LØNNSOMHET LUFT/LUFT VARMEPUMPE

1. LØNNSOMHETLUFT/LUFT VARMEPUMPE VER 1.0 190412 HL/MS

2. AGENDA • Energibruk og priser • Klima • Valg av riktig modell • Plassering og planløsning • Varierende varmebehov • Besparelsestall og regneeksempel • Totaløkonomi

3. ENERGIBRUK I EN EKSISTERENDE BOLIG Varmtvann ca 15-20% Øvrig ca 20% Oppvarming ca. 55-60% -Sparepotensialet er størst for oppvarming!

4. ENERGIBRUK I ULIKE BOLIGTYPER • Elektrisk oppvarming er den klart mest vanlige energikilden • Her er besparelses-potensialet størst Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

5. ENERGIBRUK TREND Trenden for energibruk er nedadgående: -økte energipriser -rehabilitering av boliger -energieffektiviseringstiltak -nye byggekrav TEK 10 Fossilt brensel reduseres kraftig Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

6. ENERGIPRISER TREND Energiprisene øker for alle energikilder Strømprisen har økt dramatisk siden 1980-tallet Det er grunn til å forvente «europeisk nivå» på energipriser i framtiden Økte energipriser gjør installasjon av varmepumpe enda mer lønnsomt Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

7. ENERGIKILDER PRIS PR KWH Kilde: ENOVA 2011

8. MYTER OM VARMEPUMPER

9. VARMEPUMPER I NORSK KLIMA • Norsk klima er meget godt egnet for varmepumper med relativt milde vintre og lang fyringssesong • Stort boligareal og energibehov pr. innbygger • Vi har tilgang på fornybar elektrisk vannkraft til å drive varmepumpene • Varmepumper reduserer behovet for importert og mer forurensende kraft (kull, gass, olje, atomkraft)

10. KLIMASONER • Det er store klimatiske variasjoner i Norge • I milde klimasoner vil varmepumpen dekke det aller meste av energibehovet • I kalde klimasoner vil varmepumpen ikke gi nok varme i de kaldeste periodene og det vil være behov for tilleggsvarme

11. ÅRSMIDDELTEMPERATURER

12. KLIMADATA DUT: laveste middeltemperatur over 3 døgn for perioden 1961–1990

13. HVOR KALDT ER DET EGENTLIG? • Fyringssesongen starter ved ca.10-12 grader utetemperatur • Det er svært sjelden at utetemperaturen faller lavere enn -20 °C over lengre tid • Energibehovet på de få kaldeste dagene i året utgjør en liten den av det totale energibehovet • Men effektbehovet er stort på de kaldeste dagene!

14. HVILKEN MODELL SKAL DU VELGE? • Hva er viktigst å vektlegge? • Veggmodell, gulvmodell eller minikassett eller flere innedeler? • Høy effektfaktor eller høy varmeeffekt? • Lav pris? • Filterfunksjon/luftrensing?

15. FORDELER MED Å VELGE STOR NOK VP • Velg en stor nok varmepumpe • Dekker mer av varmebehovet på de kaldeste dagene • Mindre behov for tilleggsvarme • Økt energibesparelse (høy COP ved lav belastning) • Minimerer lydnivå på både inne- og utedel • En korrekt dimensjonert varmepumpe bidrar til økt lønnsomhet • Det er viktig å avdekke kundens behov og forventning • Ved underdimensjonering må kunden forvente mer bruk av tilleggsvarme

16. PLANLØSNING OG PLASSERING • Planløsning:-åpen planløsning mest gunstig, mindre bruk av andre varmekilder • Plassering:-hvor godt kommer varmen fra varmepumpen ut i alle deler av huset som trenger varme? • Varmepumpen bør plasseres i oppholdsrom, hvor energibehovet er størst og man ønsker en stabil romtemperatur.

17. HVOR MYE ENERGI KLARER VP Å DEKKE? • Energidekningsgrad: • hvor stor andel av det totale energibehovet til oppvarming som dekkes av varmepumpen, normalt mellom 60 - 80% for luft/luft VP. • Flere faktorer spiller inn: • Boligens energibehov (størrelse og isolasjonsgrad) • Varmepumpens maksimale varmekapasitet: • høy varmeeffekt ved lave utetemperaturer viktig • Klimasone: • milde vintre gir normalt høyere energidekning

18. VARIERENDE EFFEKTBEHOVGJENNOM FYRINGSSESONGEN Varmepumpen kan gi for lite varme de aller kaldeste dagene og det må eventuelt tilleggsfyres med andre energikilder Fra VP-håndboka

19. ORD OG UTTRYKK • Effektfaktor / COP • Momentanverdi: avgitt varmeeffekt delt på tilført elektrisk effekt • 6 kW varmeeffekt delt på 2 kW tilført elektrisk effekt = COP 3 • Synker med fallende utetemperatur • Øker med lavere belastning • Varmeeffekt • Hvor mye varme anlegget avgir [Watt] • Synker med fallende utetemperatur (luftbasert varmeopptak) • Årsvarmefaktor • Gjennomsnittlig effektfaktor i hele fyringssesongen • Avhenger av type varmepumpe, valgt modell, isolering, areal, klima, med mer. • Ligger typisk mellom 2,5 – 3,0 • Tilleggsvarme • Ekstra energi som er nødvendig for å holde boligen varm på de kaldeste dagene: strøm, vedfyring, osv.

20. BESPARELSER - ENOVA

21. REGNEEKSEMPLER Tilbakebetalingstid er normalt kortere enn garantitiden for privatkunde!

22. BESPARELSER IFØLGE SP* i Sverige-SP er ledende på testing av varmepumper i Norden SP tester varmepumper ved forskjellige utetemperaturer og belastninger. Det beregnes årlig energibesparelse sammenlignet med elektrisk oppvarming for tre klimasoner, samt godt og dårlig isolert bolig. Årsvarmefaktor ligger mellom 2,0 og 4,0 for den samme varmepumpen. NB! SP forutsetter at varmepumpen dekker hele varmebehovet. Dette betyr at beregnet besparelse blir høyre enn den faktiske besparelsen. Kyst Innland *SP - SvenskaProvningsinstitutet /Sveriges TekniskaForskningsinstitut

23. ØKENDE KOMFORTKRAV • Folk varmer opp en større del av sitt hus med varmepumpe enn før varmepumpe: • økt komfort som medfører økt energiforbruk • Det holdes jevnere/høyere temperatur over hele døgnet: • medfører økt energiforbruk • Det fyres mindre med ved / andre energikilder benyttes mindre • økt forbruk av strøm • Manglende ettersyn og vedlikehold • tette luftfilter og støv på varmevekslere gir lavere varmeeffekt og dårligere COP. Konklusjon: service er viktig!

24. ØKONOMI • Årlig spart beløp typisk mellom:4 000 - 8 000 kr(strømpris på 1 kr. pr. kWh) • Tilbakebetalingstid normalt fra:3-5 år • Forventet levetid:12-15 år • Netto spart beløp gjennom anleggets levetid:40 000 - 60 000 kr(investeringskostnad er trukket fra)

25. VP-KUNDER ER VELDIG FORNØYDE