”Elever som utfordrer” - Sett fra en leders perspektiv

1. ”Elever som utfordrer” - Sett fra en leders perspektiv Fellesskolering, 06.04.11

2. Opplæringsloven § 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring • Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. • Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. • Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år. • Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. • Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. 2

3. OPPLÆRINGSLOVEN §13-10 §13-10 Ansvarsomfang ”Kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.” ”Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i §14-1 fjerde ledd.” (§14.1 Statlig tilsyn og kontroll)

4. ARBEIDSMILJØLOVEN Kapittel 1, §1-1: ”Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger …” Videre står det under kommentarene til lovteksten: ”Det er ikke nok at arbeidsmiljøet hindrer helseskader, det skal i tillegg virke helsefremmende.” I kapittel 4, § 4-1 står det at: ”Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd”. I kommentarene til §4-1står det videre at: ”Det er en klar ledelsesplikt å sørge for at arbeidet ikke skaper fysiske eller psykiske helseproblemer for arbeidstakeren.”

5. Hva mener vi med trakassering, trusler og vold? Trakassering er når en, ofte gjentatte ganger over tid, blir utsatt for negative handlinger f. eks plaging og sjikane. Kan også være skade på tilsatt sin eiendom. Trusler er verbale angrep som tar sikte på å skremme eller skade en person Vold er slag, spark, dytting lugging eller andre fysiske angrep

6. Eleven - et arbeidsmiljøproblem? Det er dumt og feil å snakke om elever som arbeidsmiljøproblem Lærerer og skoleledere er pedagoger, men også ansatte arbeidstakerer med rett på vern. Hva er egentlig arbeidsmiljøproblemet?

7. Skolen er en del av samfunnet Fellesskolen har eit samfunnsoppdrag Samfunnsproblem stopper ikkje ved skoleporten Skolens folk må samhandle med støtteapparatet, andre fagfolk og etater

8. Nøkkel-personene på arbeidsplassen Rektor Tillitsvalgt Verneombud Ulike roller, men felles mål og samarbeid Skolemiljøutval og arbeidsmiljøgrupper

9. Andre yrkesgrupper inn? Lærere skal undervise og undervisning er det lærere som utfører For andre oppgaver er det positivt med fleire yrkesgrupper/profesjonar i skolen: F. eks. sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere I forhold utagerande elever er ufaglærte et dårlig alternativ Skolen kan i særskilte tilfeller be om at politiet er tilstede i perioder

10. Handlingsplanar, rutiner og reglement Kommunale handlingsplaner – mal for skolene Kommunalt ordensreglement Fungerande HMS-arbeid og Internkontroll Skolen sine handlingsplaner Skolen sine rutiner Skolen sitt reglement

11. God skole – mindre uønsket atferd Det samla pedagogiske arbeidet Tidlig innsats Skolen sitt samarbeid med andre God organisering Tilstrekkeleg med ressurser Bygge lærarane sin status og gode autoritet Målretta arbeid med klasseleiing Skole - hjem samarbeid : ha fokus på at foreldre snakker godt om skolen sin

12. Situasjoner hvor vold kan skje - risikovurdering • Ved uventede hendelser • Når eleven føler seg utrygg eller redd • Kravsituasjoner • Når eleven ikke oppnår et sterkt ønske • Når elevene er i dårlig humør, i affekt • Når eleven føler seg fysisk utfordret • Når eleven misforstår

13. Felles holdninger Kollegiet må arbeide med å utvikle felles holdninger og samordne forutsigbare reaksjonar Nødvendig å sortere ut hva som er viktig og uviktig Hva hører til den enkelte lærer sitt pedagogiske handlingsrom og retten til å ”vere sin egen person” Gode prosesser i personalet

14. Noen moment å tenke på • Når rektor ikke er på skolen • Etablere ”krise-team” • Back-up planer med oversikt over hvem som er tilgjengelig • Stenge undervisning • Samle personalet • Mediepress – hvem uttaler seg • Ikke tro at ”alle vet” det noen vet