Kurs i avtale- og kjøpsrett

Kurs i avtale- og kjøpsrett Anders Mikelsen a.b.mikelsen@jus.uio.no

Læringskrav • God forståelse - Kjøpslovens regler om løsørekjøp - Forbrukerkjøpslovens regler om forbrukerkjøp Dette innebærer at det kreves god forståelse av kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens regler om kjøpekontrakter, bl. a. reguleringen av følgende emner: - Lovenes virkeområder - Leveringen - Risikoen for tingen - Varens/tingens egenskaper m.v. - Kjøperens/forbrukerens krav som følge av kontraktsbrudd fra selgers side ved forsinkelse - Kjøperens/forbrukerens krav som følge av kontraktsbrudd fra selgers side ved mangler ved salgsgjenstanden - Kjøperens/forbrukerens plikter - Avbestilling og retur - Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøpers/forbrukers side - Virkninger av heving/omlevering - Restitusjonsoppgjøret ved heving/omlevering (tilbakeføring)

Kjennskap - Prinsippene for erstatningsutmåling ved kontraktsbrudd - Reglene om forventet (antesipert) mislighold - De særlige rettskildemessige spørsmål knyttet til kjøpsloven som en transformasjon av CISG • utenfor læringskravene: - Stansningsrett - Rettsmangler (vanhjemmel) - Direktekrav • Litteratur - Selvig, Erling: Kjøpsrett til studiebruk, Oslo 2004. Petitavsnitt er inkludert. Kapittel 13 og 15.5 faller utenfor, eller • Hagstrøm, Viggo: Kjøpsrett, Oslo 2005. Noter og petitavsnitt er ikke inkludert. Kapittel 37 faller utenfor

Innarbeidelse • Innarbeidelser av tillatte hjelpemidler • Eksamensforskriften § 8-4 • 1 I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler • 2 Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord • 3 Det er tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger • 6 Det kan henvises til rettsavgjørelser som er gjengitt i Rt., RG, NJA og UfR og rettsavgjørelser fra EF-domstolen, Førsteinstansdomstolen og EFTA-domstolen, ICJ og EMD. Disse henvisningene angis med årstall og sidetall, eks Rt 1974 s. 222. Det er ikke tillatt å henvise til dommer ved kallenavn som for eksempel ”Husmordommen”. • 7 Henvisninger kan innledes med ordene opph., endr., se, jfr eller sml.

Hvorfor behandles avtale- og kjøpsrett samlet? • Hva er en avtale? • Hva er et kjøp? • En avtale om overdragelse av en etablert rettighet i en ting mot vederlag i penger. • Et kjøp er en avtale. • Avtaleretten gir regler for inngåelse og tolkning av avtaler. • Kjøpsloven gir regler for oppfyllelsen. Kjøpslovens regler er deklaratoriske, jf. kjøpsloven § 3. Kjøpslovens regler viser da også i stor grad til det avtalte. • Forbrukerkjøpsloven er delvis preseptorisk, jf. forbrukerkjøpsloven § 3. Også forbrukerkjøpsloven viser i betydelig grad til det avtalte.

A Avtaleinngåelse Avtalens innhold, tolkning Kjøpsloven Forhandlinger osv. Avtaleinngåelse Oppfyllelse

Kjøpslovenes innhold: • Hvilke plikter kjøperen og selgeren har overfor hverandre: • Hovedforpliktelser • Biforpliktelser • Sanksjoner ved brudd på pliktene: • Naturaloppfyllelse • Detensjonsrett(tilbakeholdsrett) • Heving • Erstatning • Prisavslag • Retting • Omlevering

Rettskildene i kjøpsretten • Er avtalen en rettskilde? • Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven • Rettspraksis • Forarbeider • Den internasjonale tolkningen av CISG, jf. kjl. § 88. • Kutymer og sedvaner.

Kjøpslovens anvendelsesområde: • Hva et kjøp er følger av juridisk tradisjon. • Overdragelse av eksisterende rettighet i en ting mot vederlag i penger. • ”ting”: • Løsøre • vann og strøm er grensetilfelle • Ikke fast eiendom • Muligens også digitale ytelser, forarbeidene til fkjl. • Fordringer og rettigheter: • Aksjer, opphavsrett, panterett • Ikke pengekrav • Også en eksisterende rett til en tjeneste • ”overdragelse”: • Ikke stiftelse/utskillelse av ny rett: • Ikke stiftelse av en ny rett til en tjeneste eller arbeidsytelse. • Selger avstår sin en rett for godt, men gode trenger ikke være varig. • ”mot penger” • Ikke gave • Ikke bytte, dog tilsvarende så langt den passer.

Grensen mellom kjøp og tjenester: • Selger skal lage en ny ting: • ”selger” stiller med materialene - tilvirkningskjøp, jf. kj.l § 2 (1) første punktum. • ”kjøper” skaffer det vesentlige av materialene, jf. § 2 (1) første punktum – ikke kjøp. Avtale om verksleie. • På fast eiendom - ikke kjøp, jf. § 2 (1) annet punktum. Entrepriseavtale. • Selger skal levere en alt produsert gjenstand og i tillegg utføre arbeid eller tjeneste: • Tjenesten må anses som den overveiende del - ikke kjøp, jf. jf. § 2 (2). Håndverktjeneste. • Tingen må anses som den overveiende del - kjøp, jf. § 2 (2).

Forbrukerkjøpslovens anvendelsesområdet: • Det må være et forbrukerkjøp, jf fkjl. § 1 annet og tredje ledd: • Kjøp: • ”ting”: • løsøre og rettigheter • særregler, jf. fkjl. § 2 • ”mot penger”. • ”overdras”. • ”Forbruker”: • ”fysisk person”: • ikke selskaper eller juridisk person, heller ikke borettslag osv. • Hovedsakelig til personlig eller privat bruk • Kan ikke være til næringsvirksomhet, hva med yrkesanskaffelser? Hva med private investering i kunst/aksjer osv? • Ved blandet formål, er hovedformålet avgjørende. • Selger eller hans representant må handle i næringsvirksomhet: • Salget må ha sammenheng med selgers næringsvirksomhet: • Hva der en butikk selger ut ledelsens kontormøbler? Et transportselskap som selger ut en bil? • Ikke salg mellom forbrukere. • Hvis vilkårene er oppfylt er det ikke avgjørende om selger ikke forstod at kjøper var forbruker.

Dag 10 • Partenes plikter etter en kjøpsavtale. • Selgers plikter: • Hovedplikt – levering av varen med evt. Nødvendig informasjon, bruksanvisning med mer. • Tilleggsplikter: montering osv, forutsatt altså at levering av tingen er den overveiende del, jf. kjl. § 22 (2). • Kjøpers plikter: • Betale kjøpesummen • Medvirke til oppfyllelsen, angi spesifikasjoner osv., jf. kjl. § 50 (a). • Motta varen, jf. kjl. § 50 (b).

Selgers hovedforpliktelse: • Levere rettmessig vare til rett tid og på rett sted. • Rettmessig vare – mangel. • Rett tid og rett sted – forsinkelse. • Når skjer levering og hvilke rettsvirkninger har levering? • På hvilket tidspunkt er selger forpliktet til å levere? • Avtalt tid • Rimelig tid • Selgers tilbakeholdsrett, jf. kjl. § 10, jf. fkjl. § 9. • Når anses levering skjedd? • Lovens utgangspunkt er hentekjøp: • Tingen er overtatt av kjøper, jf. kjl. § 6 første og annet ledd og fkjl. § 5, jf. § 7. • Kan avtale at selger skal bringe eller sende tingen til kjøperen: • I kjøpsforhold: • Plasskjøp, jf. kjl. § 7(1) • Sendekjøp, jf. kjl §7(2) • Andre avtaler, incoterms • Forbrukerkjøp: • Uansett er ikke levering skjedd før tingen er overtatt av forbrukeren, jf. fkjl. § 7. • Rettsvirkninger av levering: • Risikoens overgang • Forsinkelse • Tidspunkt for mangelsvurderingen samsvarer normalt med leveringstidspunktet.

Risikoens overgang: • Den som har risikoen må oppfylle sin forpliktelse selv om tingen blir skadet eller går tapt: • I kjøpsforhold: • Kjøper må betale, jf. kjl. § 12, jf. fkjl. § 13. • Hending som ikke beror på selgeren. Emballasje. • Selger er fortsatt forpliktet til å levere rettmessig vare til rett tid og sted. • Når går risikoen over? • I kjøp – når levering skjer, jf. kjl § 6 og § 7: • Kjøper henter ikke eller mottar ikke tingen til avtalt tid, eller han betaler ikke slik at selger tilbakeholder ytelsen: • Stilt til hans disposisjon, jf. § 13 annet ledd, jf. dog § 14. • I forbrukerkjøp: når levering skjer – alltid når overtas av kjøper, jf. fkjl. § 7. • Der kjøperen/forbrukeren har hevningsrett pga vesentlig forsinkelse eller vesentlig mangel, jf. kjl. § 66 og fkjl. § 51.

Dag 11 • Forsinkelse fra selger side: • Når forligger det forsinkelse? • ”ikke blir levert eller blir levert for sent” • ”Ikke skyldes kjøperen/forbrukeren eller forhold på hans/forbrukerens side”, jf. kjl. §22 og fkjl. § 19. • Det er bare dersom disse to vilkårene er oppfylt at det i det hele tatt foreligger et kontraktsbrudd i form av forsinkelse. • Virkninger av forsinkelse: • Kjøper kan: • Holde kjøpesummen tilbake. • Kreve oppfyllelse. • Kreve heving. • Kreve erstatning.

Kjøpsloven Tilbakeholdsrett, kjl § 42 ”holde tilbake så mye av kjøpesummen” 2. Oppfyllelse, kjl. § 23 Kan ikke kreves om: ”hindring som ikke kan overvinnes”, eller ”vesentlig misforhold” 3. Heving, kjl. § 25: ”vesentlig kontraktsbrudd” eller ”tilleggsfrist” Særregel for tilvirkningskjøp-§26 4. erstatning, kjl. § 27 Objektivt ansvar for forsinkelse med mindre alle 4 vilkår er oppfylt. ”hindring” ”ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden” ”ikke med rimelighet kunne …unngå eller overvinne følgene av” ”utenfor hans eller hennes kontroll” Forbrukerkjøpsloven 1. Tilbakeholdsrett, fkjl. §20 ”for å dekke krav”, ikke ”åpenbart” 2. Oppfyllelse, fkjl. § 21 Kan ikke kreves om: ”hindring som ikke kan overvinnes”, eller ”vesentlig misforhold” 3. Heving, fjkl. § 23 ”vesentlig kontraktsbrudd” eller ”tilleggsfrist” Særregel for tilvirkningskjøp, 3.ledd 4. Erstatning, fkjl. § 24 Objektivt ansvar for forsinkelse med mindre alle 4 vilkår er oppfylt. ”hindring” ”ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden” ”ikke med rimelighet kunne …unngå eller overvinne følgene av” ”utenfor hans eller hennes kontroll” Vilkårene for de ulike sanksjoner.

Mangelsbedømmelsen • Når foreligger det en mangel? • Utgangspunkt er en konkret mangelsbedømmelse: • En tolkning av avtalen, kjl. § 17 (1) og fkjl § 15 (1): - skriftlig/muntlig, også det som er avtalt muntlig før kontrakt underskrives. - felles forutsetninger - må kunne anses vedtatt. • Opplysninger gitt av selgeren, kjl. § 18 og fjkl. § 16 første ledd bokstav c: • ”forhold ved tingen eller dens bruk” • ”innvirket på kjøpet” • Ikke ”rettet” • Opplysninger gitt av selger kan ofte anses som en del av avtalen, men uansett er det en mangel om ikke i samsvar. • Opplysninger gitt av andre enn selger: • Kjl. § 18(2) gitt ”på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd” i tilegg må selgeren har kjent til at opplysningen var gitt eller han burde ha kjent til det. • Fkjl. § 16 annet ledd, ikke krav om at selgeren må ha eller burde ha visst om at opplysningen var gitt. • Selger har forsømt å gi en opplysning: • Regelen i kjl. § 19 (1) bokstav b gjelder generelt: - vesentlige forhold - ved tingen eller dens bruk - selger ”måtte” kjenne til - antas å ha innvirket på kjøpet - kjøperen hadde grunn til å regne med å få. ”Taler tingen”? • Fkjl. § 16 første ledd bokstav b, ikke krav om ”vesentlige forhold” tilstrekkelig at selger burde kjenne til, ellers likt med kjøp. • Dersom en mangelsbedømmelse ut fra de konkrete forhold ikke gir tilstrekkelige holdepunkter må man falle ned på en abstrakt mangelsvurdering: • ”vanlig god vare”, jf. kjl. § 17(2) a- d og fkjl. § 15 annet ledd bokstav a til f. • Hva kunne kjøperen med rimelighet forvente av egenskaper, holdbarhet og kvalitet osv. • Hva der bare en del svikter?

Det avgjørende er varens tilstand ved risikoens overgang, kjl § 21 (1) • Unntak: • tilleggsplikter for selger etter levering • Garanti • Hva der varen er i orden på leveringstidspunktet, men viser seg å ha en kortere holdbarhetstid enn det kjøperen mener at han har krav på? • Særlig bevisbestemmelse i fkjl. § 18 annet ledd.

Det foreligger likevel ikke en mangel om kjøperen ”kjente eller måtte kjenne” til det som anføres som mangel, jf. kjl. § 20 (1), fkjl. § 16 tredje ledd. • I kjøpsforhold kan han heller ikke påberope seg forhold han ”burde kjent til” om han har undersøkt tingen eller unnlatt å følge en oppfordring om det, jf. kjl. § 20 (2), med mindre selger har handlet grovt uaktsomt eller uredelig.

Særlig om kjøp der selger har tatt et alminnelig forbehold, ”som den er”-klausul. • Merk: Dette må være avtalt, vilkåret må anses vedtatt. • I utgangspunktet en avtale om at kjøperen godtar tingens stand som avtalt stand. • Kjøpsloven § 19 og forbrukerkjøpsloven § 17 innskrenker forbeholdets betydning: • Mangel om gitt uriktig opplysning • Mangel om misligholdt opplysningsplikt • Mangel om i ”vesentlig dårligere stand”/”dårligere stand” enn det kjøperen hadde grunn til å forvente.

Reklamasjon • Kjøper kan tape retten til å gjøre mangelskrav gjeldende, dersom han ikke reklamerer i tide. Han må reklamere innen både den relative og den absolutte frist. • 1. Hva vil det si å reklamere? Krav til reklamasjonens innhold: • Nøytral reklamasjon: • Kjl. § 32:- kjøper må gi selger ”melding som angir hva slags mangel det gjelder”: • ”melding”, jf. jkl. § 82 • ”hva slags mangel det gjelder”: • må gi uttrykk for at det foreligger en mangel • ikke nok med mishagsytring • kan være tilstrekkelig å angi hvordan mangelen viser seg, dens utslag. • Fkjl. § 27: -”vil påberope seg mangelen” • Spesiell reklamasjon: • frister for å gi melding om hva som kreves som følge av mangelen, f.eks kjl. § 39 annet ledd. • ved forsinkelse kreves normalt ikke reklamasjon, men i enkelte tilfelle må man gi melding i tide dersom man ønsker å gjøre bestemte misligholdsvirkninger gjeldende, jf. kjl. §29. • 2. Innen hvilke frister må nøytral reklamasjon fremsettes? • Relative frist: • Kjl. § 32 (1) ”innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget” mangelen: • ”innen rimelig tid • ”oppdaget eller burde ha oppdaget” • Burde ha oppdaget må ses i sammenheng med undersøkelsesplikten etter levering, jf. § 31. • Fristen kan altså være utløpt på det tidspunkt kjøper blir klar over mangelen. • Fkjl. § 27: • Alltid tilstrekkelig om reklamerer innen 2 måneder etter at han oppdaget mangelen. Fristen kan følgelig ikke løpe ut før forbrukeren blir klar over mangelen. • Absolutt frist: • Kjl. § 32 (2) to år fra han ”overtok” tingen, altså to år fra kjøper fikk tingen i sin besittelse. • Fkjl. § 27 annet ledd: • Utg.p. 2 år • Unntak om tingen eller deler av den er ment å vare vesentlig lenger enn to år, i så fall er fristen fem år. • omlevering eller rettet en vesentlig del, ny absolutt frist for denne nye tingen/delen, jf. forarbeidene. • 3. Unntak, der kjøper kan gjøre mangelskrav gjeldende til tross for at reklamasjonsfristen er utløpt: • Garanti • Selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet • Der selger har deltatt i realitetsdiskusjoner kan hans rett til å påberope seg den relative fristen være bortfalt.

Mangelsbeføyelser i kjøpsforhold • 1. Detensjonsrett, ”sikre” sitt krav på retting/prisavslag/erstatning osv., jf. kjl. § 42, jf. HRsdom av 11/01-06. Selger er altså forpliktet til å levere såfremt kjøper ikke kjøper holder tilbake mer enn berettiget. • Kjøper vil også kunne være berettiget til å avvise ytelsen om mangelfull ved levering. Det krever normalt at vesentlig kontraktsbrudd. • Dersom det foreligger en mangel og kjøper har reklamert i tide, kan han: • 2. kreve retting, jf. § 34 (1): • ikke urimelig kostnad eller ulempe. • ikke krav om at selger må rette selv, men på hans regning og risiko. • om selger ikke retter, kan kjøper få tingen rettet av andre og kreve kostnadene erstattet, jf. § 34 (3), og det samme gjelder om det er et akutt behov, jf. § 36 (3). • 3. eller omlevering, jf. § 34 (2): • ”vesentlig” mangel • selger må ikke være forhindret fra å levere eller uforholdsmessig tyngende, jf. § 23. • det må foreligge en tilsvarende ting. • retting og omlevering krever spesiell reklamasjon. • 4. kreve erstatning i tillegg: • kontrollansvar, jf. § 40, jf. § 27, men bare for direkte tap. • culpa, jf. § 40 (3) bokstav a • selger selv eller hans ansatte • andre han benytter for å oppfylle kjøpet - kontraktsmedhjelperansvaret • tilsikring- eller garantisansvar, jf. § 40 (3) bokstav b. • hvis mangelen skyldes at selger ikke har hatt råd til å levere rettmessig eller i tide, f.eks fordi han ikke har hatt penger ti å kjøpe råvarene, har selger et rent objektivt ansvar for pengemangel. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- • Andre beføyelser kan kjøper bare kreve dersom retting eller omlevering ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt innen rimelig tid, jf. kjl. § 37. • Når er det retting ”ikke kommer på tale”? • Selgeren har en rett til å rette en mangel eller foreta omlevering, jf. § 36, men bare dersom: • Det ikke er til vesentlig ulempe for kjøperen, ikke et ubegrenset antall forsøk. • Uten risiko for at kjøper ikke får sine utlegg dekket. • Når er det retting ”ikke blir foretatt innen rimelig tid”? Der selger ikke krever å få rette innen rimelig tid, eller der han krever å få rette innen rimelig tid, men likevel ikke gjør det. • I så fall kan kjøper kreve: • 5. Prisavslag, jf. § 38: • Ikke andre vilkår enn at det må foreligge en mangel som medfører at tingen har en nedsatt markedsverdi. • 6. Heving, jf. § 39. Heving vil si at plikten til å oppfylle faller bort. Ved mangler vil jo tingen normalt allerede være levert, og det må skje et restitusjonsoppgjør. Krav om vesentlig kontraktsbrudd. Spesiell reklamasjon.

Mangelsbeføyelser i forbrukerkjøpsforhold • Her redegjøres det bare for forskjeller mellom kjøp og forbrukerkjøp. • 1. Detensjonsretten, fkjl. § 28 • 2. Kjøper kan i utgangspunktet velge mellom retting og omlevering, jf. fkjl. § 29, jf. dog ”Støvlettdommen”. Omlevering krever ikke vesentlig mangel. • 3. Erstatning: • fkjl. § 33 rent objektivt ansvar, ikke begrenset til direkte tap. (Ved forsinkelse er det kontrollansvar også i forbrukerkjøp, jf. § 24). • Selgers retterett: • Må kreve å få rette ”uten opphold”, jf. fjkl. § 29 tredje ledd. • Bare rett til to avhjelpsforsøk, med mindre ”særlige grunner”, jf. § 30 annet ledd. • Dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres etter § 29 og § 30, kan kjøper kreve prisavslag eller heving. • 4. Prisavslag, jf. § 31 forholdsmessig, men kan om særlige grunner settes til verdien for forbrukeren. • 5. Heve, jf. § 32: • krever ikke vesentlig kontraktsbrudd, det er tilstrekkelig at mangelen ikke er ”uvesentlig”. (Ved forsinkelse kreves det vesentlig kontraktsbrudd også i forbrukerkjøp, jf. § 23).

Vilkår for erstatning • Tre vilkår: • 1. Ansvarsgrunnlag, • f.eks kontrollansvar, culpaansvar, tilsikring/garanti. • 2. Økonomisk tap • At kjøper selv må bruke av sin fritid for å klage, skrive brev osv. erstattes i utgangspunktet ikke. • 3. Påregnelig årsakssammenheng: • Tapet må skyldes kontraktsbruddet, og både hva gjelder størrelse og art ligge innenfor det som en ”med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet”, jf. kjl. § 67 første ledd annet punktum.

Utmålingen av det økonomiske tapet. • Enkelte hovedpunkter vedrørende utmålingen av erstatningens størrelse. • Skadelidte har i utgangspunktet krav på å få hele sitt økonomiske tap erstattet. • Oppfyllelsesinteressen eller den positive kontraktsinteresse: • Kjøper skal stilles i samme økonomiske stilling som om kontrakten hadde blitt rettmessig oppfylt. • Unntak: • Bare indirekte tap om kontrollansvar etter kjøpsloven, men ikke forbrukerkjøpsloven, jf. fkjl § 52. Skadelidtes medvirkning: • Skadelidte kan ikke kreve et økonomisk tap erstattet dersom han burde ha unngått det, jf. kjl. § 70 (1). • Lemping: • Ansvaret kan reduseres etter en rimelighetsvurdering alle forhold tatt i betraktning, jf. § 70 (2). • Erstatning kan kreves i tillegg til heving. • Ved heving av kjøp av gjenstand som ikke er unik vil kjøper normalt foreta et kjøp av tilsvarende ting et annet sted, og han vil da kunne kreve prisforskjellen erstattet, jf. kjl. § 68. Selv om han i et slikt tilfelle ikke har kjøpt en tilsvarende ting et annet sted, så vil hans tap beregnes som om han hadde foretatt et dekningskjøp på hevingstiden eller overtakelsestiden, jf. kjl. § 69.

Dag 15 - Mislighold fra kjøpers side etter kjøpsloven • Tre former for kontraktsbrudd: • Manglende betaling. • Manglende medvirkning for at selger skal kunne få oppfylt kjøpet. • Overtar ikke eller henter ikke tingen – kreditormora. • 1. mislighold i form av manglende betaling: • Merk: • Manglende betaling er ikke mislighold om kjøper har detensjonsrett eller avviser å motta tingen på grunn av vesentlige mangler som oppdages før overlevering. • Selger kan holde sin ytelse tilbake, jf. § 10 • Selger kan kreve dom for oppfyllelse av betalingen som så kan tvangsfullbyrdes, jf. § 52 • Selger kan heve om vesentlig kontraktsbrudd eller etter en rimelig tilleggsfrist, jf. kjl. § 54, men bare dersom kjøperen ikke alt har mottatt tingen, jf. § 54 (4). • Selger kan kreve erstatning etter et ”tilpasset” kontrollansvar, jf. kjl. § 57 første ledd. • Kreve forsinkelsesrente av kjøpesummen, jf. § 71 • 2. manglende medvirkning: • Selger kan holde egen ytelse tilbake, jf. § 10 • Han kan kreve oppfyllelse av medvirkningsplikten, jf. § 53 • Han kan heve om vesentlig eller tilleggsfrist, jf. § 55. • Han kan kreve sitt tap erstattet etter et kontrollansvar, jf. § 57 (2) bokstav a. • 3. kjøper overtar ikke eller henter ikke tingen: • Hvis kjøper ikke overtar tingen eller henter den til avtalt tid, så vil han jo normalt heller ikke ha betalt for den. I så fall vil reglene om mislighold på grunn av manglende betaling være de sentrale. Kjøpsloven har imidlertid egne regler for mislighold av plikten til å motta eller hente. • Selger kan da bare kreve heving og/eller erstatning. • Heving, jf. kjl. § 55 (2) bokstav b – ”selger må ha en ”særlig interesse” i å bli av med tingen. • Erstatning, jf. kjl. § 57 (2) bokstav b – kontrollansvar for kjøper, men selger har bare krav på erstatning om han har en særlig interesse i å bli av med tingen. • Når kjøper ikke mottar eller henter tingen innebærer det et kontraktsbrudd fra hans side som altså gir selger rett til å kreve heving/erstatning, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Selger får imidlertid også en plikt til å dra omsorg for tingen. • Selgers plikt til å ta omsorg for tingen der kjøper ikke mottar eller henter den, jf. kjl § 72: • ”rimelig etter tilhøva”. • Krav på å få sine kostnader erstattet, jf. § 75.

Ansvarsgrunnlag: • I kjøpsforhold: • Selgers erstatningsansvar: • Forsinkelse: • Kontrollansvar, jf. kjl. § 27 nr. 1, men bare direkte tap, og bare så lenge hindringen varer. • Culpaansvar, jf. kjl. § 27 nr. 5. • Mangler: • Kontrollansvar, kj.l § 40 nr. 1, jf. nr. 2, men bare direkte tap. • Culpaansvar, kjl. § 40 nr. 3 bokstav a. • Tilsikringsansvar eller garantiansvar, jf. § 40 nr. 3 bokstav b • Kjøpers erstatningsansvar: • Betaling av kjøpesummen: • § 57 nr. 1, kontrollansvar, men ikke begrenset til direkte tap • Ulovfestet regel om objektivt erstatningsansvar for pengemangel. • Manglende medvirkning, jf. § 50 bokstav a: • § 57 nr. 2 bokstav a viser til § 27: - kontrollansvar, men bare for direkte tap. - culpa, jf. § 27 nr. 5 • Manglende avhenting eller mottakelse av tingen: • § 57 nr. 2 bokstav b: kontrollansvar, men krav om at selger må ha en særlig interesse i å bli av med tingen.

Ansvarsgrunnlag i forbrukerkjøp: • Selgers ansvar: • Forsinkelse: • Kontrollansvar, jf. § 24. Ikke begrenset til direkte tap, jf. § 52. • Mangler: • Objektivt ansvar for selger, ikke begrenset til direkte tap, jf. § 33. • Kjøpers ansvar: • Manglende betaling, medvirkning eller mottakelse: • kontrollansvar, jf. § 46. • Ulovfestet regel om objektivt ansvar for pengemangel.

Selgers adgang til å heve etter at han har levert: • Før kjøpesummen blir betalt: • Kj.l. § 54 nr. 4 • Etter at kjøpesummen er betalt: • Krav om spesiell reklamasjon, jf. § 59

Kurs i avtale- og kjøpsrett