Internasjonale rammebetingelser for lederskap i skolen

1. Skoleeier program Internasjonale rammebetingelser Kongsberg 26. april 2010 Internasjonale rammebetingelser for lederskap i skolen Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen BI

2. Hovedtema første forelesning • Internasjonale utfordringer for skolene: • Globalisering og fri konkurranse • Digitalisering og den nye økonomien • EU og ”den norske metoden” • Hvorfor er dette viktig for kommuner og fylker? • Konsekvenser for skoleledelse og lederroller • Internasjonale ledelsestrender

3. Skolenes lederskapsmatrise • Rammebetingelser: • Internasjonalt og nasjonalt • Brukere, kunder, interessenter Oppgaveløsning Fleksibilitet og effektivitet Ledere og ledelse Organisasjonsutforming Hierarki Gruppe, team, prosjekt Medarbeidere Faglig, personlig og sosial kompetanse

4. Ved WTOs ende Midt i Gudbrandsdalen, på den søndre grensen til Sel kommune, opphører den internasjonale Generalavtalen for handel med tjenester Her stopper WTO: 22. mars erklærte ordførerne i Sel, Vågå, Lom, Lesja, Skjåk og Dovre området for GATS-fri sone. Nå håper de GATS blir et tema under valgkampen.

5. Global frikonkurranse • Hva skjer: Grenseløst, rask endring, mange ulike aktører og økt kompleksitet og usikkerhet • Årsakene: Poltikk, teknologi, økonomi • Karakteristika: Deregulering, privatisering, globale selskaper • Grenser for det globale markedet? • Finansmarkedet – det mest liberaliserte eksempel • Hva kan Norge gjøre – og skolene?

6. Informasjonssamfunnet Den nye økonomien: • Global • Favoriserer immaterielle ting (ideer, informasjon, nettverk) • Skaper en stadig mer interrelatert nettverksøkonomi • Gjør størelsen på nettverket til en verdi- desto mer omfattende ting blir desto mer verdifulle blir de

7. Informasjonssamfunnet- Karateristika - • Mange nye jobber • Nye og voksende markeder • Nye strategier for bedrifter og offentlig sektor (eCommerce, eBusiness, eGovernment) • Økt livskvalitet (enklere for brukerne, bedre tjenester, lettere tilgjengelighet) • Økt jobbkvalitet (enklere, økt jobbfleksibilitet, mer fagorientert, avansert teknologi i arbeidet) • Bedre opplæringsmuligheter (eLearning) • Problemer med “digital divide” (på tvers av land, innen land og på tvers av skoler)

8. eEconomy eGovernment Government Organisation Hva er eGovernment? En definisjon: Offentlige tjenester levert elektronisk gjennom et nettverk lokalt eller over internett

9. Kundefokusert offentlig sektor - og skoler • Resultater av innføring av IKT: • KonsentrererI et front kontor/portal – “one-stop-shopping” • Integrerer tjenesterstandardiserer informasjon - en blankett for mange offentlige tjenester • Redefinerer tjenster • tilpasser lovgivning og organisasjonsdesign, ny tildeling av ansvar og myndighet, etc.

10. EUs konsekvenser: EØS-avtalen – viktigst Skaper nye rammer for lokalt næringsliv: • Ikke bare regler, men et nytt legalt regime og mer til • Økt sikkerhet mtp markedstilgang, større forutsigbarhet, harmonisert lovgivning og felles standarder som leder til økt investeringsbehov og som gjør det lettere å eksportere, men: • Økt konkurranse i Norges indre marked fordi reduserte handelsbarrierer overfor utlandet fører til økt press mot økt effektivitet, mer konkurranse og færre virkemidler • Kommunene kan ikke på samme måte støtte lokalt næringsliv

11. Den europeiske utfordringen er ikke bare det indre marked • Schengen • Omfattende EU-programmer for forskning og utvikling • Omfattende samarbeidsprogrammer for utdanning • Omfattende hjelpeprogrammer for næringslivet, regioner og enkelttiltak

12. Konsekvenser for kommunene Kommunenes grenser ”sprenges” • Begrenset handlefrihet • Totalt ny rolle for kommunene i forhold til næringslivet • Rettsliggjøring • EØS-regler for kommunale innkjøp • EØS-regler for arbeidsmiljø og ansettelsesforhold • Tverrkulturelle arbeidstakere • Kommuner i Gudbrandsdalen erklært for GATS-frie soner • Globale service-leverandører - abonnementsstaten • Konvergering mot en NPM modell?

13. Konsekvenser for skolene • Sprenger skoleporen: kunnskaper fra en hel verden og til en hel verden • Endrer læringsarenaene • En viktigere rolle for lokalsamfunnet • Skaper nye skillelinjer mellom elver, skoler og kommuner • Krever ny kompetanse hos ledere og lærere

14. Påvirker lederrollen • Nye kunnskapskrav • Nye roller • Mindre hierarki • Veiledning som ledelsesstrategi • Fleksible organisasjonsformer og relasjoner i organisasjonen • Flate strukturer • Strategisk tenkning

15. Globalisering og offentlige ledere • Internasjonalt orientert? • Resultater fra AFFs undersøkelsene av offentlige ledere: • 13 % behov for mer innsikt • 8 % behov for mer internasjonal erfaring • Kan kompenseres av internasjonal utdanning eller tidligere erfaring?

16. ”Ny offentlig ledelse” • ”Hands-on” profesjonell ledelse • Eksplisitte standarder og prestasjonsmåling • Større vektlegging av produksjonskontroll • Bevegelse mot klarere relasjoner mellom enheter i offentlig sektor • Vektlegging av privat sektor lederstil • Vektlegging av større disiplin i ressursbruk

17. Nye organisasjonsformer • Sjelden har noen reorganisert så mye for så lite – mange eksperimenter • De gamle strukturene lever i beste velgående • Stort behov, men lite sammenslåing og samordning – mangel på mot?? • Behov for reelt sett flatere strukturer - team

18. Krever: Lengre tid enn vi tror At ”trykket” holdes oppe på alle trinnene At organisasjonen må få ro til å utvikle seg Gir: Økt kvalitet Økt effektivitet Økt motivasjon og trivsel Vellykkede organisasjonsendringer

19. Hvorfor team - og hva er det? • Bedre prestasjoner og oppgaveløsing • Økt fleksibilitet og effektivitet • Gjensidig læring og utvikling • Enklere koordinering • Mobilisering av kompetanse • Økt arbeidsglede • Ansvarlighet og myndiggjøring • Team er ikke gruppe og ikke prosjekt

20. Sammensetningen Mål Oppgaver Fokus Synergi Ansvar Kompetanse Tidsbruk Identitet Reflekterer maktbasen – ikke oppgaven Samling av delmål – lite helhet Mangfoldighet – uklart fokus Operativt – lite strategi Nøytral – lite lateral samhandling Individuelt – ikke kollektivt Mye likhet – lite komplementaritet Liten tid til hverandre og helheten Hjem til egen enhet – ikke til ledergruppen Krever bedre lederteam

21. Rektor rollen Hva kreves? • Revurdere rammene for kommunal virksomhet • Arbeide mer med strategi • Skape mer fleksible organisasjoner og fleksible arbeidsformer • Etablere flate strukturer • Innføre mer veiledningsorienterte ledelsesformer Dette kan kun rektor initiere. Hva har vi? Den ensomme rektor? Kanskje ”Coaching” er et svar på hvordan gjøre det lettere og bedre for ham eller henne?

22. Coaching er: En type dialog og kontinuerlig kommunikasjonsprosess hvor coachen skaper muligheter for den som blir coachet til å: • Fokusere på mål og resultater • Bruke hele sitt potensial • Løse problemer • Øke læring og utvikling • Nå resultater

23. Coachende ledere • Setter mål • Utvikler strategier • Er fokusert • Måler utvikling og fremskritt • Sørger for at alle ser det store bildet • Utvikler sterke sider og reduserer svakheter • Gir ærlige tilbakemeldinger

24. Fra målstyring til strategi • Skolene trenger strategisk styring • Hva er strategi for en skole? • Strategi og politikkens logikk • Hvordan legge opp til en strategi-prosess? • Er dette nyttig for skolene eller bare ny konsulentmat når målstyring er brukt opp?