Studenter med nedsatt funksjonsevne

1. Studenter med nedsatt funksjonsevne Opplevelse av læringsmiljø

2. Studenter med nedsatt funksjonsevne Opplevelser av læringsmiljø Kjetil KnarlagProsjektleder, Universell Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø Trondheim 2012 Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

3. Student som alle andre? «Høyere utdanning signaliserer på ulike måter forventninger om normalitet. Studentene ønsker å møte disse forventningene, men må i situasjoner ved studiestedet vektlegge funksjonsnedsettelsen og det defineres som avvik» Eva Magnus Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

4. Læringsmiljø «Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring.» Tar vi – bevisst eller ubevisst – hensyn til mangfoldet i studentmassen når vi utformer læringsmiljøet? Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

5. Opplevelse av læringsmiljø Tema • Livskvalitet • Studiemestring • Student som alle andre? • Konklusjoner og bastante meninger Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

6. Kildegrunnlag • Høyere utdanning – tilgjengelig for alle? • NIFU STEP: Rapport 4/2005, Synnøve S. Brandt. Kvalitativ undersøkelse. • Læringsmiljøet ved 3- og 4-årige profesjonsutdanninger • HiO-noatat 2008, nr. 4, Siri Kessel. Kvantitativ undersøkelse. • Student, som alle andre • Doktoravhandlinger ved NTNU 2009:121, Eva Magnus. Kvalitativ undersøkelse. Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

7. Kilder • Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2010 • SHOT (bearbeidet versjon 2011), Truls Nedregård, TNS • Tilretteleggingsutfordringer i høyere utdanning før og nå • NIFU STEP: Rapport 47/2010. Synnøve S. Brandt. Kvalitativ undersøkelse og analyse. • Ute av øye – ute av sinn? • Unge Funksjonshemmede 2012, Maren Rognvaldsen. Spørrundersøkelse. Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

8. Noen generelle betraktninger • Over 30 % av studentene rapporterer om en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Ca 14% rapporterer om «betydelig grad» av nedsatt funksjonsevne. • Få dramatiske skiller mellom studenter med og uten funksjonsnedsettelser i de store undersøkelsene • Flere av de samme barrierene som studenter med nedsatt funksjonsevne, oppleves også av studenter for øvrig • Særlig på pedagogikk, vurderingsformer med mer. • Likevel (naturlig nok) skiller mellom grupper av funksjonsnedsettelser og naturlig nok graden av funksjonsnedsettelse Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

9. Livskvalitet Om opplevd livskvalitet og de følger det får Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

10. Livskvalitet (SHOT 2010 & 2011) Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

11. Livskvalitet? • Studenter med nedsatt funksjonsevne • rapporterer oftere enn andre studenter om dårlig livskvalitet • opplever oftere enn andre studenter omfattende psykiske og fysiske symptomplager • opplever at disse påvirker gjennomføringen av studiet, samt muligheten til å delta i vanlige studieaktiviteter. • Studenter med mer omfattende tilretteleggingsbehov opplever at mye mer tid går til daglige gjøremål • Studentene rapporterer å bruke like mye tid på studiene, med andre ord blir studier prioritert – mens vennskap, jobberfaring og det sosiale livet blir satt på vent Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

12. Studiemestring Om progresjon, arbeidspress og faglig/sosial inkludering Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

13. Egenrapportert studiemestring (%) De viktigste forklaringsfaktorene for lav studiemestring • Dårlig livskvalitet • Mye eksamensangst • Psykiske symptomplager (HSCL) • Redd for muntlige framlegg • Uoverenstemmelse med familien om eget livsvalg • Strøket flere ganger til eksamen • Sosial ensom • Press fra foreldre/venner

14. Progresjon • Generelt er få studenter forsinket, men studenter med betydelige funksjonsnedsettelser er mer forsinket enn andre. • At tilretteleggingen kommer på plass tidlig (i løpet av første måned av semesteret) har større betydning for gjennomføring/forsinkelse enn type funksjonsnedsettelse • Studenter med nedsatt funksjonsevne føler oftere at arbeidspress påvirker studiesituasjonen negativt og opplever oftere press både fra medstudenter og familie/ venner Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

15. Det pedagogiske læringsmiljøet • Til tross for mange tiltak opplever studenter med nedsatt funksjonsevne fremdeles mange barrierer i de pedagogiske læringsmiljøet • I undervisning (bruk av mikrofon, notater etc.) • Bruk av LMS • Litteratur • Informasjon • Holdninger • Oppfølging/kvalitetssikring av tiltak Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

16. Faglig og sosial inkludering • Studenter med nedsatt funksjonsevne • Føler seg i mindre grad enn studenter for øvrig godt mottatt i fagmiljøet (studieprogram). Gjelder særlig studenter med lese- og skrivevansker og andre med skjulte funksjonsnedsettelser • Egen opplevelse av mobbing er lite utbredt blant studentene i alle undersøkelsene. Et unntak gjelder unntak gjelder studenter med lese- og skrivevansker, som i større grad rapporterer om mobbing både fra medstudenter og ansatte. • Usynlige funksjonshemminger opplever manglende forståelse for tilretteleggingsbehov fra både administrasjon, faglærere og medstudenter • Mindre faglig og sosial inkludering Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

17. Egenrapportert studiemestring Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

18. Student som alle andre? - Om barrierer og ulikheter Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

19. Student, som alle andre? • Lite skille mellom studenter med og uten funksjonsnedsettelser når det gjelder tid man bruker på studiet. • Studentene vil ikke være til belastning, men opplever friksjon i møtet med lærested – særlig når man måtte være aktiv for å få tilrettelegging • Studentene opplever i flere tilfeller at man blir tilskrevet en identitet som «funksjonshemmet» i møte med omgivelsene • Studenter med skjulte funksjonsnedsettelser opplever i større grad en andre denne «friksjonen» i møte med studiested og tilretteleggingsapparat • Redd for å ikke bli trodd • Redd for å kreve tilrettelegging Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

20. Tilbud og tjenester • De fleste lærestedene har i dag tilbud om rådgivning/veiledning for studenter med nedsatt funksjonsevne • Studentene er fornøyd med menneskene på tjenestene, men mener de bør ha mer kapasitet og ressurser enn hva de har i dag • Undersøkelsene viser likevel at disse studentene i større grad enn andre studenter misfornøyd med den informasjonen som blir gitt som ny student • Fokuset er fremdeles på tilrettelegging av vurdering/ vurderingsformer – mindre på tilrettelegging i studiesituasjonen Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

21. Noen tendenser • Bevegelseshemmede i flere av undersøkelsene skiller seg klart ut fra øvrige grupper med nedsatt funksjonsevne: • Føler seg i større grad godt mottatt • Har større tilfredshet med forhold på nåværende studieprogram • Føler i større grad en andre studiet som meningsfullt • Studenter med lese- og skrivevansker samt andre usynlige funksjonsnedsettelser (kognisjon, kroniske sykdommer mv) rapporterer i større grad om at læringsmiljøet og egen trivsel og mestring ikke er bra. • Samtidig understreker lærestedene økt fokus og flere tiltak rettet mot disse studentene Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

22. Endringer • Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne har blitt til «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» • Fokus for tilretteleggingstjenestenes arbeid har blitt forskjøvet fra fysiske funksjonsnedsettelser til skjulte funksjonsnedsettelser • Lese- og skrivevansker, ADHD, Asperger • Noen utfordringer forsvinner, blant annet ved bruk av teknologi, andre kommer til • Studentene har fått et bredere tilbud av tilretteleggingstiltak Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

23. Kvalitet • Innføringen av Kvalitetsreformen medførte intensjoner om større bruk av alternative vurderingsformer. • I sluttevalueringen av reformen slås det fast at det har skjedd betydelige endringer i undervisnings- og vurderingsformer. I hovedsak underveisvurdering, prosjektoppgaver og mappevurdering, som betegnes som en suksess • Sluttevalueringen av kvalitetsreformen slår fast at studentene nå må skrive betydelig mer enn før – og at for eksempel muntlig fremføring ikke har blitt en del av reformen for studentene. • Forskere om studenter med nedsatt funksjonsevne slår fast at at man har beholdt tradisjonell avsluttende eksamen, og at den har kommet i tillegg til vurderinger underveis. Det er vanskelig å oppnå den fleksibiliteten som reformen la opp til når det gjelder å få innvilget alternativ eksamensform. Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

24. Konklusjoner og bastante meninger - Hvordan er læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne? - Hvor går veien videre? Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

25. Når vi målet? • Studentene har det stort sett bra, og det har blitt økt bevissthet om mangfold, funksjonsnedsettelser, plikter og rettigheter • Mye bra arbeid blir gjort av sentraliserte spesialtjenester og entusiaster i administrasjon og fagmiljø • Vi har et godt stykke igjen før vi kan snakke om et «inkluderende læringsmiljø» • Det gjelder særlig det mellommenneskelige og selve møtet mellom student og lærested • Har «individuell tilrettelegging» gått tapt i «universell utforming»? • Gryende motstand • «Har vi gått for langt?» • Hvem definerer grensene for «tilstrekkelig tilrettelegging» • Også en europeisk trend: Kost –nytte analyse kommer studenter med nedsatt funksjonsevne dårlig ut Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

26. Virkelighet? • Sektoren opererer fortsatt med en medisinsk forståelsesmodell av funksjonshemming! • særlig når det gjelder individuell tilrettelegging! • Dokumentasjon betyr mye mer enn studentenes opplevelse av eget funksjonsnivå: Diagnose = tilrettelegging • Utdanningsinstitusjonene mangler egne ambisjoner • Enhetene mangler eierskap til området, og vi er fremdeles avhengige av «spesialister» • Det mangler forståelse for hva som er de faktiske hindringene og en evaluering om hva som virkelig hjelper. Tiltak blir standardiserte til «ett og null» Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

27. Fremtid • Behov for å erkjenne dette som et fagfelt og ikke kun administrasjon av rutiner • Bredde og dybdekunnskap • Kunnskap om mangfold og konkrete målgrupper • Tør å diskutere dilemmaer – alle trenger ikke å behandles likt! • Skift perspektiv – rutiner gir minste motstands vei • Husk alltid formålsparagrafen i DTL, og at det er store variasjoner både innad i en gruppe av studenter og mellom de ulike gruppene av studenter Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

28. Et eksempel: IKT • IKT har gitt mye muligheter men også nye barrierer • Eksemplet LMS • Bestillerrolle/ kompetanse • Få krav til leverandør • Manglende tilbydere • Hvem har ansvaret? • Hvilke ambisjoner har vi for bruk av teknologi? Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012