Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet?

1. Nettverk for implementering av barnekonvensjonen i kommunene, Bodø 22 – 23 januar 2013 Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet?

2. Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV • Bedre levekårene for vanskeligstilte • Bidra til sosial og økonomisk trygghet • Den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • Fremme overgang til arbeid • Fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud • Bidra til likeverd og likestilling • Forebygge sosiale problemer

3. Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV • Lov 2009-12-18 nr 131 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL • Trådte i kraft 1.1.2010 • Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen) • Hovednummer 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV – Rundskriv – Rettskildene Utarbeidet 22.06.2012, Arbeids- og velferdsdirektoratet

4. Barnekonvensjonens artikler 26 og 27 • SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. • LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.

5. Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV - § 18 – Stønad til livsopphold • Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til barnas behov i alle vurderinger som foretas. • Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelig skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. • Utgifter til barn og unge skal være en del av livsoppholdet.

6. Barnekonvensjonens artikkel 12 • Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. • STL § 42 – Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. • Hvis barn er berørt, skal deres behov og synspunkter fremmes gjennom foreldre eller foresatte • Tilrettelegge for medvirkning, f eks oppsøkende virksomhet når det gjelder vanskeligstilt ungdom • Barn skal aldri brukes i stedet for tolk

7. Dagens situasjon – Erfaringer fra tilsyn med sosialtjenestens barneperspektiv • Statens helsetilsyn har i 2012 gjennomført landsomfattende tilsyn med økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar. • I omkring 2/3 av de undersøkte NAV-kontorene er det funnet avvik. • Eksempel på avvik: Sikrer ikke at barn sine behov blir forsvarlig kartlagt i saker som gjelder økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn. • Underkant av ¼ av NAV-kontorene har fått merknader. • Eksempel på merknad: Innføre skriftlige rutiner/beskrivelse av lovkrav i forhold til kartlegging for å redusere risiko i forhold til etablert praksis.

8. Barnefamilier som mottar sosialhjelp • Omkring 56 000 barn i hushold som mottok sosialhjelp i 2010 • Omkring 25 000 barn med foreldre som mottok langvarig økonomisk stønad i seks måneder eller mer i løpet av året • ¼ av sosialhjelpsmottakere forsørger barn under 18 år i 2011. Av disse: - Nær halvparten forsørget et barn - Litt mer enn ¼ forsørget to barn

9. Barnefattigdom i Norge • EUs mål: I underkant av 8 prosent av barna opplevde vedvarende lavinntekt i 2008-2010 – tilsvarer 74 300 barn • OECDs mål: 5 prosent av barna opplevde vedvarende lavinntekt 2008-2010 – tilsvarer 47 400 barn • Innvandrerbarn er overrepresentert: Fire av ti barn med lavinntekt har innvandrerbakgrunn - Blant annet de med bakgrunn fra Somalia, Irak, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia • Andre utsatte: Barn med en forsørger, i barnerike familier, forsørgere utenfor arbeidslivet • Økning i en tiårsperiode, men stabilt de siste årene • Fattigdom går i arv • Problemer som fører til sosialhjelpsmottak går i arv

10. Utfordringer • Barneperspektivet i NAV – Hindre reproduksjon av fattigdom – Sosialtjenesteloven • Forebygging – Hindre sosiale problemer i samarbeid med andre • Mange mangler fullført videregående opplæring – få yrker som ikke krever videregående opplæring • Integrering – Lav yrkesdeltakelse særlig blant kvinner – ytelser vs arbeidsinntekt overfor barnerike familier – Har vi gode nok virkemidler? • Sosiale tjenester og inntektssikring dersom en ikke kan jobbe

11. Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle og oppgaver • Arbeider mye gjennom Fylkesmannen • Tilsyn bidrar til å avdekke forhold • Opplæring av NAV-kontorene i rundskrivet • Tilskudd til NAV-kontorene for å bidra til å forebygge og bekjempe fattigdom i barnefamilier og boligsosialt arbeid - primært bidrag til sosial inkludering og oppfølging av vanskeligstilte • Satsinger rettet mot ungdom - Ny GIV, utviklingsarbeider rettet mot NAV-kontorenes satsing på ungdom, Ungdom i svevet, fokus på psykisk helse og minoriteter – direktoratene koordinerer seg

12. Forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier • Styrke forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge • Utvikle tjenestene og sikre barneperspektivet i tjenesten • Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier ved bruk av hele NAVs virkemiddelapparat • Utvikle samarbeidsstrukturer og rutiner for samhandling med det øvrige tjenesteapparatet • Særlig fokus på innvandrerfamilier og ungdom mellom 15-25 år som er utenfor skole og arbeid • Sikre barns ferie- og aktivitetstilbud som en integrert del av en helhetlig oppfølging • Utvikling av kommunale handlingsplaner for utsatte barn og ungdom – Sjumilssteget en viktig del av dette arbeidet

13. En trygg og god bosituasjon er en viktig forutsetning for å sikre barns oppvekst, jf STL § 15 Viktige elementer i det boligsosiale (tilskudds)arbeidet: • redusere bruken av midlertidige botilbud –  Spesielt viktig ifht barnefamilier og ungdom • legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt – Spesielt viktig ifht barnefamilier og ungdom • tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen  - De fleste tiltak retter seg mot personer over 18 år, men noen har med ungdom ned til 15 år. Viktig : • En helhetlig kommunal boligpolitikk • Gode kartlegginger og analyser • Fokus på arbeid og aktivitet (for å sikre varige botilbud) • Forhindre utkastelser, utkastelser spesielt traumatisk for barnefamilier/barn og unge • Tett individuell oppfølging – mange parallelle prosesser. Individuell plan og vedtak på tjenestene

14. Midlertidig bolig, STL § 27 • Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. • Kun unntaksvis til barnefamilier og ungdom • Ikke være stigmatiserende • Ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre • Mulighet til å gjøre lekser uforstyrret • Når benyttes skal NAV-kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud • 207 husstander med barn i midlertidig bolig i 2011 • 2009: 133 og 2010: 147 • 33 husstander med opphold i mer enn 3 måneder i 2011 • 2009: 31 og 2010: 30