (jevn og abrupt) • Variasjon av treningsbelastningen • Optimalt forhold mellom belastning og restitusjon • Repetering og kontinuitet • Periodisering og trening i sykluser • Tilpasning til alder og individuelle forutsetninger • Økende spesialisering • Vekselvirkning til forskjellige treningselementer

  5. Superkompensasjon Prestasjonsnivå Treningsbelastninger Tid

  6. … og overtrening Prestasjonsnivå Treningsbelastninger Tid

  7. En annen form for superkompensasjon Prestasjonsnivå Treningsbelastninger Tid

  8. Restitusjon tar ikke like lang tid for alle funksjonssystemer Økning Funksjonelle reserver Tid Redusering

  9. Fysisk trening Utholdende styrke Spenst

  10. Strukturering av utholdenhet

  11. Aerob og anaerob energiforbruk i forskjellige løpsdisipliner

  12. Basis- og spesiell utholdenhet

  13. Kroppens energilagre

  14. Aerobe og anaerobe prosesser 1. Anaerob alaktazid prosess: Kreatinfosfat (KrP) + adenosindifosfat (ADP) Kreatin (Kr) + adenosintrifosfat (ATP, som er den minste energienheten) 2. Anaerob laktazid prosess: Glucose (glykogen) Laktat + ATP (energi) 3. Aerob prosess (med glykogen): Glucose + oksygen Karbondioxid, vann, ATP (energi) 4. Aerob prosess (med fettsyrer): Frie fettsyrer + oksygen Karbondioxid, vann, ATP (energi)

  15. Sammenheng mellom laktatnedbryting og nedløping Laktat Passiv restitusjon Aktiv restitusjon Belastning 0 20 40 60 Minutt

  16. Energiomsetning ved maksimal intensitet Energi per tidsenhet ATP + KrP Anaerob glykogennedbryting Aerob glykogennedbryting Aerob fettsyrenedbryting 10s 1 min 10 min 100 min Tid

  17. VO2maks • Bruttokriterium for den aerobe kapasiteten • VO2maks (l O2/min) = maks. hjerteslagvolumen * maks. puls * venøs/arteriøs oksygenforskjell • Dvs. det har betydning hvor stor hjertet er, hva makspulsen er og hvor mye av den gjennom pusting opptatte oksygenen kan brukes i muskelen.

  18. Absolutt VO2maks-verdi Forhold til kroppsvekt har ikke betydning Har større betydning i idretter, der kroppsvekten ikke må bæres fullstendig (f.e. Roing, sykling, svømming, langrenn) Relativ VO2maks-verdi Oksygenopptak settes i forhold til kroppsvekten Har større betydning i idretter, der kroppsvekten må bæres fullstendig (f.e. Løping, orientering) Relative og absolutte VO2maks-verdier

  19. Vanlige rel. VO2maks-verdier i forskjellige idretter på toppidrettsnivå (ml O2/min/kg)

  20. Aerob og anaerob terskelogAerob-anaerob overgang Laktat (mmol/l) 6 Anaerob terskel 4 Aerob-anaerob overgang 2 Aerob terskel Intensitet f.e. Hastighet (m/s)

  21. Muskelfasertyper

  22. Det vegetative nervesystemet

  23. Varmeregulering og elektrolyt- og vannhusholdning • Kroppstemperaturen kjøles ved fysisk aktivitet gjennom svett • Store vanntap fører til dårligere prestasjoner • Varme må transporteres til huden ved hjelp av forsterket hjerte- og lungearbeid • Elektrolyter (mineraler), som mistes gjennom svett, fører til at energetiske reaksjoner ikke fungerer som de skal

  24. Langtidsutholdenhet I (10-35 min) • Typisk forhold aerob/anaerob 70:30 • Høyt maksimalt oksygenopptak (brukes 90-95%) • Høy anaerob terskel • Aerob glykogenforbruk • Laktattoleranse • Laktateliminering • Størrelse av gykogenlagre

  25. Langtidsutholdenhet II (35-90 min) • Typisk forhold aerob/anaerob 80:20 til 90:10 • Høy anaerob terskel • Høyt maksimalt oksygenopptak • Størrelse glykogenlagre • Aerob glykogenforbruk • Høy fettforbrenningsandel • Vann- og elektrolyttap (ved høye temperaturer)

  26. Hva tilhører orientering? • Langtidsutholdenhet I : Kortdistanse • Langtidsutholdenhet II : Stafett- og klassisk distanse • Langtidsutholdenhet III : Klassisk- og langdistanse

  27. Intensitetsområder

  28. Treningsmetoder

  29. (Extensiv) Langkjøring • Trenes med svært lav, lav eller moderat intensitet • Varer 20 min til flere timer • Laktatkonsentrasjon ca. 2 mmol • Økonomisering av hjerte- og lungefunksjonen • Forbedring av aerobe prosesser, både glykogen- og fettforbrenning (>90 min) • Stabilisering og økonomisering av bevegelsesmønsteret • Forkortning av restitusjonstiden (20-40 min)

  30. (Intensiv) Hurtig Langkjøring • Trenes med moderat, eller høy intensitet • Varer i 20 min til ca. 2,5 t • Laktatkonsentrasjon 2 til 5 mmol • Utvikling av hjerte- og lungefunksjonen • Høyt glykogenforbruk fører til større glykogenlagre • Heving av VO2maks • Heving av den anaerobe terskelen

  31. Variabel langkjøring • Planlagt veksel mellom lav, moderat og høy intensitet • Varer 30 min til 2,5 t • Laktatkonsentrasjon 1,5 til 4 mmol • Forbedret veksel mellom rent aerob og aerob-anaerob energiomsetning • Forbedret laktateliminering • Utvikling av evnen til å tilpasse seg forandrete bevegelsesmønster

  32. Fartslek • Spesiell form for variabel langkjøring med lignende effekt • Veksel i intensitet er ikke planlagt, men spontant (eller bestemmes av terrenget)

  33. Extensiv Intervallmetode • Trenes med høy intensitet som tilsvarer den anaerobe terskelen (i arbeidsperiodene) • Varer 3-15 min (per drag); pauser til puls under 120 spm eller maks. 3 min • 6-10 repetisjoner • Laktatkonsentrasjon ca. 4 mmol • Heving av VO2maks • Forsterket trening av de anaerobe prosessene • Heving av den anaerobe terskelen • Forbedret laktateliminering

  34. Intensiv intervallmetode • Trenes med svært høy intensitet, som ligger høyere enn den anaerobe terskelen (i arbeidsperiodene) • Varer i 3-8 min; pausene til puls under 100 spm eller >5 min opptil dobbelt dragslengde • Laktatkonsentrasjon 6-8 mmol • Stor mobilisering av anaerobe prosesser • Forbedret laktateliminering • Konkurranse spesifikk treningsmetode

  35. Konkurranse- og kontrollmetode • Trenes med konkurranseintensitet • Konkurransedistanse, underdistanse (-10 til 25%), overdistanse (+10 til 25%) eller oppdelt konkurransedistanse (med minipauser) • Gjennomkjøring og utvikling av alle konkurranse relevante funksjonssystemer • Gjennomkjøring av både kondisjonelle, koordinative, bevegelsestekniske, psykiske og taktiske faktorer

More Related