8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling våren 2006 Sondre Dyrland og Her

1. 8. Pengekravrettslige problemstillingerManuduksjoner i obligasjonsrettfor 3. avdeling våren 2006Sondre Dyrland og Herman Bruserud

2. Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning • Hva er pengekravsrettens gjenstand? • Pengefordringers liv og død • Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger • Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng • Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Foreldelse • Motregning • Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser

3. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forpliktelsers ordinære liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

4. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Innledning (Kravets opprinnelige kreditor) Cedent Cesjon Cesjonar (Kravets nye kreditor) Kravet Kravet (Kravets debitor) Debitor cessus

5. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Forholdet mellom cedent og cesjonar • I alminnelighet • Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar Cedent C Cesjonar Debitor cessus

6. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Veritasansvar – gbl. § 9 • Veritasansvaret • Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt. • Antas å omfatte at fordringen helt eller delvis ikke ersisterer, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha • Antas også å omfatte både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” ved fordringen eller cedentens rett til den • Unntak • Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt. • Ansvarsfraskrivelser og hvor kravet selges som omtvistet • Ansvarets omfang: Oppfyllelsesinteressen • Kort om forholdet til kjl. § 41 • Regel om rettsmangler ved kjøp – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9 • Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender • Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men antas å følge av gbl. § 9 innenfor dens rammer

7. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Bonitasansvar – gbl. § 10 • Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje • Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar) • Får i mange henseender samme stilling som en kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars-/risikopådragelsen • Kan omfatte bare betalingsevnen – får noenlunde samme stilling som en simpel kausjonist • Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får noenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist • Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt., samt regler i sjekkl., veksel. • Analogisk anvendelse av gbl. §§ 9 og 10 på muntlige fordringer? • Trolig grunnlag for dette

8. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann • Gbl. § 25 – pro forma-tilfellene, jf. avtl. § 34 • Erververen (cesjonaren) oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren (cedenten) • Pro forma-tilfellene (forarbeidene til gbl.) • Mulig det også er enkelte andre tilfeller som faller inn under regelen, jf. juridisk teori Hjemmelsmann Cedent C Cesjonar Debitor cessus

9. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige fordringer • Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk

10. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Dobbeltsuksesjon • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. § 29 (2) • Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon Annen avtalepart med cedenten Cedent Avtale C Cesjonar Debitor cessus

11. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer • Hvor kreditorbeslaget er eldst • Utlegg • Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus Cedentens kreditor Cedent C Cesjonar Debitor cessus

12. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Konkursbeslag • Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. § 100 • Hvor avtaleervervet er eldst • Utlegg • Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. § 29 (1) • Konkursbeslag • Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. § 29 (1) • Analogisk anvendelse av gbl. § 29 på muntlige fordringer? • Bestemmelsens andre ledd – Rt. 1957 s. 778 (Sirkusteltdommen), men Hagstrøm er kritisk • Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk

13. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus • Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 • Vil kunne miste simulasjonsinnsigelse, jf. avtl. § 34 • Debitor vil kunne fraskrive seg sine rettigheter etter gbl. § 25 • Begrensninger i forbrukerkredittkjøpsforhold, jf. kredittkjl. § 8a Cedent C Cesjonar Debitor cessus

14. Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) • Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor? • Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus • Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse – gbl. § 27 (kvitteringslegitimasjon) • Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten • Cedenten kan kanskje til en viss grad også være legitimert i andre relasjoner, jf. juridisk teori

15. Foreldelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

16. Foreldelse • Lovgrunnlaget • Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her) • En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen • Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. § 30 • I utgangspunktet er fl. preseptorisk til gunst for skyldneren – fl. § 28 nr. 1 • Fristforlengelse kan vedtas etter at fordringen er oppstått innenfor visse rammer – fl. § 28 nr. 1 siste pkt. • Visse særregler i fl. § 28 nr. 2 og 3

17. Foreldelse • Gjenstand for foreldelse – fl. § 1 nr. 1 • ”Fordringpåpenger eller andre ytelser (…)” • Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning for hvorvidt fordringen er gjenstand for foreldelse • Må skille mellom fordringen og rettsforhold • Det underliggende rettsforhold kan være en fordring men behøver ikke være det • Penger • Både norsk og utenlandsk valuta • Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse” • Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke

18. Foreldelse • Tinglige rettigheter foreldes ikke • Krav som utelukkende bygger på eiendomsrett • Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27

19. Foreldelse • Foreldelsesfristen • De grunnleggende begreper Utgangspunkt Utløp Tidslinje Fristens lengde

20. Foreldelse • Foreldelsesfristens utgangspunkt • Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1 • Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse • Forfallsdagen ved fortidig fastsatt forfall • Den dag man tidligst kunne fremsette påkrav ved forfall ved påkrav • Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2 • Den dag da mislighold inntrer • Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse • Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må trolig ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe (imidl. noe uenighet i juridisk teori) • Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – uenighet i teorien om foreldelsesfristen først begynner å løpe når hevingsretten inntrer • Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3 • Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende • Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende

21. Foreldelse • Garantikrav – fl. § 3 nr. 4 • Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar • Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden • Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også følge av deklaratoriske misligholdsregler • Krav på skadeserstatning m.v. • Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige - fl. § 9 nr. 1 • Den særskilte 20-årsfristen i fl. § 9 nr. 2 – fra opphøret av ansvarsgrunnlaget • Gjelder ikke ved enkelte personskader som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet – fl. § 9 nr. 2 siste pkt. • Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade – fl. § 9 nr. 3 • Enkelte særregler fl. §§ 4-8

22. Foreldelse • Utløp • Hovedregelen: På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. § 29 nr.1 • Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. § 29 nr. 2

23. Foreldelse • Foreldelsesfristens lengde • Hovedregelen – fl. § 2 • Den alminnelige fristen er 3 år • Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§ 4-9 • Den eneste vi går inn på her – § 9 for krav på skadeserstatning m.v. • I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære • Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 nr. 2 første pkt.Noen unntak fra lengstefristen ved enkelte personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.

24. Foreldelse • Tilleggsfrister – fl. §§ 10-13 • Den viktigste i prkasis: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10 • Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister • Manglende nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. § 10 nr. 1 • F.o.f. faktiske forhold men kan trolig også unntaksvis tenkes tilfeller av unnskyldelig rettsvillfarelse • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik nødvendig kunnskap – en viss undersøkelsesplikt • Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet • Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2 • Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte • Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr. 3 • 20 års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3

25. Foreldelse • Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§ 14-19 • De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her) • Erkjennelse – fl. § 14 • Uttrykkelig eller ved handling overfor fordringshaveren • Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet • Rettslige skritt, tvangsfullbyrdelse og konkursanmeldelse/-begjæring – fl. §§ 15, 17 og 18 • Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet • Normalt ved forliksklage eller stevning • Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene • Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet • Krav om utlegg eller dekning • Konkursbegjæring og anmeldelse av krav i en allerede åpnet konkurs • Noe forskjellige rettsvirkninger av de ulike avbrytelsesmetodene – fl. §§ 20 flg.

26. Foreldelse • Virkninger av inntrådt foreldelse • Tap av retten til oppfyllelse – fl. § 24 • Mister normalt motregningsrett – fl. § 26 • Unntak • Hvis motregningsrett er avtalt • Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet • Noen særskilte bestemmelser – fl. §§ 25 og 27

27. Motregning Forpliktelsers liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

28. Motregning • Innledning og kort om begrepsbruken A (Den som erklærer motregning) A B Krav Hovedkrav (Den som erklærer motregning) (Den som erklærer motregning) (Den motregning erklæres overfor) Krav Motkrav Motregningserklæring

29. Motregning • Motregning er en oppgjørsmetode (surrogat) • Virkningen av motregning • Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre • Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem • Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender

30. Motregning • Motregningserklæringen • Motregningserklæringens karakter • Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk • Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger • Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor • Hvem kan motregne overfor hvem? • Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning • Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro

31. Motregning • Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen) • Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro

32. Motregning • De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning) • Gjensidighet • Kravene må stå mellom de samme parter • Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav en tredjemann har på ham Kreditor (Debitor i forhold til tredjemann) K2 kan som utgangspunkt ikke benyttes til motregning for å avkompensere K1 (hovedkravet) K1 K2 Debitor Tredjemann

33. Motregning • Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav som debitor har på tredjemann Kreditor Tredjemann K1 K2 K2 kan som utgangspunkt ikke benyttes til motregning for å avkompensere K1 (hovedkravet) Debitor (Kreditor i forhold til tredjemann)

34. Motregning • Motkravet må være et rettslig krav • I motsetning til en ”naturlig forpliktelse” • Men det finnes unntak – eks. foreldede fordringer som oppfyller visse vilkår, jf. fl. § 26 • Komputabilitet • Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta – gbl. § 7 • Kravene må være oppgjørsmodne • Motkravet må være forfalt • Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet

35. Motregning • Unntak fra gjensidighetsvilkåret • Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som tredjemann har på ham • Skyldforholdet var opprinnelig gjensidig og basert på en og samme kontrakt, jf. Rt. 1915 s. 840

36. Motregning • Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som debitor har på tredjemann • Særskilt regulering i gbl. § 26 hvor hovedkravet er knyttet til et enkelt gjeldsbrev Cedent Cesjon M H Cesjonar H Debitor cessus

37. Motregning • Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår • Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet • Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet) • Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer? • Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans) • Konnekse krav • Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. § 26 ikke kommer til anvendelse • Særskilt regulering i gbl. § 18 hvor hovedkravet er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev – går ikke inn på det her

38. Motregning • Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår • Avtalte begrensninger • Lovbestemte begrensninger • Uttrykkelige begrensninger • Eks. finansavtl. § 29, aml. § 55 nr. 3, kommunel. § 53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2) • Begrensninger pr. analogislutninger • Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl. • Særskilte begrensninger knyttet til bankers motregningsrett – gås ikke inn på her • Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden? • Noe uenighet i teorien om motregning avskjæres hvor det er eget mislighold som gir debitor motregningsposisjon

39. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? (Kontraktsbrudds-) sanksjoner

40. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Innledning Debitor Kreditor Pengeforpliktelse Misligholdes – hvilket tap for kreditor? Rentetap e.l. Kurstap Annet tap

41. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt • I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser • I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett • En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter • Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser

42. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for rentetap • Forsinkelsesrenteloven av 17. des. 1976 nr. 100 • Noe særregulering rundt omkring i lovgivningen • Anvendelsesområde - § 1 • ”pengekrav på formuesrettens område” • Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav • Loven er deklaratorisk med unntak for lovens § 4 (særlige regl. i forbrukerforhold) • Enkelte særlige bestemmelser rundt omkring i lovgivningen • Vilkårene for renteplikt etter loven - § 2 • ”når kravet ikke innfris ved forfall” – de to gruppetilfellene • Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag • Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale

43. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden (kreditorrisiko) • Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente • Forsinkelsesrentens størrelse – § 3 • Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet • Pr. dags dato: 9,25% • Kan ikke kreves rentesrente • Kan kreves ordinær avtalt kredittrente i stedet • Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – § 3 siste ledd • Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten • Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til • Særlige regler i forbrukerforhold – § 4 • Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente • Rt. 2002 s. 71 – vurderes etter vanlige erstatningsrettslige regler

44. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for kurstap • Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 nr. 1 § 7 (2) • Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet • Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. § 7 (3) • Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev • Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. § 7 kan anvendes analogisk

45. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap • Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser • Argumenteres for av Hagstrøm • Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen