Kornproduksjon tilpasset kraftfôrindustriens behov Olav Aspli, fagsjef FKA

1. Kornproduksjon tilpasset kraftfôrindustriens behovOlav Aspli, fagsjef FKA

2. Stabilt kornareal i Trøndelag • Trøndelag har økt kornarealet siste 10 årene, men reduksjon 2 siste årene • Trøndelag har nå samme areal som i 2003 – ca 478.000 daa

4. Kornleveranser Midt-Norge • 2000 - 130.000 t • 2001 - 105.000 t • 2002 - 147.000 t • 2003 - 154.000 t • 2004 - 178.000 t • 2005 - 151.000 t • 2006 – 171.000 t • 2007 - 130.000 t • 2008 – 200.000 t (snittavling – ca. 440 kg/daa) • 2009 – 166.000 t • 2010 –139.000 t • 2011 –150.000 t • 2012 -170.000 t

7. 2-3 % dreining fra bygg til havre siste 5 årene ( 2012 -9,4 %)

8. Økningen fra 2011 til 2012 var 98.000 tonn. • Salg til drøvtyggere utgjorde 72.000 tonn • Salg til fjørfe utgjorde 30.000 tonn. • I 2008 var det spesielt høyt salg av kraftfôr til drøv.

9. Hovedtrekk i salg av kraftfôr • Vekst i kraftfôrforbruket for alle dyreslag, - henger sammen med økt kjøttforbruk • Mest økning på fjørfefôr • Økning på drøvtyggerfôr pga mer intensiv storfekjøttfôring og høyere avdrått i melkeproduksjon • Andel proteinfôrmidler har økt i kraftfôrblandingene - mindre plass til korn generelt i reseptene

10. Kraftfôrindustriens ønsker: • Råvarer med høyt næringsinnhold: Energi og protein • Tilpassa fordeling av kornarter • - kraftfôrslagene har ulike tilsettinger av bygg,havre,hvete etc. • Frisk korn med god hygenisk kvalitet • - mugg, mykotoksiner, vær- lagerskade, etc. • Råvare uten forurensninger og innblandinger • Kornguiden gir god oversikt ! • .

11. Drøvtyggerfôr • Kvantum 2013: 1.007.000 t • Sortimentet differensiert etter avdrått og grovfôrkvalitet • Ved moderat avdrått – råvarer med stor andel norsk korn • Høg avdrått: Mere vombestandig stivelse og mere energi. Det krever mais, durra, roesnitter (bygg har lett nedbrytbar stivelse)

12. Svinefôr • Kvantum 2013: 480.000 t • Svin – forholdsvis stabil produksjon og en god avtaker av norsk korn • Ønskelig med mer er hvete enn det som er tilgjengelig i et normalår • Griser tåler ikke noe særlig mykotoksiner • I perioder svært gunstig å kunne benytte erter – fortsatt rom for noe økning i ertearealet

13. Fjørfefôr • Kvantum 2013: 490.000 t • Konsentrerte blandinger med forholdsvis mye fett og protein • Moderat med KH og svært lite norsk bygg • Lite havre pga at den gir begrensninger i energi • Betydelig hvete og litt mais

14. Felleskjøpets forbruk - mottak av korn i Midt-Norge

15. Kornproduksjon i Tr.lag tilpasset industriens behov ? • Situasjonen tidligere • For mye bygg i gode avlingsår (2004 – 2006 -2008) • Må tvinge inn mer bygg i reseptene – øker råvarekostnaden • Utskiping av bygg uten fraktstøtte - overlagring • Situasjon framover • Reduksjon i byggarealet vil hindre overskudd av bygg i gode kornår • Mere økologisk korn (selvforsyningsgrad – 50 %) • Alternativer til dyrking av bygg ? - Fôrindustrien tar gjerne i mot mer lokal havre og fôrhvete (svin –fjørfe). Erter kan utnyttes (svin – fjørfe). Oljevekster (drøvtyggerfôr)

16. Dårlig respons på FKs pristillegg på havre i Midt-Norge • Trøndelagstillegg på havre de siste 8-9 år: + 8 øre/kg i tillegg • Målpriser: - Bygg – 2,50 pr kg - Havre -2,28 pr kg

17. Havredyrking kan være lønnsomt ! Kraftfôrindustrien ønsker mer havreproduksjon - mindre problem med mykotoksiner i Tr.lag Havre gir normalt større avling enn bygg ved rett dyrkingsteknikk (moderat N-gj. – vekstregulering) DB kan bli større for havre enn for bygg med dagens priser (mindre gjødsel og plantevern) Nøysom kornart Viktig vekst for vekstskifte Mere stabilt dyrkingsopplegget – mindre risiko

18. Lønnsomhet i korndyrkingen (rel.tall)

19. Hel havre til hest ( Champion)og valsa havre • Behov: 2000 – 3000 tonn. • Mestparten produseres på Steinkjer Kornsilo SA • Pristillegg på inntil 15 øre pr kg • Lagringsmuligheter på gården • Floghavrefri gård

20. Hygenisk kvalitet • Stadig strengere krav til kraftfôrkvalitet gjør at • det er kraftig fokus på hygenisk kvalitet. • Det som kan redusere kvaliteten: • Mugg, værskade, groing, soppskader, lagerskader, lukt, forurensninger (plantevernmidler, beiset korn, røykgass, kjemikalier, ekskrementer fra dyr eller fugl) • Mykotoksiner den store utfordringen (spesielt i havre på Østlandet)

21. Mykotoksiner er giftstoffer produsert av muggsopp, som enten kan være feltsopp eller lagersopp Fusarium er en feltsopp som bl.a. produserer mykotoksinene DON, NIV, HT-2, T2 og Zeareleon Lagersopp som for eksempel Penicillium og Aspergillus produserer bl.a mykotoksinene Aflatoksin og Ochratoksin Hva er mykotoksiner ?

22. DON - grenseverdier • 500 ug/kg ferdig fôr til gris (EU – grense maks 900) • 2000 ug/kg til rugegg, kalv, lam, kje og hest. • 5000 ug/kg til voksne drøvtyggere og annet fjørfe

23. Pristrekk i havre ved høye DON-verdier

24. Oversikt over fordeling av DON i salgskornpartier (2011)

25. DON pr 18/11 – 2013 tørket og rullert korn

26. Dyrkingsråd for å unngå fusarium • Regnvær i blomstringen - forsterkes av varmt vær • Forgrøde - mais, hvete, rughvete og havre mest mottagelig for fusarium og dermed ugunstig - bygg og høstrug mindre mottagelig • Jordarbeiding og halmbehandling - fjerning av gamle planterester fra jordoverflaten viktig - tradisjonell jordarbeiding sikrere enn redusert jordarbeiding

27. Fusarium og sprøyting havre 2008Kilde Bioforsk,O Elen