Kommunikasjons-teknologi i målepunktet

1. Kommunikasjons-teknologi i målepunktet Erfaringer fra Telenor Cinclus Jan Berntzen Energy Solutions Architect Tieto, Jan.berntzen@tieto.com

2. Min bakgrunn og motivasjon • 10+ års erfaring med store AMR-prosjekter i Norge og Sverige (Intelli, Telenor Cinclus, Tieto) • Produkter, tjenester, konsepter og løsninger for ulike markeder • Nåværende jobb: Utility ekspert i Tieto • Motivasjon: • Dele erfaringer med ulike bærerteknologier • Skape forståelse for behovet for (og nytten av) standardisering • Spenne opp et mulighetsrom for fremtiden og presentere et disruptivtscenarie

3. Teknisk Ukeblad 11.06.2010 Bredbånd til alle vil koste flesk Det kan koste flere hundre millioner å gi den siste halve prosenten av landets innbyggere bredbånd.

4. Riktig teknologi til rett behov Egnethet Bredbånd? To-leder Radio Mesh RF LV PLC GPRS (P2P) MV PLC Målerrom Blokk Rekkehus Enebolig/forsted Enebolig/grisgrendt Avstand

5. Vurdering av ulike teknologier

6. Radio – Ja, til sitt bruk • Krav til radioplanlegging • Varierende dekning over tid • Behov for antenner (interne/eksterne) • Kommunikasjon stoppes/dempes av fysiske hindringer (vegger, metallskap, etc) • Mesh-funksjonalitet øker ytelsen betydelig • Standardisert til en viss grad

7. GPRS/3G – Bra, men dyrt Krav til radioplanlegging Varierende dekning over tid Behov for antenner (interne/eksterne) Levetid 2G/3G/4G Lite spillerom hvis man ikke har dekning Høye kostnader Fleksibilitet, egnet for klattvis utbygging Standardisert på kommunikasjonsnivå

8. Antenner - eksempler

9. PLC – Greit kompromiss • Avhengighet til topologi på strømnettet • Tradisjonell nettplanlegging må ta hensyn til at dette også er en kommunikasjonsinfrastruktur • Utsatt for støy • God penetrasjon inn i sikringsskap • Proprietært og AMR-spesifikt • Skiller mellom • LV PLC (fungerer innenfor nettstasjon) • MV PLC (monteres på høyere nivå i nettet)

10. Teknologiuavhengige faktorer Skalerbarhet og ytelse i alle ledd Kompetanse Planlegging Installasjon i målepunktet Standardisering Driftsrutiner Montørkapasitet, installasjonsverktøy, terminalsoftware, front end, integrasjon, etc Verdikjeder og bransje, IT, kommunikasjon, målerteknologier, standarder, logistikk, drift, etc Logistikk, utrulling, drift, livssyklus Kvalitet, produktvalg, installasjonsprosedyrer, verifikasjon av konnektivitet Installasjonsprosesser, driftsprosesser, grensesnitt, målere, leverandørinteroperabilitet Kjenne status til alle målepunkter til enhver tid, pålitelig powerdown, datakvalitet

11. Viktige faktorer ved teknologivalg • Standarder og åpenhet • Høy pålitelighet og stabilitet • Måler/terminalkost • Driftskostnader (P2MP vs P2P) • Enkelt å installere • Gode installasjonsverktøy og driftsverktøy • ”Secondsource” og levetid på produkter og produktmiksen

12. Livet i en ustandardisert AMR-verden Risiko (mangler second source) Vertikal integrasjon (”I lomma på leverandørene”) Store krav til leverandørspesifikk kompetanse Komplisert IT-integrasjon Alle har sin egen implementasjon (installasjon, protokoll, mekanikk, diagnoseinfo, sentralsystem) Manglende konkurranse Til slutt er det er kunden som får regningen…

13. Hvorfor er standarder viktig? • Standarder gir alternative leverandører, større konkurranse, mindre sårbarhet og lavere pris • Standardisering gir fokus på ”riktige” konkurranseparametre som pris og kvalitet • Standarder gjør det mulig å strømlinjeforme hele verdikjeden • Logistikk • Installasjons-prosess og -verktøy • Innsamlingssystem • IT integrasjon • Drift

14. Uten standarder…

15. Synspunkter på M441 CEN, Cenelec, ETSI initiativet er svært interessant og oppleves som det mest lovende initiativet på lenge Vil standarden være velegnet for norske forhold? Vil standarden være entydig og sikre leverandørinteroperabilitet? Standarden dekker IKKE alle deler av verdikjeden Standarden er ikke en ny revolusjonerende løsning, men en harmonisering av eksisterende standarder Regulerende myndigheters krav til AMS i Europa vil være avgjørende for om standardiseringen lykkes Særnorske krav må unngås!

16. Et disruptivt scenarie – E-net/I-net E/I-nett konseptet E - nett = energinett I - nett = Informasjonsnett Vil vi få dedikert aksess for alle energitjenester (via plc, radio, GPRS) eller utnyttelse av allerede eksisterende internett-tilgang? Vil vi få en multifunksjonell hyperintelligent strømmåler (ResidentialGateway) eller bare en ganske smart enhet kombinert med en energiserver? Hvordan håndterer vi levetid på strømmåler i forhold til levetid på hjemmeelektronikk og tjenester? Hvordan håndtere vi endringshastighet i energi-verden og internett-verden? E-nett for overføring av måledata, kvalitetsparametre, kontrollsignaler, etc IP-basert, tjenesteorientert I-nett for verdiøkende energitjenester, smartgrid, homeautomation, etc Konvergens av SmartMetering, SmartGrid and SmartHome Eller kanskje vi bare trenger I-nettet…?

17. Fremtidenselmåler?

18. Nettselskap Kraftleverandør Energimarked Prissignaler Realtids faktura Avbruddsinfo Energitips etc Leverandørbytte Produksjonskapasitet Måledata etc Måledata Kvalitetsparametre Kontrollsignaler 3je parts SPs 3je-parts energitjenester Demand/Response VPP/ Mikrogrid etc Måledata nettverk (”e-nett”) Informasjons nettverk (”i-nett”) Eksport og import måler Energiserver Hjemmedisplay Lokal produksjon Sensorer og aktuatorer Det energismarte hjem 2010-03-26

19. Visjon – Måledata ”at your fingertips” Bredbånd til alle målepunkter Umiddelbar tilgjengelighet til måledata Smart Grid fra hype til realitet For kunden 100% oppdatert fakturainformasjon – tilgjengelig til enhver tid Nye realtidstjenester For netteier 100% oppdatert nettinformasjon - tilgjengelig til enhver tid For kraftselskapet 100% oppdatert forbruksinformasjon – tilgjengelig til enhver tid For 3.parts tjenesteleverandører Nye forretningsmuligheter * Fritt etter Bill gates (1990): ”Information at your fingertips”