NCE – Kompetansebasert havbruk

1. NCE – Kompetansebasert havbruk Tor Solberg Torskeoppdrettere Underleverandører FFV SINTEF NCE undervannsteknologi Hordaland Fylkeskommune Bergen kommune IN MarinVest Norges Forskningsråd Egeninnsats

3. NCE – Norwegian Centers of expertiseInnovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA • Stimulering av modne og sterke næringsklynger med høyt innslag av FoU. • Hvorfor NCE: Samarbeid industri og forskning, kommersialisering FoU, noen av utfordringene. • Hva kjennetegner en klynge? • Har vi klynger i regionen innen marine næringer? • NCE – Kompetansebasert havbruk

4. TTO Forskning Industri Finans Sosio kulturell barriere Forskning Industri Finans Sosio kulturell barriere Kommersialisering av forskning når det industrielle nettverket er svakt: Tilfeldig langdistanseskyting etter fjerne luftspeilinger Relativt få suksesshistorier

5. Hva kan gjøres for å minske avstanden?SUKSESSFORMEL?

6. Ingen formel – men noe synes å virke når det gjelder å redusere gapet • Ikke nødvendigvis 2-3-4-5-10 møter, men kontinuerlig samarbeid over tid. • Spesielt klynger av samarbeidende innovasjonsmiljø, industri og forskning, har vist seg effektive når det gjelder å realisere kommersielt utviklingspotensial.

7. Hva er en næringsklynge - kjennetegn? • Har internt samarbeid om: • Leveranser/underleveranser, felles anbud, felles innkjøp • Internasjonal markedsføring og eksport • Teknologiutvikling og FoU • Strategiutvikling innen felles innsatsområder • Rekruttering og personellutvikling • Konkurrerer innbyrdes • Har formelle & uformelle interne koblinger og arenaer • Rekrutterer i den samme arbeidsstokken • Utnytter den samme kunnskapsbasen • Bruker den samme infrastrukturen • Øver tiltrekningskraft på bedrifter, kapital og kompetanse • Har selvforsterkende vekst

8. Tankegangen og infrastruktur er herMen – det er ikke nok Derfor et virkemiddel som NCE

9. Har vi klynger som fyller kriteriene? • JA til dels • Klynge 1: Fiskehelse, fiskesykdom Selskap: Innen vaksine, fiskehelse, diagnostikk, ernæring, større oppdrettere FoU partnere: UiB, havforsk, Vet.inst, ILAB • Klynge 2, nettverk: Fôr og ernæring Selskap: Fôr og ingrediensindustri FoU partnere: NOFIMA, UiB/Helse Bergen, NIFES, Havforsk • Klynge 3: Produksjon av marin fisk/torsk Selskap: Yngelprodusenter, matfiskprodusenter, fôrleverandører, fiskehelse, vaksine, diagnostikk FoU partnere: UiB, Havforsk, NIFES, Vet.inst. Fasilitatorer: FFV/SNS, fylkeskommune, kommune, SINTEF, Protevs Over- lapper: Ernæring Helse Sykdom

10. NCE – Kompetansebasert havbruk • Initiativ fra torskeoppdrettere Oppdretterne: Sagafjord Seafarm, Grieg Marin, CCN, Havlandet Marin Yngel • Med bakgrunn i U-pilot samarbeids- prosjekt sammen med : UiB, Havforsk og NIFES innen: Sykdom, hygiene, ernæring • 2005-2007 • Vellykket ”demonstrasjonsprosjekt”

13. Eksempel på årlig finansiering av en operativ NCE kan være:

14. HVA KAN MIDLENE BENYTTES TIL? Midlene kan ikke benyttes til ordinær drift eller FoU, men skal gå til å styrke og videreutvikle fellesaktiviteter som til dagen utøves i en operativ, moden klynge. Dvs. kostnader som partene i dag stort sett bærer selv.

15. Eksempler på slike fellesaktiviteter er: Personellressurser Tidsforbruk for å lede prosesser og aktiviteter, samt dokumentere og rapportere aktiviteter og resultater til de øvrige aktørene. Mobilisering og stimulering Stimulering og mobilisering for å øke tilfanget av ideer, spin off, nyetableringer osv. Tidligfinansiering av prosjekter Utvikling av prosjektideer og prosjektforslag fram til prosjektet kan bli vurdert for finansiering fra ordinære finansieringskilder, virkemiddelapparat og forskningsråd. Analyse- og strategiprosesser Kartlegging av utviklingstrender, gjøre behovsanalyser, utvikle felles strategier og visjoner innen felles innsatsområder og lage handlingsplaner.

16. Utvikling og drift av møteplasser og nettverk Forsterke bedrifters og kunnskapsmiljøers dialog og samarbeid via arbeidsgrupper, møtefora o.l. Tilbud til og oppfølging av nyetableringer Relevante nettverk og aktiv oppfølging av nyetableringer for å bedre suksessraten og dermed bidra til klyngens tilvekst og fornyelse. Markedsføring og merkevarebygging Gjøre klyngen kjent ovenfor omverdenen, bidra til å utvikle bedriftenes markedsmuligheter og øke klyngens tiltrekningskraft ovenfor investormiljøer Rekruttering og utdanning Markedsføre klyngen som attraktiv arbeidsplass, og bidra til at lærestedene i sin fagutdanning, spesialistutdanning og etterutdanning samarbeider med klyngen i sine fagplaner og i det praktiske undervisningsopplegget.

17. Torsk er en integrert del av norsk oppdrettsindustri • Fôrindustri, råvareleverandører og ernæringsforskere • Vaksineindustri og forskningsaktører innen sykdom, helse og akvabiologi • Utstyrsleverandører og teknologiutviklere • Eksportører og logistikkleverandører

18. Torskeproduksjonen vokser raskt

19. Felles innsatsområder for laks og torsk • Miljø og velferd Vannkvalitet Vannkjemi Avliving • Teknologi Anlegg Slakting Prosessering • Sykdom Francicella Virologi Smitteveier Vektorer Vaksinologi Sykdomsforvaltning Lokaliteter • Helse Øyehelse/velferd Beinvekst og deformiteter Ernæring

20. Konsekvenser for den regional nærings- og forskningsstrategien? • Etablering og styrking av FoU baserte næringsklynger må bli en enda tydeligere del av den regionale nærings- og forskningspolitikken. • Justering av FoU/såkorn investeringspolitikken fra et ensidig prosjektfokus til et klyngeperspektiv. • Kortere vei fra idé til produkt eller teknologiimplementering. • ”Utskytning” fra en klynge vil øke treffsikkerheten også for de såkalt ”tilfeldige langskuddene”

21. Dynamisk klynge – ingen ekskluderende getto Suksesskriterium: Styrker det eksterne nettverket Kunder Leverandører Konkurrenter FoU partnere Kapital Virkemiddelapparat Forskningsmidler Samarbeidsprosjekt Felles markedsføring Internasjonale leveranser

22. Og da vil alt bli fryd og gammen? Nei – heldigvis ikke Og takk for det og for oppmerksomheten