Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering

1. Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: • Tidlig kommunikasjon og samspill • Sosialisering • Begrepsforståelse 18.04.06 Bente Kristiansen

2. Disposisjon Konsekvenser av synsnedsettelse - 3 begrensninger Hvem er blind? - definisjoner Hvordan påvirker manglende syn: - Tidlig kommunikasjon og samspill - Sosialisering (identitetsutvikling. lek) - Begrepsforsåelse 18.04.06 Bente Kristiansen

3. Fjernsans og organiseringssans. • synet er en fjern sans • gir oss oversikt • skaper sammenhenger rundt oss - en sans som organiserer og setter sammen deler for oss • samtidig som du gjør andre ting • de andre sansen gir oss i større grad deler eller biter av helheten. 18.04.06 Bente Kristiansen

4. Taktil/habtisk sans • en nærsans • gir informasjon om trykk, smerte, temperatur, overflatestruktur, tyngde og noe om form og størrelse. • kan ikke oppfatte størrelse som er større enn det vi kan ta rundt eller ting vi kan inni hendene. • må sette sammen delene for å få en helhet (benytter det habtisk, perseptuelle systemet) 18.04.06 Bente Kristiansen

5. Hørsel - en fjern sans • Hørsel brukes av seende mennesker hovedsaklig til å bli oppmerksom på hendelser. • Identifisere ting, der det er kjente ting. • Hørselen skiller seg fra det taktile ved at det en oppmerksomhetssans 18.04.06 Bente Kristiansen

6. Hørsel - en fjern sans • Gir blant annet innformasjon som vi kan orientere oss etter. Hørselsinntrykk av ting vi kjenner gir mye innformasjon om både hva det er og hvor det er. • Hørselsinntrykk som vi ikke kjenner, må vi kontrollere med synet for å forstå • Sammen med synet gir lydinntrykk en rekke informasjon. uten synet begrenser det seg. • Dess mer erfaring en har dess mer informasjon gir lydinntrykk. 18.04.06 Bente Kristiansen

7. Blinde barn og hørsel • Blinde barn blir etter hvert bedre til å bruke hørselen til å lokalisere objekter spatialt. Blinde barn er mer eksakte enn seende barn til dette • Blinde barn er også bedre til å bedømme avstand til en lyd (Ashmed et al. 1998, referert i Lewis 2003) 18.04.06 Bente Kristiansen

8. ORGANISERINGSSANSEN SYN + LYD + BERØRING SAMLER INNTRYKKENE OG HJELPER OSS Å DANNE HELHET 18.04.06 Bente Kristiansen

9. GEVINSTER SOM SYNET GIR OSS • HJELPER OSS TIL Å FORBEREDE OSS • HJELPER OSS TIL Å HUSKE • HJELPER OSS TIL Å FORSTÅ 18.04.06 Bente Kristiansen

10. BEGRENSNINGER VED SYNSHEMNING • BEGRENSNINGER I OMFANG OG VARIASJON AV AKTIVITETER • BEGRENSNINGER I BEVEGELSESEVNE • BEGRENSNINGER I SAMSPILL I MILJØET (Lowenfeld) 18.04.06 Bente Kristiansen

11. Definisjon av synshemning Synshemmet er den som har så nedsatt syn at det virker hemmende i den daglige livsførsel. En person som betegnes som synshemmet kan: • Helt mangle synsevnen. • Kan orientere seg men kan ikke oppfatte detaljer • Se detaljer, men ikke orientere seg til sidene. (def: World Health Organization , WHO) 18.04.06 Bente Kristiansen

12. Synshemmede med så nedsatt syn at det er vanskelig eller umulig å lese trykt tekst eller å orientere seg ved hjelp av synet defineres som blinde. Hvem er blind? 18.04.06 Bente Kristiansen

13. Hvor mange? • 3-4 promille av befolkningen i Norge • årlig reg. ca 1000 synshemmede. 70 % over 70 år • ca 70-80 barn pr. årskull regnes som synshemmede. 6-7 er total blinde • ca 70 % av alle som er født med synshemning har andre funksjonshemninger 18.04.06 Bente Kristiansen

14. Blinde barn født uten kjente skader på sentralnervesystemet ble vurdert ved 6 års alder. 52% normal utvikling 26% moderat Avvikende utvikling 22% sterkt avvikende utvikling Brandsborg, Synspunkt 1993 18.04.06 Bente Kristiansen

15. Tidlig kommunikasjon og samspill Litteratur: Barns språk (Tetzchner m.fl.) Utvikling av signaler og uttrykk Tidlig turtaking Betydning av språkmiljø 18.04.06 Bente Kristiansen

16. Ansikt til ansikt samspillet • De første mnd. er det foreldrenes ansikter som fanger barnets interesse • Omsorgspersonene legger rammene for kommunikasjonen ved å legge til rette situasjonen ut fra barnets premisser • Den voksne tar utgangspunkt i barnets signaler og regulerer samspillet ut fra det • Utgangspunkt i barnets oppmerksomhet 18.04.06 Bente Kristiansen

17. Den første dialogen • Barnets kommer med initiativ – signaler • Initiativene blir sett og tolket • Det blir gitt respons tilbake • Slik at barnet oppfatter svaret • Barnet erfarer at egne initiativ fører til kommunikasjon 18.04.06 Bente Kristiansen

18. Ansikt til ansikt samspillet • Har ikke et fast innhold eller en fast handling dreier seg om å skape dette innholdet sammen. • foreldre og barn følger hverandre - de tar tur - de imiterer hverandre - de fører inn variasjon over temaet 18.04.06 Bente Kristiansen

19. Regulering av samspill er nødvendig. Barnet har behov for: • stimulans • pauser • få tid til å gi respons 18.04.06 Bente Kristiansen

20. Synets betydning i regulering i tidlig samspill Regulering av samspill skjer mye på signaler som tolkes visuelt som smil og mimikk. Øyekontakt er det viktigste signalet for å regulerer det helt tidlige samspillet. 18.04.06 Bente Kristiansen

21. Øyekontakt og blikkets betydning for samspill • Regulerende funksjon - foreldre faser seg inn i barnets rytme • Emosjonell funksjon - tolker hvordan barnet har det - tolker hva barnet opplever i relasjonen 18.04.06 Bente Kristiansen

22. Andre kommunikative uttrykk- hvordan arter det seg hos blinde • Smilet • Ansiktsuttrykk • kroppsuttrykk og bevegelser • Vokalisering, lyd og talespråk. 18.04.06 Bente Kristiansen

23. Smilet • et viktig kommunikativt signal mellom omsorgs-personen og barnet og har en viktig sosial funksjon • et kvalitetsstemple på samspillet. Fører lett til: - får lyst til å være mer sammen med barnet - snakke mer med og leke med det • følelsesmessig viktig når barnet skiller ut hvem det smiler til - foreldrene er de spesielt utvalgte. • smilet er viktig middel for å utløse omsorg, engasjement og positive følelser til spedbarnet 18.04.06 Bente Kristiansen

24. smilet • smilet forekommer sjeldnere hos blinde barn enn hos seende barn. (Fraiberg 1977) • det som utløser smilet er mammas stemme og kroppskontakt. Flere undersøkelser viser at foreldrene bruker mye tid og anstrengelser på å få barnet til å smil/le. • når en ikke får denne bekreftelsen gjennom smilet på at jeg liker å være sammen med deg, kan det føre til at en ikke snakker så mye med barnet sitt. 18.04.06 Bente Kristiansen

25. Ansiktsmimikk • Det seende barnets ansikt er i konstant variasjon og aktivitet og skiftet foregår raskt. • Studier har vist at blinde barnet har et stort repertoar av ansiktsuttrykk. (Palmer og Preisler) • Det kan avspeiler følelser som undring, forventning, glede, nysgjerrighet og tristhet - men 18.04.06 Bente Kristiansen

26. Det blinde barnet skifter ikkeansiktsuttrykk så fort Det vanlige uttrykket er en nøytral mellomposisjon som en ikke ser hos seende barn – ”det stille ansikt” Antar at det er uttrykk for at barnet lytter Dette kan være vanskelig for foreldrene å tyde. 18.04.06 Bente Kristiansen

27. Kroppsuttrykk hos blinde barn • barnets reaksjon på kontakt fra foreldrenes side vises kanskje ikke i ansiktsuttrykk (nøytralt ansiktsuttrykk,) men barna kan vise forventning og nysgjerrighet i kropps-holdning, spesielt kan en se det på hendenes bevegelser • Hos litt eldre blinde barn viser de ofte forventning eller at de er opphisset gjennom raske håndbevegelser. 18.04.06 Bente Kristiansen

28. Kroppsuttrykk hos blinde barn • Stille kropp og ansiktsuttrykk betyr oppmerksomhet • kan tolkes som avvisning når det motsatte skjer ( barnet har sin fulle oppmerksomhet rettet mot samspillspartneren) 18.04.06 Bente Kristiansen

29. Når barnet har andre signaler enn de vi forventer • Undersøkelser har vist at foreldre kan føle seg avvist (Fraiberg, Rowland ) • Tar ikke så ofte initiativ til samspill • Blir selv stillere i samspillet 18.04.06 Bente Kristiansen

30. Vokalisering • Stillere enn seende barn • Lytting er en aktiv prosess som gjør det viktig å være stille for det blinde barnet • Trenger lengre tid for å svare på andres initiativ • Vi må klare å vente på barnets svar 18.04.06 Bente Kristiansen

31. Viktig med informasjon • Foreldre må få kunnskap om at blinde barns signaler kan se annerledes ut enn seende barn - hva skal de se etter? • Eksempel: Stille i kroppen og ”stille” ansikt fordi barnet lytter intens – er svært oppmerksom - ikke uinteressert. • Bli kjent med barnets signaler – kanskje må en se ekstra nøye etter for å fange initiativene 18.04.06 Bente Kristiansen

32. identitetsutvikling • Jeg har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie • Andre har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie 18.04.06 Bente Kristiansen

33. Meg og de andre • Å oppfatte grensene mellom meg selv og andre • Hva eller hvem forårsaker at ting skjer rundt meg - meg selv eller andre • Er mer krevende å oppfatte når en ikke har synet å støtte seg til 18.04.06 Bente Kristiansen

34. Tydelig kommunikasjon til barn som er blinde om hvem som gjør hva. • Gi bekreftelse til barnet om at en ser hva det gjør • Fortelle/vise barnet hva en selv gjør • Gi bekreftelse til barnet at en ser hva det opplever, følelser, sanser • Fortelle/vise barnet hva en selv opplever og sanser 18.04.06 Bente Kristiansen

35. Å ta andres perspektiv sentralt i den sosiale utviklingen Empati – flere trinn i utviklingen • Kognitiv forståelse – forstår at andre tenker/føler • Ta andres perspektiv (”theory of mind”) • Få egne følelsesmessige reaksjoner på andre mennesker reaksjoner • Leve seg inn i andres menneskers reaksjoner - empati 18.04.06 Bente Kristiansen

36. Ta andres perspektiv ”theory of mind”. • Forståelse av - ”jeg forstår at du forstår at jeg tenker/føler” - ”jeg forstår at du forstår at jeg forstår at du tenker/føler” 18.04.06 Bente Kristiansen

37. ”false belief” Sally og Anne - forsøketWimmer og Perner (1983) • Forståelse av ”false belief” er det mest brukte målet for å se om barn har tilegnet seg en forståelse av andre menneskers følelser, intensjoner eller handlinger (Theory of mind) • Innebærer barnet forstår at andre kan ha en oppfatning av verden som er forskjellig fra den barnet selv har og handler ut fra det. • 4 års alder kan seende barn klare Sally-Anne forsøket 18.04.06 Bente Kristiansen

38. ”false-belief” – undersøkelse av synshemmede barnMcAlpine & Moore (1995) • Undersøkelsen viste at blinde barn klarte ”false belief” oppgaver ved 11-årsalederen (samsvarer med undersøkelser gjort av Farrenkopf Davidson, 1992) • Forsinkelsen i forståelsen av ”false-belief” tilskrives graden av synshemming - ikke mental alder 18.04.06 Bente Kristiansen

39. Begrepsutvikling og språk Utvikle begreper om: • gjenstander/ting/leker • handlinger og opplevelser • følelser 18.04.06 Bente Kristiansen

40. Kommunikasjon om objekter • Ved 5 måneders alder er det vanlig at barn og foreldre ser på samme ting når de er i samspill med hverandre • Det er foreldrene som følger barnet blikk og fokuserer på det samme - felles oppmerksomhet er sikret • Først ved 1 års alderen er barnet evne å følge voksnes blikkretning godt etablert 18.04.06 Bente Kristiansen

41. I kommunikasjon om gjenstander • Er avhengig av felles oppmerksomhet • Hva er barnet opptatt av ved gjenstanden? • ”se ” sammen med barnet ved å kjenne sammen med barnet på gjenstanden 18.04.06 Bente Kristiansen

42. Hvordan kommunisere om gjenstander • Lage lyd med gjenstanden – samtidig eller etter ”tur” • Manipulere med den sammen med barnet • Lære funksjonen av gjenstanden • Snakke om det en gjør – sette ord på det. 18.04.06 Bente Kristiansen

43. Gjenstander/ting/leker • Barn som er blinde trenger ofte lengre tid for å bli kjent med gjenstander og forstå funksjonen enn seende • Leker som er interessante er ting med variasjon i materialet, overflatestruktur, ting som lager lyd. • Godt å bruke ”bruksting” som: nøkler, børster, kjøkkenredskaper. Det gir stor variasjon – samtidig som de blir kjent med vanlige nyttige ting 18.04.06 Bente Kristiansen

44. BEGREPER Nivåer i utviklingen Konkret - evne til å identifisere karakteristiske trekk ved objektet Funksjonell - evne til å forstå hva objektet gjør eller hva en kan gjøre med det. Abstrakt -evne til å se alle karakteristika ved objektet i en sammenheng 18.04.06 Bente Kristiansen

45. Begreper om handlinger • Barnet må gjøre handlingene selv • Være med på hele prosessen for å skjønne hva det dreier seg om • Sette ord på det man gjør og hvem som gjør det • Ha felles oppmerksomhet med barnet slik at en setter ord på det som barnet er opptatt av 18.04.06 Bente Kristiansen

46. SYNET SOM STARTMOTOR Synet er startmotor og inspirer til å imitere andres handlinger og roller. Barn etterligne og imiterer voksne og andre barn Mangel på synsinntrykk medfører færre rollemodeller og mindre informasjon om hvordan handlinger utføres. Får konsekvenser for parallell-lek og rollelek 18.04.06 Bente Kristiansen

47. Begreper om opplevelser og føleleser • Barnets følelser, opplevelser og sanser • Andres følelser, opplevelser og sanser • Skille mellom egne andres opplevelser 18.04.06 Bente Kristiansen

48. Sosialisering gjennom lek • Parallell lek – imitasjon, leker på en annen måte • Rollelek og late som lek – benytter erfaringer inn i historien og leker sosiale situasjoner benytter situasjoner og rollemodeller 18.04.06 Bente Kristiansen

49. Gi erfaringer som gjør at barnet kan bidra inn i leken • Tema til rolleleken erfares gjennom å egne opplevelser • Lære ”lissom” lek • Roller - forklare og vise hva andre gjør 18.04.06 Bente Kristiansen