1 / 30

På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….???

På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….???. SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland , Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid. På de samme stier. Det er en god ting Fortolkningsmessig fleksibilitet … ri sine kjepphester …

thina
Download Presentation

På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….???

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. På de sammestiersomførKunnskapsløfteti fag- ogyrkesopplæringa….??? SINTEF: Thomas Dahl, TrondBuland, SiriMordalogBjørg Eva Aaslid

  2. På de sammestier • Deter en god ting • Fortolkningsmessigfleksibilitet … ri sine kjepphester … • Fag- ogyrkesopplæringa, … ogsålærebedrifter… • Greputeneffekt • Strukturelleforhold • Utdanningspolitikk: Midlet for ånåmåletstyrerbortframålet

  3. Quizzz

  4. HvaerKunnskapsløftet? (I) • Nyprogramstruktur • Nye fag (Prosjekttilfordyping) • Nye ogandretyperlæreplaner (frainnholdtilferdighet/kompetanse/læringsmål) • Styrkingavgrunnleggendeferdigheter • Hevingavkompetanse hos lærere, instruktører, ledere • Lokalfrihet • Også: Nyvurderingsforskrift

  5. HvorforKunnskapsløftet? • PISA 2000 • EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskaptilkompetanse • Kvalitet • Søgnen-utvalget: Kvalitetoglæringsmål • Fag- ogyrkesopplæringen: Alltidværtferdigheterogkompetanse

  6. HvaerKunnskapssamfunnet? (for Kunnskapsløfet) • Fra industrisamfunntilkunnskapssamfunn • HvaerKunnskapssamfunnet? • KunnskapogKunnskapssamfunn = Høyereutdanning (Daniel Bell, The Post-Industrial Society, 1973) • Fleksibelogdynamiskarbeidsmarked • Lærendeorganisasjoner(Kvalitetsarbeid) • Selvstyrtearbeidsgrupper • Delegeringavansvar • Målstyring

  7. HvaKunnskapsamfunnetogsåer • Industriproduksjon • Fagarbeidogferdigheter • Kreativitet • Relasjoneltogkontekstuelt – den vanskeligesamhandlingen • Myndiggjøring: Individueltogkollektivtansvar • Fleksibelarbreidskraft (globalisering) • Karl Marx, detkommunistiskesamfunnet: “åjageommorgen, fiskeomettermiddagen, drive med kurøktomkvelden, ettermåltidetkritiseresomjegharlyst, utennoen gang åblijeger, fisker, hyrdeellerkritiker”

  8. Quizzz

  9. HvaKunnskapsløfteter for aktøreneiopplæringa? (opplæringskontorene) • 2008 • Endringeriarbeidsmåteriskolene • Bedresamarbeidmellomskoleroglærebedrifter • Harmoniseringavvurderings- ogdokumentasjonsformermellomskoleoglærebedrift • Nye kravtilyrkesfaglæreneskompetanse

  10. HvaKunnskapsløfteter for aktøreneiopplæringa? (opplæringskontorene) 2010 (ogimyemindre grad): • Nye kravtilyrkesfaglærerneskompense • Endringeriarbeidsmåteriopplæringaiskolene • Nye kravtilinstruktøreneskompetanse • Bedresamarbeidmellomskoler- oglærebedrifter

  11. Viktigeprinsipperireformen (yrkesfaglærere) • Variasjoneriarbreidsmåter • Metodefrihet • Fokuspåkompetansemål

  12. Forventningertilreformen • Forskjelligeaktører, forskjelligsyn • Ikke store forventinger (“ikke en reform, men en revisjon”) • Heller ikke store forventningeriforholdtilbedrelæringsresultaterogkvalitetenpåuteksaminertefagarbeidere • Forventingertilprosjekttilfordypning • Forventningertilkompetanseløft hos lærereoginstruktører • Frafall? • Helhetligutdanningsløp? • Bekymring: Brede programfag

  13. Erfaringer med reformen: Kvalitet (2011) • Bedrekvalitet? 15 % avlærerneog 15 % avinstuktørene vet ikke, over halvpartenmenerat Kunnskapsløftetikkeharhattbetydning, Sammenårdetgjelderopplæringskontorene. • De somsier at kvalitetenharblittbedrekjennetegnesved: • Utviklingavarbeidspraksisvedskolen • Samarbeidomopplæringa med instruktøreroglærebedrifter • Systematiskevalueringavegenpraksis • Utdanningsprogrammer: Helse- ogsosialfag, ja, Bygg- oganleggsteknikknei.

  14. Områderhvoraktørenemenerdetharskjeddnoe • Bedrevurderingspraksis • Størremetodefrihet(men ikkealltidvurdertpositivt) • Kravtilkompetanse hos lærereoginstruktører • Noeendringiopplæringspraksisiskole, mindreilærebedrift

  15. Noenområderdetikkeharskjeddnoe • I forholdtilpassetundervisning • Yrkesretting (men hvilken form?) • Frafall • Grunnleggendeferdigheter • Instruktører: Ferdighetenenår de kommerfraskole, harblittdårligere

  16. Fylkeskommunen • Meraktiv, mernavinettverket • Kompetanseheving:Lærere, instruktører, prøvenemder. ledere • Fagnettverk • Læreplanarbeid • Bedresamarbeidmellomskoleogbedrift • Opplæringskontorenesomsentralaktør

  17. En lokalopplæring? Bekymring for ulikkvalitetsstandard Standpunkt, 2010-2011: • Helsefremmedearbeid (Helse- ogsosialfag): • Oslo, 3,3; Finnmark, 4,3 • Reparasjonogvedlikehold (Teknikkogindustriellproduksjon) • Finnmark 3,2; Nord-Trøndelag 3,9

  18. Store forskjellermellomprogrammene?

  19. Tydeliggjøringavlæringsmålogvurderingskriterier? • Fag- ogsvenneprøve: • R94 • Beståttmegetgodt: • 2004-2005: 14 % • 2009-2010: 20 % • Kunnskapsløftet • Beståttmegetgodt (2009/2010): • 25 % (jenter: 28 %)

  20. Girresultater: • Tydeliggjøringavlæringsmål – utviklingavlæringskultur • Formativvurdering – utviklingavvurderingskultur

  21. Lærendeorganisasjoner? (helelandet) • Bedreogmersamarbeidmellomlærerne? • I liten grad endring • Vurdering? • I liten grad merkollektivvurderingskultur • Ledelse? • Bevissthetombetydningenavsystematiskvurderingavpraksis, men omsattipraksis? • Læringsmiljø? • Ingentydeligeendringer

  22. Men: • Skolersom jobber systematisk med vurderingogutviklingavegenpraksis: • Bedrearbeidsmiljø • Oppnårresultater • Tilpasseropplæringatil den enkelteelev • Skolenogalleaktøreneskollektivansvarfor læring (Fordilæringer et relasjoneltfenomen) • Ikke bare kompetanse, men innøvingavferdigheter for åjobbeifellesskap for åskapemiljø for læring

  23. Vurderingoglæring • I skolen: • 24 % brukerikkekartleggingsprøver • 46 % brukerikke mapper • Ca. halvpartenavelevenemedvirkerikkeilæreprosessen (gjennomføring, vurdering, planlegging) • I lærebedriften: • 68 % synesavmappevurderinger et godtverktøy for læring • Organisertevurderingssamtaler med instruktører: • To ellerflereiåret: Opplandrundt 80 %, Buskerud, rundt 65 % • Ca. 15 % somikkegjennomførervurderingssamtaler • Over 90 %avlærlingeneenigeimedvirkningilæring (planlegging, gjennomføring, vurdering)

  24. Lærebedrift • Lykkeliger den somblirlærling (nestenalle) • Læringogvurderingdialogbasert • Læringenkollektivtforankret • Større grad avsystematiseringavlæringen (Opplæringskontor, vurderingspraksis) • Hvorblirdetavjentene? Hvorblirdetavguttene?

  25. Norske lærlinger Viktigi et framtidigyrke: • Kommei et godtarbeidsmiljø (87 % sværtenig) • Åværesikret fast inntekt (78 % sværtenig) • Å ha en tryggarbeidsplass (74 % sværtviktig) • … • Åjobbe med noelettogenkelt (4 % sværtenig) • Åjobbe med miljøvern (4 % sværtenig) • Åbliberømt (2 % sværtenig) • Forskjellmellomkjønnene. Behovet for åskapevariasjoniverdieri en bedrift

  26. VALG • Tidligvalggir positive utslagieleveroglærlingersopplevelseavopplæringa. • Rådgiveriungdomsskolenviktig for kunnskapomvideregåendeopplæring – men fårelevene et godtbildeavarbeidslivet? • Via Prosjekttilfordypingtillæreplass • Nesten 20 % avelevervedyrkesfagligeprogrammetvil inn påhøgskoleelleruniversitet • 44 % avguttene (elever) vilfullføre med fagbrev, 22 % avjentene. • Usikkerhetknyttettilvalgøkerbetydeigfra Vg 1 til Vg 2

  27. Betydning for valg (ogfrafall) • Hjemmet: Høyereutdanningviktig, spesielt for jenter • Hvortydeligeryrkene (tradisjonelleyrkerframstårklarere) • Behov for breddekompetanseiKunnskapsamfunnetikketydelig. • Lærlinger: Nesten 50 % sier at de harbruk for det de lærte I matematikk. • Yrkesretting? Elevervedyrkesfagsynesundervisningenermerinteressantennelevervedstudiespesialisering

  28. Hvaerviktigiarbeidslivet? Lærlingenessyn • Tilstedeværelse (over 95 % viktig) • Punktlighet (rundt 95 %) • Godeholdningertilarbeidet (rundt 95 %) • … • Ferdighetiå lese ogskrive (rundt 70 %) • Ferdigheteriåregne (rundt 55 %)

  29. Hvamågjøres? • Skoleneoglærebedriftenemåutviklekollektivelæringsarenaer (læresoppimoderneteamarbeid), ogsåmellom de to typerlæringsarenaer (hospitering, utveksling) • System (vurdering, tilbakemelding, tydeliggjøringavmål, nasjonalestandarder) + fleksibilitet • Skolenmåblibedretilå vise hvaarbeidsliveterogrepresenterer • SynetpåhvasomerviktigiKunnskapssamfunnetmåendres • Utviklingavfagligeferdigheteretterutdanning – merformaliserteløp • Høyereutdanningogspesieltdr-grads-utdanning, erikkedetenestesaliggjørende. Spesieltviktig at foreldreskjønnerdet (ogselvsagtpolitikere) • Berufshochschule (Yrkeshøyskole)? • Daniel Bell: Problem: Kunnskapssamfunnet = sosialulikhet. Løsning: Dialog mellomalleparter.

More Related