Download
1 / 19
190 likes | 339 Views
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede. Arne Lein Forbundsleder. Tre utfordringer. Fastlegens rolle og økte plikter i forhold til kommunehelsetjenesten Kommunenes økonomiske forpliktelser i helsetjenesten framover Framdriftsplanene for reformen.
E N D
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Arne Lein Forbundsleder
Tre utfordringer • Fastlegens rolle og økte plikter i forhold til kommunehelsetjenesten • Kommunenes økonomiske forpliktelser i helsetjenesten framover • Framdriftsplanene for reformen
”Jeg tror nå det er en stor fare for at reformen renner ut i sanden både på grunn av betydelig intern uenighet i regjeringspartiene, og fordi man forlater hovedgrepet i reformen, det kommunale medfinansieringsansvaret”
”Sett fra pasientens ståsted er det neppe særlig viktig om ansvaret er delt mellom en kommunehelsetjeneste og en spesialisthelsetjeneste. Det må være et mål at pasienter og brukere møter en helhetlig helsetjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet, uansett hvem som har ansvaret for de enkelte deltjenestene.”.
St.meld. nr. 39 (1991-92)Attføringsmeldingen «Det foreslås en generell styrking av medisinsk rehabilitering i helsetjenestens tre nivåer»
St.meld. nr. 50 (1993-94)Samarbeid og styrking «Det har likevel vist seg vanskelig å prioritere dette feltet [habilitering og rehabilitering red.anm.] i tilstrekkelig grad.» «Regjeringen vil fortsette å prioritere sektoren.» • Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 9. september 1994
St.meld. nr. 35 (1994-95)Velferdsmeldingen Sosialkomiteens innstilling: «Et vellykket rehabiliteringsarbeid forutsetter samarbeid mellom en rekke faggrupper på ulike nivåer. Etter komiteens vurdering er bl. a. en svikt i samarbeidet en årsak til manglende resultater. Komiteen mener derfor at dette vesentlige forhold bør vektlegges og forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak, gjerne en stortingsmelding, om hvordan rehabiliteringsarbeidet kan styrkes.»
St.meld. 21 (1998-1999) RehabiliteringsmeldingaAnsvar og meistringMot einheilskapleg rehabiliteringspolitikk • «Rehabiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve.»«Med utgangspunkt i eit brukarperspektiv fokuserer meldinga spesielt på rehabilitering i kommunen, der deiviktigaste verkemidla og arenaene for sosial deltaking finst.» • Tilråding frå Sosial- og helsedepartementet av 11. desember 1998
SoriaMoria-erklæringenPlattform for regjeringssamarbeidet 2005-09 Regjeringen vil: • sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.
«Komiteen mener at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren.» • 2006 og 2008
St.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 9 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 • «Departementet forventer at alle med ansvarsposisjoner i helse- og omsorgstjenesten tar et helhetlig ansvar for å sikre en endring i fordelingen av de ressursene som stilles til rådighet for helsetjenestene totalt sett, i samsvar med de politiske signalene i denne strategien.»
– Arbeidet gikk veldig fort og vi hadde ikke tid og kapasitet til å behandle spesialisert rehabilitering på en god nok måte. Her skal vi følge opp neste år når nasjonal helseplan blir lagt frem.
– Rehabilitering må løftes betydelig opp! Det mener jeg virkelig
”Et fellestrekk som går igjen i rapportene fra arbeidsgruppene, er at koordineringsfunksjonen svikter og at opplegget med individuell plan ikke fungerer til tross for tydelig regelverk og de aller beste intensjoner. Her er vi ved et kjernepunkt. Forutsetningen for god habilitering er at tjenestene ”snakker sammen” både fysisk og elektronisk så kommunen kan planlegge oppfølgingen når pasienten er ferdig i spesialisthelsetjenesten.”
Forløp 3, ”blir frisk” Forløp 2, akutt oppstått sykdom/traume Funksjonsnivå Forløp 4, medfødt/ tidlig ervervet Forløp 1, progredierende tilstander Tid
Definisjon rehabilitering • «Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-ogmestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet»
Forløpsgruppen multifunksjonshemmede barn • ”Dersom alle som har rett på individuell plan hadde fått det, og dokumentet hadde blitt fulgt opp. Hadde det ikke vært behov for dette arbeidet.”
Om koordinator • at ordningen [koordinator] kun skal gjelde for pasienter som vil ha særlig nytte av å få utpekt en fast kontaktperson som han eller pårørende kan henvende seg til direkte og som kan formidle faglig og praktisk informasjon og være pasientens koordinator innad og mellom helse- og omsorgstjenestene. Det praktiske opplegget skal ikke legge urimelig byrder på virksomhetenes arbeidssituasjon.
Regjeringsplattformen 2009 - 2013 • For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunehelsetjenesten gjøres attraktiv som arbeidssted. Pasientene skal ha kvalitet i tjenestene. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til habilitering og rehabilitering.
