190 likes | 323 Views
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk. Ekspedisjonssjef Toril Johansson, KD Styreseminar, 31. oktober 2011. Universitets- og høyskolesektoren. Viktige samfunnsoppgaver Utdanning Forskning Formidling. Kvalitetsreformen. Mål: Bedre kvalitet på utdanning og forskning
E N D
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk Ekspedisjonssjef Toril Johansson, KD Styreseminar, 31. oktober 2011
Universitets- og høyskolesektoren Viktige samfunnsoppgaver • Utdanning • Forskning • Formidling
Kvalitetsreformen • Mål: • Bedre kvalitet på utdanning og forskning • Økt intensitet på utdanningen • Økt internasjonalisering • Videre fullmakter, større handlingsrom og ansvar • Bl.a. til organisering tilpasset situasjon, endringer i etterspørselen etter utdanningstjenester og studentenes behov. • Se forskning og utdanning i sammenheng. • Resultatorientert budsjettering • Insentiver for progresjon og kvalitet
Statlige universiteter og høyskoler • Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, frihet og ansvar • Faglige • Økonomiske • Juridiske • Organisatoriske • Styret er institusjonens øverste organ • Kollegialt – hver stemme teller like mye, likt ansvar • Valgte og eksterne medlemmer • Eksterne styremedlemmer er ikke ”statens representanter”, men bringer med seg erfaringer, perspektiver, kompetanse
Internasjonale utviklingstrekk • Spesialisering for kvalitet • Konkurranse om ressurser • Ansatte • Studenter • Penger • Rangeringer • Påvirker evnen til å tiltrekke seg ressurser • Konsentrasjon av forskningsmidler
EUs kommunikasjon om modernisering av høyere utdanning Prioriteringer • Kvalitet – vekst, fra elite til masseutdanning • Styring og finansiering • Internasjonalt samarbeid • Den sosiale dimensjonen Behov for diversitet blant institusjonene
Utfordringer • Svare på samfunnets behov • Kvalitet i utdanning og forskning • Robuste fagmiljøer • Kvalitet og effektivitet i administrative prosesser
Hvordan møte utdanningsbølgen? • Studieplasser, lokaler, infrastruktur • Studentenes valg av utdanningstilbud og studiested • Internasjonal konkurranse om studenter, ansatte og ressurser • Særlig utfordrende for små institusjoner? • Forskningsbasert undervisning, relevant utdanning • Gjennomstrømning og frafall
Samfunnets behov • Samfunnskontrakt • Godt samspill • Mellom utdanning, forskning og innovasjon • Mellom institusjonene • Mellom institusjonene og samfunnet • Nasjonale, regionale og lokale behov • Nye midler over statsbudsjettet kommer med nye oppgaver • Eksterne ressurser som grunnlag for å nå ambisjonene
Kvalitet i utdanning og forskning • Hvor ble det av kvalitetsreformen? • Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverket • Evalueringene av profesjonsutdanningene – har vi tatt resultatene inn over oss? • Kvalitetssikringssystemene – bruker vi verktøyet? • Forskningsbasert og relevant utdanning • Kvalitet i forskerutdanningen • Forskningsvilkår • Robuste fagmiljøer
Robuste fagmiljøer • Ta kvalitetsutfordringene påpekt av Stjernø-utvalget på alvor • SAK som virkemiddel for økt kvalitet • Fortsatt mange små fagmiljøer • Konsentrasjon tar tid, men skjer det nok? • Få til ”A” og ”K” i SAK • Kvalitet i profesjonsutdanningene • SAK viktig også her
Effektiv administrasjon av høy kvalitet • Fellesstatlige krav • Økonomi • Innkjøp • Forvaltningsloven • Offentleglova • Internkontroll, Riksrevisjonens kontroll • God forvaltning er ressursbesparende i det lange løp – mer tid og penger til faglig aktivitet
Ledelse • Forsknings- og utdanningsledelse, og administrativ ledelse • Strategisk • Prioritere • Omstillingsdyktig • Involvere, inkludere og forankre • Ledelseskultur og –forståelse • Læringsmiljø og arbeidsmiljø • Egenverdi og resultatfremmende • Balanse mellom nasjonal styring og institusjonelt handlingsrom
Ny målstruktur • Langsiktige og stabile sektormål • Politiske prioriteringer tydeliggjøres • Stor reduksjon i antall nasjonalt fastsatte styringsparametre • Institusjonene fastsetter virksomhetsmål
Ny målstruktur forts • Langsiktig perspektiv, profilering av institusjoners egenart • Innebærer videre fullmakter • Institusjonene setter virksomhetsmål tilpasset den enkelte virksomhet • Mindre detaljstyring • Unngå dobbeltrapportering • Institusjonene må samlet sett fastsette virksomhetsmål som møter samfunnets behov
Dialog • Nasjonal dialog om samlet politikk for høyere utdanning, forskning og innovasjon • Behov og prioriteringer • Rapportering • Institusjonens egne behov • Vil neppe minske, men muligheter for forenkling? • Ny målstruktur • Utarbeidet i dialog med sektoren • Videre dialog om institusjonenes egne virksomhetsmål • Utvikling av styringsdialogen
Hvordan ser sektoren ut om 10 år? • Færre institusjoner? • Større institusjoner? • Flere universiteter? • Sterkere faglige nettverk • Institusjonslandskapet • Godt utbygget • SAK • Profilerte institusjoner • Mer internasjonalt orientert • Økt konkurranse
Oppsummering • Kvalitet som overordnet mål • Institusjonslandskapet er i endring • Utdanningsbølgen er en del av løsningen på mange av utfordringene som kommer • Ledelse er en nøkkelfunksjon – på flere områder • Dialog om målutvikling og måloppnåelse er viktig • Ansvarlige styrer - ansvaret blir større • Nasjonalt ansvar for helheten