Stimulere situasjonsuavhengig kommunikasjon i barnehagen

1. Stimulere situasjonsuavhengig kommunikasjon i barnehagen Beate Aske Løtveit

2. Sentrale læringsområder: • Lytte og samtale. • Høytlesing, fortelling, og fabulering med hjelp av språk og sang. • Leke med lyd, rim, rytme. • Lese og lekeskrive.

3. To viktige perspektiv ”Vi skal realisere drømmene til de barna om kommer på skolen for første gang. Vi skal realisere det potensialet som bor i dem” • Mestring og livskvalitet • Læring

4. 2. Høytlesning, fortelling, fabulering med hjelp av språk og sang Rammeplanen (side 34): Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna (…) • får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping • lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver • blir kjent med bøker, sanger, bilder, media mm.

5. LK 06 Sammensatte tekster • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing • uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser • samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

6. LK06 Språk og kultur • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt • gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk

7. Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk Naturlig samtale (situasjonsuavhengig språk) og Skrevne språk (situasjonsavhengig språk) består av det samme språket men det er to forskjellige måter å kommunisere på.

8. Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk Naturlig samtale (situasjonsuavhengig språk): • Inneholder mye nonverbalt språk. • Gir mulighet for oppklarende spørsmål • Kan bruke mimikk, gester og annet kroppsspråk

9. Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk Skrevne språk (situasjonsavhengig språk): • Skal kunne stå alene • Være uavhengig av tid og sted • Opphavsmann (forfatter) er ”ukjent” • All informasjon må formidles trinnvis i teksten

10. Liten tradisjon for å fremme barnehagebarnas innsikt i det skrevne språk i Norge

11. Forslag til målsetting for læringsområdet:Situasjonsuavhengig kommunikasjon • Når barna slutter i barnehagen for å begynne på skolen, har de, ut fra sine forutsetninger, glede av å skape muntlig monolog som er sammenhengende og som tar vare på fortellingsstrukturen. De stiller også spørsmål til tekst som de ikke forstår.

12. Hva kjennetegner det skrevne språk? • Sammenhengende tekst • Fortellingsstruktur • Tekstforståelse

13. 1. Sammenhengende tekst • Teksten henger sammen semantisk innenfor og på tvers av setningsgrensene. Vi kan kalle det tekstbånd. Det var en gang en gutt, og det var Jens. og det har vi jo alle. Han hadde tenner i munnen sin, Men i en av tennene sine hadde Jens et hull, og der bodde to små fyrer som hette Karius og Baktus. Thorbjørn Egners (1971)

14. 1. Sammenhengende tekst Det var en gang en gutt, og det var Jens. Han hadde tenner i munnen sin, og det har vi jo alle. Men i en av tennene sine hadde Jens et hull, og der bodde to små fyrer som hette Karius og Baktus. Thorbjørn Egners (1971)

15. 2. Fortellingsstrukturen • En situasjonsuavhengig tekst må være strukturert på en bestemt måte. • Det må være en logisk plan som synliggjør forfatterens tankerekke og gjør innholdet tilgjengelig for lytter/leser.

16. 2. Fortellingsstrukturen • Begivenhetsrekkefølgen i et tradisjonelt eventyr viser tydelig en slik fortellingsstruktur. • Hagtvet og Pálsdóttir 1998: • Innledning • Handling • Avslutning

17. Hagtvet og Pálsdóttir 1998: • Innledning: tid og stedfester fortellingen og presenterer hovedpersoner og motivet/årsaken til den etterfølgende handlingen. • Handling: skjer i logisk rekkefølge og er eksplisistt begrunnet i moivet/årsaken. Handlingen bygger gjerne opp til et klimaks. • Avslutning: omfatter de konsekvensene handlingen får for hovedpersonene - ofte med en direkte eller indirekte uttrykt moral.

18. Kulturelle forskjeller

19. 2. Fortellingsstrukturen • Målrettet arbeid med å tydeliggjøre fortellings-strukturen for barnet vil bidra til tilegnelse av en mental erkjennelse av hvordan historier er bygd opp. • Flere forskere, blant dem Applebee (1979), Brown (1977) og Morrow (1985), har vært opptatt av å påpeke verdien av å rette barns oppmerksomhet mot og stimulere til en mental erkjennelse av fortellingsstrukturen, også før skolens formelle lese- og skriveopplæring begynner.

20. Forventningsramme • Avlaster hukommelsen: den hjelper barnet med å analysere hvilke detaljer som er de primære og hvilke som er de sekundære i foretellingen. • Letter selve leseprosessen: Barnet kan til en viss grad forutsi tekstens innhold. • Letter skriveprosessen: dreier seg like mye om å fylle ut en struktur som å skape alt fra ”ingenting”.

21. 3. Tekstforståelse ”Gutten satte seg opp og ville hoppe ut, for vogna rugget for hvert trappetrinn.” ”Hva er dette for godtfolk?”

22. 3. Tekstforståelse • Barn lager hypoteser rundt begreper som det får bekreftet/avkreftet ved en senere anledning. • Barn bruker en ”mest sannsynlig” -strategi ut fra sammenheng og egen situasjonsforståelse. (Bollerslev mfl. 1990).

23. 3. Tekstforståelse • På bakgrunn av denne kunnskapen vil det å gjenfortelle og lese de samme historiene og bøkene et utall ganger, være hensiktsmessig. • Barnet får da først anledning til å tilegne seg selve hendelsen og siden å rette oppmerksomhet mot historiens oppbygning og ord.

24. Skriftlig monolog Muntlig monolog Dialog

25. Oppmuntre barna til monolog • Rammeplanen for barnehager legger nå til, er at barna skal få lov til å lære seg å skape en sammenhengende tekst muntlig før de forventes å skulle produsere skriftlige tekster på skolen. • Barna skal med andre ord først stimuleres til å snakke i dialog, siden snakke i monolog, ha ordet alene, over tid. • Når barna siden kommer på skolen, møter de formell skrive- og leseopplæring og forventninger om at monologen skal føres ned på papiret.

26. Skriftlig monolog Muntlig monolog Dialog

27. Oppmuntre til muntlig monolog • Oppmerksomhet mot sammenhengende tekst: • Rett barnets oppmerksomhet mot det temaet og den tankerekken barnet startet med. • Still oppklarende spørsmål som begynner med HVA og HVORDAN • Eller gjenta hel setningen eller deler av det barnet sa som et spørsmål.

28. Oppmuntre til muntlig monolog • Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: • Trekk frem og synliggjør fortellingsstrukturen som kjennetegner de fleste skrevne tekster. • Norske eventyr er velegnet materiale fordi de nesten uten unntak har den samme strukturen. • Oppmuntre barnet til å beskjeftige seg med det samme eventyret/den samme teksten over en lengre periode ved å presentere det i en variert sammenheng (lese, gjenfortelle, gjenfortelle med dukker/dyr, dramatisere med stangdukker, til musikk og/eller ute i naturen).

29. Oppmuntre til muntlig monolog • Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: • Innledning: NÅR (skjedde det?) HVOR (skjedde det?), HVEM (var med?) • Handling: HVA (skjedde siden?), eventuelt: HVORDAN og/eller HVORFOR (skjedde det?) • Avslutning: HVA (skjedde til slutt?)

30. Oppmuntre til muntlig monolog • Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: • Rett barnets oppmerksomhet mot det temaet og den tankerekken barnet startet med. • Still oppklarende spørsmål som begynner med HVA og HVORDAN. • Eller gjenta hel setningen eller deler av det barnet sa som et spørsmål.