170 likes | 664 Views
”To syn på dominans”: Makt og motmakt. Attacs Motmakt-konferanse, 29. mars 2003 Fredrik Engelstad Makt- og demokratiutredningen. Fire syn på dominans. Dominans gjennom: Eierforhold Marx Fragmentering Sartre Overlegenhet og skam Bourdieu Kulturelt lederskap Gramsci .
E N D
”To syn på dominans”:Makt og motmakt Attacs Motmakt-konferanse, 29. mars 2003 Fredrik Engelstad Makt- og demokratiutredningen
Fire syn på dominans Dominans gjennom: • Eierforhold Marx • Fragmentering Sartre • Overlegenhet og skam Bourdieu • Kulturelt lederskap Gramsci
Dominans gjennom eierforhold • De underordnedes avhengighet • og tingenes egentyngde • Prosessen går sitt eget løp: Sentralisering og konsentrasjon • Motmakt Kapitalismens selvundergraving
Dominans og fragmentering • Institusjonelle mønstre hviler på sterke innslag av avmakt • Oppflising: vanskelig å tre i kontakt, både innenfor og utenfra • Motmakt kollektiv handling (men den varer kort)
Dominans og skam • Kulturell overlegenhet: Språk, koder, definisjonsmakt • Underlegenhetsfølelse og skam holder protest tilbake • Motmakt identitetsbygging
Dominans og kulturelt lederskap • Oppslutning på grunnlag av legitimitet • Motmakt motkultur, alternativt lederskap • Offentlighet / motoffentlighet • ”Leiroffentlighet” • Alternativ, avgrenset motoffentlighet?
Hvor heldekkende er teoriene? • Intern endring. - Er den determinert? • Hindringer for samhandling. Er de uoverstigelige? • Skam. Kan selvtillit reduseres til sosial posisjon? • Kulturelt lederskap. Kan kulturuttrykk kontrolleres?
Dominans – et endringsrettet syn • Flere mekanismer støtter hverandre – og motvirker hverandre • Tunge, men ustabile ordninger • Intern og ekstern endring av institusjoner • Offentligheten som ”kommunikasjonsnettverk
Fra avmakt til motmakt? • ”Puste friere” • Skape egne frirom • Sette grenser for krav (”Arbeiderkollektivet”) • Identitetsbygging • Kunnskapsutvikling
Offentligheten som ”kommunikasjonsnettverk” • Symbolmakten i gjentakelsen. Men den er langt fra fullkommen • (Mot)makt uten kommunikasjon? • Iscenesette Demonstrere Argumentere
Ulvemakt som overmakt Unge jegere • Forsvarer egen livsform, mot urbanisme • I knipetang mellom ulv og byråkrater • Manglende evne til å nå offentligheten • Forskansning
”Gutta” mot "systemet” Miljøaktivister Byråkrater Forskere Rikspolitikere Mediene Ulvemakt som overmakt
Motmakt! Eksemplet Natur og Ungdom: • Forskning som legitimering • Generell skolering • Allmenne, ikke lokale problemer • Sympati hos flertallet • Sivil ulydighet får mer akseptable former • Betydningen av internasjonale konvensjoner • Mange arenaer å føre kampen på
Former for motmakt • Øve press ved markering • Advarsler, trusler • Delegitimering • Bryte normer • Binde parter
Mål for motmakt Begrenset mål Bredspektret mål ”Nei til ned-legging av fødestua” Hindre endring Natur og Ungdom Kvinne-bevegelsen Attac Sette dagsorden Lokalpolitisk rådslagning
Sette dagsorden for langsiktig endring Overvinne fire kilder til dominans: • Gripe inn overfor tyngden av etablerte avhengigheter • Overvinne fragmentering • Bygge selvtillit • Lederskap med synlige målsetttinger
Inn i varmen? Der truer: Kooptering Innplassering Overtakelse Fri og ubundet? Da truer: Marginalisering Utmattelse Tilstedeværelse i den senmoderne offentligheten