Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger

1. Rettsgrunnlaget for prioriterings-praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse Øst/SHdir i samarb. med DNLF 8. april 2005 Enkelte figurerer er ”lånt fra” en disposisjon om endringene i pasientrettighetsloven utarbeidet av RHF Sør

2. Ot.prp. nr.63 (2002-2003) om endringer i pasientrettighetsloven • Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i desember 2003; lov 12. des. 2003 nr. 110) • Lovendringene trådte i kraft 1. september 2004 • Endret prioriteringsforskriften, men ikke vedrørende nødvendig helsehjelp • Øvrige rettskilder, vedlegg I-V

3. Hensikten med foredraget • Å gi en innføring i endringene i pasientrettighetene som er nedfelt i pasrl. kap. 2, etter endringene 1. sept. 2004 • Vektlegging av det rettsgrunnlaget for prioriteringspraksis • Identifisere og drøfte enkelte problemer endringene vil kunne medføre, praktisk og helsepolitisk

4. Hvorfor utvide de materielle pasientrettighetene? • Tilsyn med virksomhetene har avdekket mangler ved praktiseringen av dagens lovgivning • Et sterkt politisk ønske om å styrke pasientenes rettigheter, jf. Sem-erklæringen og Dok. 8-forslag fra Fr.P, ved bl.a. å: - utvide pasienters valgfrihet, herunder et håp om bedret utnyttelse av det totale behandlingstilbudet, herunder mer bruk av private - gi pasienter bedre ”redskap” til å ivareta sine rettigheter (lovfesting av behandlingsfrist og subsidiær rett til behandling eventuelt i utlandet) - samordne og forenkle reglene om utenlandsbehandling

5. Hovedpunktene i endringene • Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg, flere omfattet (BUP mv.) • Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp, endringer i § 2-1 og § 2-2 • Konsekvenser ved fristbrudd, opphevet kapasitetsforbehold • Endringer knyttet til utenlandsbehandling • RHF har samtidig overtatt ansvar for syketransport og rus-institusjonstilbud

6. Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp • For pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp”, pålegges spesialisthelsetjenesten å fastsette en bestemt og individuelt fastsatt frist for når retten senest skal være oppfylt • Derved nytt: Oppfyllelsesfrist, uavhengig av tidligere kapsitetsbegrensning. RTVs rolle • Pasienten og henvisende lege skal informeres om den fastsatte fristen. ”Finne fram”-problemeri et nedenfraperspektiv

7. Fristbrudd • Overskrides fristen, gis pasienten en ”subsidiær rett” (etter forarbeidene; bedre en oppfyllesesrett, som etterfølger en fastsettelsesrett) til behandling; -- om nødvendig privat eller i utlandet • RTV skal fremskaffe det subsidiære tilbudet • Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion må dekke merkostnadene ved det subsidiære tilbudet

8. Endringer knyttet til behandling i utlandet • Pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp” fra spesialisthelsetjenesten, men som det ikke finnes adekvat behandlingstilbud for i Norge, skal få rett til spesialisthelsetjeneste i utlandet; viderefører ”bidragsordningen” i ftrl. § 5-22. • Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet beholdes som klageinstans, og får utvidet mandat for visse klager etter bioteknologiloven • Pasientbroen til utlandet er ”videreført” innenfor RHFenes ”sørge-for” ansvar (den sentrale pasientbroen er mao avviklet)

9. Hva betyr endringene for sykehuseierne (RHF/HF)? • Opphevelsen av kapasitetsforbeholdet kan by på utfordringer i forhold til å sikre samsvar mellom regionens tilbud (”sørge for”-ansvar) og befolkningens behov og rett til helsetjenester etter prioriteringsforskriften og rett til fritt sykehusvalg • Dette fører til budsjettproblemer pga. uviss kostnads-side ved gjestepasienter, oppfyllelsesrett mv. • Helseforetakenes tjenestetilbud vil få større konkurranse fra de private; ”penger vil følge rettighetspasientene”

10. Andre konsekvenser ved de mange regelendringene vedr. prioriteringer • Ett konsensusproblem – hvem skal være rettighetspasienter? • Ett konsensusproblem – hva er en ”forsvarlig frist”? • Formodentlig en stor økning i klagesaker • -- klage på pasientstatus • -- klage på fristen • Er Statens helsetilsyn ”budd på” disse oppgavene, også i tillegg til klager vedr. syketransport • Vekk fra regelvurderinger, rent faktisk: -- overprøving av fagvurderinger

11. Pasientrettighetslovens § 2-1 annet ledd: ”Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendighelsehjelp.” Innholdet nærmere bestemt i forskrift til § 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp

12. Fastsettelse av individuelle frister • Lite tidligere praksis å bygge på • Siden tildeling av ”rett til nødvendig helsehjelp” praktiseres svært ulikt, er det grunn til å tro at fristene også blir fastsatt ulikt • Fristen skal settes ”objektivt” i forhold til medisinsk forsvarlighet, hvilket betyr? • For lange frister: flere klager • For korte frister: fristbrudd , subsidiær rett • Regler først, konsekvenser etterpå; -- lurt eller ??

13. Fristbrudd!! Forsvarlighetsgrense Tidsakse Frist for nødvendig helsehjelp Fra henvisning til fristbrudd - Tidsakse Varsel om mulig fristbrudd? Henvisning Evnt. forundersøkelse / utredning 24 timers ”ekstrafrist” Behandlingsstart 14 dager Vurdering innen 30 virkedager 14 dager Mottaksdato Vurderingsdato Behandling evt. i utlandet ”uten opphold”

14. Fristbrudd • Pasrl. § 2-1 fjerde ledd: ”Dersom det regionale foretaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

15. Fristbrudd forts. Ordningen ved fristbrudd administreres av RTV • - behandlingen kan gis i offentlig sykehus, privat institusjon/sykehus eller utenlands • - behandlingen skal gis uten opphold • - dog 24 timers avbøtingsfrist for HF

16. Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg: Retten til fritt sykehusvalg er utvidet: • barne- og ungdomspsykiatri • private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak om fritt sykehusvalg Problem 1: Når fritt sykehusvalg kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit? Problem 2: Når ferieplaner, syke barn mv., kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit?

17. Prioriteringsproblemer – enkelte observasjoner • Det er alltid mulig å prioritere behandling opp i Norge -- uten kostnadsvurderinger mv. -- populistiske helsepolitikere • Det er rent faktisk umulig å prioritere noe ned i Norge -- politisk (betaling for sterilisering) -- faglig (prioritering av barn-debatten) • Jussifiseringen (rettsliggjøringen) av helsetjenesten synes ikke å ha et metningspunkt, -- går parallelt med behandlingsmuligheter og kostnadsvekst, -- og det er muligvis ”tre sider av samme sak”? • Hvor mange skal måtte ”brekke nakken” på spørsmålene? -- foreløpig Prioriteringsrådet (godt å ha, bedre å betvile) -- SH-dir, deres første ”nederlag” i en kontinuerlig opptur?

18. Oppsummering • Utvidede pasientrettigheter fra 1. sept. 2004 • Økt grad av privatisering, politisk ønsket • Kostnadsøkning innbygd i systemet • Kostnadskontroll nærmest ”umulig” i systemet • Politikere fraskriver seg ansvaret; ”det var ikke slik helsereformen skulle virke”; populisme i system • Ikke vurdert styrking av klageorganene • Prioriteringsarbeidet igangsatt vel seint, -- men godt?? • Er det behov for mer rettsliggjøring??