Makt og maktesløshet

1. Makt og maktesløshet

2. Webers byråkrati • Max Weber – tysk sosiolog 1986-1920 • Vitenskap som undersøkte den nye tida • Vestens rasjonalitet • Økonomi, forvaltning • Makt og byråkrati • Legitim makt, stedersamfunn • Kultur og religion som bærende

3. Herredømmets historie • Patriarkiet – tradisjonelle maktstrukturer Lojalitet til hersker, føydalisme f.eks • Karismatiske bevegelser – fra forkynnelse og frisk stil til dogmer ved rutiner (relgion) • Byråkratiet og demokrati Rasjonalitet og lover, avfortryllelse

4. Webers legitimitet • Mulighet til å øve makt og innflytelse har med ulik legitimitet å gjøre -tradisjonell (f.eks religiøst, nasjonalt) -karismatisk (sterk leder skikkelse f.eks) -verdirasjonell (tro på verdier som styrende) -målrasjonell - lover regler, overenskomster I barnehager bruker vi ofte kombinasjoner.

5. Legitimitet gir makt • Byråkratiet er det målrasjonelles redskap • Kontinuitet, presidens, regler • Hierarkisk modell med ulike kompetanser • Posisjonene får man pga kompetanse • Man er det man jobber i byråkratiet • Byråkratiet åpner for forfremmelse • Man eier ikke noe i byråkratiet • Byråkraten er underkastet disiplin og kontroll

6. Idealtypiske handlinger • Tradisjonelle – slik har vi alltid gjort det her • Affektive- følelses baserte • Verdirasjonelle – verdi valg for handlinger • Målrasjonelle- handlinger for å oppnå mål I barnehager bruker vi ofte kombinasjoner. Hva har dette med makt å gjøre? Kunnskap om handlingstyper/monopolisering av handligstyper

7. Jernbur • Paradokse er at fremtidssamfunnet Weber trodde på (sosialist) fordret byråkrati som redskap. • Jernbur av varer og forordninger hvor mennskeligheten ikke har plass • Weber er deprimert og bekymret.

8. Sosiologisk handlingsteori Moderne Postmoderne Symbolsk interaksjonisme bytteteori Konflikt konsensus/funksjonalisme/integrasjon

9. Engels og Marx- grunnlagsteori om modernitet Weber – klassiker om legitimiet Bourdieu- skult makt (habitus og kapitalformer) Foucault- maktutøvelse Baumann-modernitet og Holocaust, makteløshet Sentrale maktteoretikere

10. Foucault • Diskurs er ikke det samme som diskusjon • Diskursanalyse- hvem definerer makten i faglig organiserte ordveksling. Diskusjon og makt innen for institusjoner- habitus og doxateori. • Habitus • Doxa og hetrodoxa Doxa Hetrodoxa

11. Diskursteori • Å definere diskursen er å definere virkeligheten. • Medias rolle som diskurslevrandør • Skole og universitet som leverandør Eks. Barn og uteaktivitet, barn og religion, barn og frihet

12. Overvåking og straff • Disiplineringsteori • Galehus, sykehus, militære og skole • Å disiplinere kroppene • Å disiplinere hjerne og hjerte • Panopticom • (referanse til Deleuze)

14. Hva straffes: tidsforsømmelser Væremåte Kroppens avvik Uoppmerksomhet Manglede ferdighet Glemt lekse Hvordan straffes Kulde Likegydlighet Krenkelse Gjenta neste dag Ligge på kne med foldede hender. Straff – ydmykelse-korreksjon

16. Seksualitetens historie - • Samfunnet har ikke kontroll på seksualitet • Ars erotica (Kjærlighetskunst) • Scientia sexualis (sanhet om kjønnet- makt og viten) • Før Freud- bekjennelse av synder • Fra kontrollerende kirke til terapeut • Det moderne disiplinerer seksualiteten gjennom bekjennelser, terapeuter

17. Sammendrag • Byråkrati og øvrighet ønsker å beleire våre liv, gjennom skole og institusjoner. Her er diskursen bestemt gjennom makt. • Overvåking og disiplinerende tiltak er en del av barndommen – men barnehagen har et eget frihetlig preg. • Webers sosialdemokratiske byråkrati møtes av de-strukturalist sosialist Foucault

18. Oppgaveskriving • Innledning, her skal det stå hva du skal foreta i oppgaven. Skriv den til sist. • Del hoveddelen av oppgaven inn i punkt. Bruk overskrifter aktivt. Definer begreper første gang du bruker de. (sosialisering, barndom). Sjekk at du har svart på oppgaven. • Konklusjon, si hva du har gjort, ingen ting nytt. Ikke referanser. Egne meninger evn.

19. refereanser • Vi vet ikke så mye om hvordan det var å være barn før 1850, fordi vi har dårlige kilder (Cunningham 1995). • Å være en god mor kan godt diskuteres ”godt moderskap er en moderniseringens oppfinnelse” (Shorter i Cunningham 1995 s.35) Cunningham, Hugh. 1995, Barn og barndom, Oslo, Ad Notam Gyldendal

20. innholdsfortegnelse • Bruk stilverktøyet til å lage overskrifter • Stå der du vil at innholdsfortegnelsen skal være, gå på sett inn- referanse-velg fanen innholdsfortegnelse- si ok. • For å oppdatere innholdfortegnelse, marker innholdfortegnelsen og gjør det samme om igjen. • Husk sidetall før du leverer. (sett inn- sidetall)