Rammebetingelser for dimensjonering

2. Rammebetingelser fordimensjonering • Segmenter • Transportbestemmelser • Utvendige modulmål, begrensninger • Tekniske krav til modulene og hvordan dette løses i praksis.

3. SEGMENTER • Entreprenør/ anleggsmoduler • Kontorer • Skoler • Barnehager • Studenthybler • Leiligheter • Boliger

4. TRANSPORTBESTEMMELSER DISPENSASJON FRA REGELEN OM MAKSIMAL LENGDE PÅ TRANSPORT AV HUSMODULER. Fra vedtakets dato (22.11.2011) til nye regler om vekter og dimensjoner i forskrift om bruk av kjøretøy trer i kraft, gis Hedalm ByggTech AS eller den som utfører transport på vegne av Hedalm ByggTech AS, adgang til å utføre samtidig transport av 2 husmoduler på lastebil og slepevogn på alle riksveier og som i dag er skiltet med grønne eller hvite skilt og har største tillatte lengde 19,5m. Ovennevnte transport må ikke overskride en totallengde på 21m. Transporter omfattet av dette vedtaket skal skje i samsvar med de resterende bestemmelser satt i forskrift om bruk av kjøretøy (FOR-1990-01-25-92) § 5 – 6 nr. 4 bokstav a. HØRINGSNOTAT I løpet av februar i år vil det gå ut et høringsnotat fra Statens Vegvesen som vil omhandle dette med økte transportlengder. Det foreligger ingen generell høydebegrensning for kjøretøy på norske veier.

6. TEK-10MINSTEKRAV ENTREPRENØRMODUL FRA HEDALM BYGGTECH U-verdi yttervegg: 0,22W/m2K 0,19W/m2KU-verdi tak: 0,18 W/m2K 0,18W/m2KU-verdi gulv: 0,18 W/m2K 0,17W/m2K (kryprom)U-verdi vinduer/dør: 1,60 W/m2K 1,05W/m2KLufttetthet: 3,0 oms/h 1,5 oms/h ved 50 Pa trykkforskjell.Det er ikke noe mål i seg selv å legge seg på minstekravet til TEK-10.Relativ liten kostnad å bygge tette moduler ved hjelp av inntrukket dampsperre.Kommer sannsynligvis nye forskrifter om et par år. Her bør myndighetene fokusere mer på lufttetthet og u-verdi på vinduer når det gjelder midlertidige bygg.Ved hjelp av mer høyverdig isolasjon, er det fremdeles mulig i framtiden å bygge moduler med samme utvendige mål som vi har i dag (2,946 x 8,380/ 2,952 x 8,506m).For å klare forskriftens krav til energitiltak og samlet netto energibehov må det installeres ventilasjonsanlegg med minimum 80 % gjenvinning. Dette kommer i tillegg til økt isolasjon i konstruksjonen.

7. FORDELER MED NY MODULSTANDARDMODULENE BLIR STØRREMuligheter til å sitte 2 personer pr. kontor. (Ikke varig opphold), Skiftemodul som tidligere huset 9 personer kan nå huse 12 personer.Behov for færre moduler i en riggoppsetning i forhold til ”gammel” modulstandard.Reduserte transportkostnader.Reduserte fundament og tomtekostnader. MODULENE ER BEDRE ISOLERT OG BYGD TETTERESparer kostnader med hensyn på oppvarming.ANDRE ENEGIFREMMENDE TILTAKBevegelsessensor på lys.Muligheter for å levere modulene med nattsenking av varme.Mindre vindusareal og vinduer med bedre u-verdi.Alle føringer av el, tele og dato går i korridor i stedet for gjennom hull i langvegg.TEKNISKBalansert ventilasjon med høy gjenvinning gir godt arbeidsmiljøDimensjonert for snølast på 5,0 KN/m2.

8. Betydningen av god tetthet. Figuren viser sammenheng mellom tetthetstall og veggtykkelse for en 1 ½-etasjes enebolig hvor energibehovet er det samme i alle tilfeller. Vi ser at veggtykkelsen må økes dramatisk for å kompensere for dårlig tetthet- eller omvendt: at god tetthet virkelig er god energiøkonomi. En enebolig i Oslo (lite vind) vil ha et redusert oppvarmingsbehov på ca 15% når man øker tettheten fra lekkasjetall 2,5 til 0,5. Reduksjon i oppvarmingsbehov tilsvarer å øke isolasjonen i vegg fra 20 til 40 cm. I et klima med mer vind vil effekten på oppvarmingsbehovet være enda større. Kilde: Sintef

10. Desentralisert ventilasjonsløsning • Aggregat type HERU 90 EØH • - Gjenvinning: 82-88% • Filterkvalitet: EU 7 filter • Luftmengde: 150 – 300 m3/h • Lydnivå: 32 dba ved 180 m3/h • Dimensjoneringskriterier: • 2,5m3 pr. time pr.m2 gulvareal. + • 26m3 pr. time pr. person. (Byggverk for publikum og arbeidsbygning) • Alle tekniske data er tatt ut fra målinger gjort i kontor/ kontor modul montert etter vår løsning. • Fordeler med desentraliserte anlegg: • Anlegget er montert fra fabrikk, noe som sikrer gode tettinger gjennom ytterveggkonstruksjon. • Sparte kostnader ved ned- og opprigging.

11. FREMTIDENS KRAV TIL ENTREPRENØRMODULER ? • Hvordan kan vi som modulprodusent være med på å forme modulene i tiden som kommer ? - Nært samarbeide med brukere. - Tett dialog med myndighetene. (Direktoratet for byggkvalitet, Statens Vegvesen, Partene i arbeidslivet) • Myndighetskrav (Må skille mellom midlertidige og permanente løsning med hensyn på universell utforming.) • Hvor store moduler ønsker vi ? (Framkommelighet, vekter, osv ) • MÅLET MÅ VÆRE, SÅ RASKT SOM MULIG, Å FÅ FRAM EN MODULSTANDARD SOM KAN MØTE FRAMTIDENS KRAV MED HENSYN TIL BRUKERVENNLIGHET, SIKKERHET, MILJØ OG ØKONOMI OG SOM KAN BRUKES MINST LIKE LENGE SOM DAGENS ”GAMLE” ANLEGGSBRAKKE. • I et land med tøffe klimatiske forhold og strenge myndighetskrav, blir fabrikkfremstilling av modulbygg bare mer aktuelt. Krav om passivhus og plusshus er ikke til hinder for å bruke moduler, snarere tvert imot. Modulbygg er framtiden.

12. Takk for oppmerksomheten