Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)

1. Offentlige og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) Januar 2008

2. Detlønnsommesamarbeidet Nytt eller forbedret produkt/tjeneste/prosess/metode OFU/IFU Kompetent norsk leverandør Internasjonaltkundelokomotiv Innovasjon Kompetanse Krevende kunde Referanse Markedskanal

3. Det finnes flere gode grunner til hvorfor bedrifter bør etablere forpliktende utviklingssamarbeid: • Endringer i internasjonal arbeidsdeling – utviklingssamarbeid stadig viktigere for teknologisk avanserte bedrifter • Rask tilbakemelding på hva markedet har behov for – hvilken nyutvikling som vi ha størst brukernytte og betalingsvilje • Redusert risiko og større sannsynlighet for kommersielle resultater

4. Mål med ordningen: • Stimulere til utvikling av nye produkter eller tjenester, prosesser eller metoder med et internasjonalt markedspotensial. • Kompetanseheving og nye samarbeidsrelasjoner (nettverk). • Styrke internasjonalisering • Mer effektiv og moderne forvaltning (OFU). • Støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge. NB! Ordningen har ingen søknadsfrist eller tematiske begrensninger

5. Leverandøren: Nytt produkt/ny tjeneste Risikoavlastning Reduserte utviklingskostnader Referanse Markedsintroduksjon Markedskompetanse Den krevende kunden: En skreddersydd løsning Risikoavlastning Mer innovativ og moderne løsning Styrket utviklingskompetanse En kompetent leverandør OFU/IFU skaper en ”vinn-vinn” situasjon

6. OFU/IFU i korte trekk: • Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) ble opprettet i 1968 med formål å øke forsknings- og utviklingsaktivitetene i norske bedrifter i forbindelse med offentlige etaters anskaffelser. • Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) ble opprettet i 1994. • Ordningene har egen bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet, post 72 i statsbudsjettet. • Ordningene er fleksibel for bruk av midler mellom OFU og IFU.

7. Utvikling fra idé til nytt produkt/tjeneste Pre-kommersiell utvikling OFU/IFU Kommersiell fase Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte Idéfase/ forundersøkelse FoU prototyp Industriell prototyp/ nullserie Volumproduksjon

8. OFU/IFU’s plass i innovasjonsprosessen Oslo børs Venture Capital & PE Business Angels Såkornfond Kommersielle kilder Etabl.stipend INs risikolåneordning OFU -IFU Internasjonal vekst Ikkekommersielle kilder Forskningsmidler Distriktsutviklingsmidler Skatte- insentiv Skattefunn Idé Utvikling Kommersialisering Vekst

9. 2008 skal Innovasjon Norge investere 250 millioner i prosjekter som fremmer innovasjon i samarbeid

10. Kommersialiseringsveier

11. Kommersialisering fra leverandør Kundebedrift Referansekunde Prosjekt Leverandør- bedrift Marked

12. Kommersialisering gjennom kundebedrift Kundebedrift Marked Prosjekt Leverandør- bedrift

13. Kommersialisering gjennom tredjepart Kundebedrift Marked Prosjekt 3. part Leverandør- bedrift

14. Delt kommersialisering Kundebedrift Marked 1 Prosjekt Leverandør- bedrift Marked 2

15. Evaluering

16. Evaluering av IFU/OFU-ordningene viser at: • 44% av prosjektene defineres i dag som kommersielle suksesser • Prosjektene har bidratt til et klart kompetanseløft, både teknisk og kommersielt – teknologisk suksessrate er over 75%. • Prosjektene skaper betydelig omsetning, herunder eksport – årlig omsetning er større enn samlet bevilgning i tiårsperioden 1995-2005! • Treffer nyetablerere med særlig høy overlevelsesrate – over 50% av bedriftene er under 5 år.

17. Hva kjennetegner et prosjekt og en bedrift som får mest ut av IFU/OFU? • Mange ansatte med høy utdannelse • Høy intern innovasjonskapasitet og/eller formulert innovasjonsstrategi • Aktiv involvering av samarbeidspartner i utviklingsprosjektet • Samarbeid med utenlandsk bedrift 50 prosent av bedriftene har mindre enn 5 ansatte og 2/3 er under 10 år. NB!

18. Hvorfor er IFU/OFU en suksess? • Forankret i kundebehov og markedsmuligheter • Krav til forpliktende samarbeid med krevende kunde • Krav til god gjennomføringsevne

19. Krav og vilkår

20. Prosjekter som får finansiering skal; • frembringe vesentlige nyheter i markedet • ha et betydelig (internasjonalt) markedspotential • utløse prosjekter som ellers ikke vil bli gjennomført • verdiskaping, herunder effektivisering og moderninsering av offentlig forvaltning (OFU)

21. Kundebedriften Kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller sitt markedsområde Rollen som lokomotiv – utløsende referanse for senere kjøp og/eller rolle som direkte markedskanal Leverandørbedriften Normalt SMB-bedrift (ref. EØS-definisjon) Kompetanse, evne og kapasitet til å løse et utviklingsbehov hos kundebedrifter Krav til bedriftene NB! Et prosjekt kan bestå av flere leverandørbedrifter og flere kundebedrifter.

22. Prosjektsøknaden • Presentasjon av søker – organisasjon, strategi, marked, forretningsmodell m.m. • Økonomi – regnskap de siste 3 årene • Avtale mellom bedrift og etat/kunde (minimum intensjonsavtale ifm søknad) • Presentasjon av kundebedriften – utviklingsbehov? krevende kunde? involvering/innsats i prosjektet? • Presentasjon av prosjektet – bakgrunn, mål, kostnader, finansiering, organisering, styring, fremdriftsplan m.m. • Markedsforhold/lønnsomhet – nasjonalt og internasjonalt markedspotensial, lønnsomhetsberegning, kommersialiseringsvei • Spesifisering av kostnader og finansiering av prosjektet

23. IFU/OFU-kontrakten • Juridisk bindende avtale mellom bedriftene i et prosjekt • Regulerer samarbeid, forpliktelser, eiendomsrett og utnyttelse av resultater • Partenes ansvar, men må godkjennes av Innovasjon Norge • Dokumentasjonen bør deles opp i kontraktsdel og søknadsdel • Ikke nødvendig i f m søknad, men før utbetaling av tilskudd • Intensjonsavtale som vedlegg til søknad anbefales

24. Tildelings- og vurderingskriterier • Nyhetsverdi • FoU-innhold • Markedspotensial og lønnsomhet • Markedsforståelse - forretningsplaner • Kommersiell og teknologisk risiko i f t potensial • Kundebedriftens medvirkning • Samarbeidsforholdet mellom bedriftene • Verdiskaping NB! I forbindelse med større og mer komplekse prosjekter bruker Innovasjon Norge eksterne rådgivere for å vurdere prosjektenes teknologiske og kommersielle risiko.

25. Innovasjon Norge kan finansiere 25-60% av leverandørbedriftens kostnader i prosjektet • Den offentlige støtten gis som hovedregel til leverandør-bedriften. • Støtteintensiteten beregnes per bedrift og begrenses av statstøtteregelverket i EØS. • Skattefunn skal utnyttes hvis mulig. Innovasjon Norge Krevende kunde Leverandør Finansiering av prosjektets kostnader deles mellom Innovasjon Norge, leverandørbedrift (søker) og den krevende kunden. NB! OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende

26. Maksimale støttesatser baserer seg på EØS-regelverket for FoU-prosjekter Støtten til FoU kan økes med en bonus på 15 % dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (< 250 ansatte) eller befinner seg i utlandet (EØS). Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene. ¹ Definsjonen er også avhengig av omsetnings- eller balansetall samt eierskap.

27. Kostnader som kan inkluderes • Personellkostnader - bedriftenes egen innsats (timelønn = 1 promille av årslønn) • Materialer, instrumenter, utstyr som er nødvendig for prosjektgjennomføringen¹ • Konsulentkostnader, d v s kjøp av tjenester og rådgiving, herunder kjøp av forskningsresultater, markedsanalyse, teknisk kunnskap, patenter, design osv. • Administrasjons- og reisekostnader ¹ Investeringer i bygg, anlegg eller lignende kan ikke tas med NB! Evt. restverdier i prosjektet, f eks salgbar prototyp eller deler av innkjøpt utstyr, må trekkes fra.

28. Case

29. Utvikling av en ny og mer miljøvennlig rensemetode for raffinørsegment for Norske Skog as • LAFOPA as, Verdal etablert i 1980, 70 ansatte • Utvikling av en maskin for enklere, raskere, mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig rensing av raffinørpakker og raffinørsegment innen papirindustrien • Utviklingsarbeidet ble gjort i tett samarbeide med Norske Skog asa, avd. KFG (kvalitetsfremmende gruppe), som avdekket og problematiserte forhold omkring arbeid og vedlikehold av raffinørsegmenter i massefabrikkens TMP (Termo Mechanical Pulp) Et arbeide som var meget arbeidsintensivt og hardt belastende. • Bevilget IFU- tilskudd i 2006, kr 445 000. • Resultatet av prosjektet ble en prototyp på en vaskemaskin for rengjøring av raffinørsegment og segmentpakker. Produksjon av vaskemaskiner for salg er under planlegging til i første omgang til Norske Skog og siden på det internasjonale markedet. Rengjøringseffekten er meget bra og statisk arbeidsmengde er redusert fra 15 timer til 1 time for en raffinør, og en forbedret arbeidssituasjon for de ansatte. For kunden medfører dette også en årlig besparelse på ca 200 000 pr raffinør. • For Lafopa as er markedsutsiktene meget gode, med et estimat på 1000 maskiner på verdensbasis.

30. Mer informasjon om IFU/OFU finner du på våre nettsider www.innovasjonnnorge.no/ifu (/ofu)!

31. Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor Innkjøp av varer og tjenester utgjør i gjennomsnitt ca 15 % av BNP. I 2006 beløp dette seg til i mrd. kroner: - Statsforvaltningen 137 (hvorav forsvar 20) - Kommuneforvaltningen 95 (hvorav fylkeskommuner 13) - Offentlig forretningsdrift 83 (hvorav 66 i oljesektoren) Til sammen utgjorde dette 315 mrd. kroner Anslagsvis 20 % representerte kompliserte, ikke standardiserte innkjøp.