Erfaringer fra prosjekt på Jakobsli i Trondheim

1. Erfaringer fra prosjekt på Jakobsli i Trondheim Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010

2. Innhold • Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme generelt • MiljøbyenGranås • Næringsbygg med ulike lavenergi-/enøk løsninger • Utfordringer for fjernvarme • TREF`s status Fjernvarme i fremtidens bygg 24.03.2010

3. Fjernvarmeutbygging i Harstad, okt. 2009

4. Eksisterende virksomhet* 900 GWh varme 15 GWh kjøle 1 GWh elproduksjon 20 varmesentraler 3 kjølesentraler 9 energikilder 300 km distribusjonsnett 4500 kunder 106 ansatte Portefølje av nye prosjekter** Fjernvarme under utbygging i Harstad i løpet av 2010 Planer om kraftvarmeverk i Trondheim Prosjektportefølje på ca 2000 GWh i Norge og Sverige fordelt på et titalls prosjekter i ulik fase STATKRAFTS FJERNVARMEVIRKSOMHET Hovedkontor Eksisterende anlegg Konsesjon mottatt Skagerak Varme Konsesjonssøknader * Innenfor CUD, ikke inkludert Skagerak Varme AS ** Status per mars 2010

5. STATUS mars 2010 • Økende bruk av varmepumper • Aircondition etterspørres. Investeringer i luftkjølte kjølemaskiner gir kort vei til luft/vann varmepumpe. • Økt fokus på energibruk, miljøfokus og mulig forbud mot oljekjeler i Trondheim • Enkelte bygg planlegges og bygges allerede nå for å oppfylle TEK10. • Konkurranse om å profilere seg som ”best i klassen” • Boligfelt prosjekteres med lavenergi- og passivhus standard, og det første feltet med passivhus påbegynnes i år.

6. Grunnlastproduksjon (Nye fornybare energikilder) Avfallsenergi 70 MW Biobrensel 9 MW Deponigass/Biogass 3 MW Varmepumpe 1 MW Sum 83 MW Topplastproduksjon og effektreserve Elektrokjeler 85 MW Oljekjeler 50 MW Naturgass (LNG) 30 MW Propangass (LPG) 50 MW Sum 215 MW FJERNVARMEBYEN TRONDHEIM MiljøbyenGranås

7. MiljøbyenGranås. Boligfelt med passivhusstandard

8. Bakgrunn og forhistorie • Eco-city • 300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk. • Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere. • Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger: • Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhpsolinnstråling og varmetap. • Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)

9. Bakgrunn og forhistorie • Eco-city • 300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk. • Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere. • Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger: • Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhpsolinnstråling og varmetap. • Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)

10. Resultatavberegningpassivhusi Trondheim Romoppvarming : 21,4 kWh/m2 år Varmt forbruksvann : 30,0 kWh/m2 år Lys/utstyr + vifte : 33,3 kWh/m2 år SUM 84,7 kWh/m2 år Romoppvarming : 3 873 kWh/år Varmt forbruksvann : 5 430 kWh/år Lys/utstyr + vifte : 5 994 kWh/år SUM 15 330 kWh/år Sintef

11. Levert energi Beregningsmessig klimabelastning Valg: 100 % fjernvarme Sintef

12. 100 % fjernvarme Levert energi. Beregningsmessig klimabelastning • MILJØPROSJEKT • PASSIVHUS • FJERNVARME Sintef

13. Fjernvarmeforsyning (1) • Utfordringen er: • Termisk energiforbruk er beregnet til 4500 kWh/år/enhet (1,36 GWh/år) • Tilsvarende boligfelt for 5 år siden: ca 10 000 kWh/år/enhet ( 2,9 GWh/år) • Tappevannet utgjør 0,8 GWh/år/enhet av dette. • Vurderte løsninger: • Alternative traseer (mindre rør, fleksible rør, grunnere grøfter • Bruk av beredere for å redusere effekt og rørdimensjoner • Kun tappevann, sentralt plassert • Redusert fjernvarmetilknytning (kun til rekkehus og blokker) • Anleggsbidrag, forhøyet effektledd, forhøyet fastledd, felles måling

14. Fjernvarmeforsyning (2) • Status pr dato: • Hele feltet ønsker fjernvarme, både til oppvarming og tappevann. • Grøft og gravekostnad utgjør 65% av investeringen, dvs mindre eller billige rør utgjør lite for totalprisen. • Samarbeid med utbygger/prosjekterende for å minimalisere traselengder, grøftearbeider og oppnå mest mulig kostnadseffektiv utbygging. • Det er ikke tatt stilling til evt. anleggsbidrag.

15. Næringsbygg med ulike lavenergi/enøk løsninger (1) • Bilverksted/lager/kontorbygg med lang driftstid/åpningstid. 9.000 m² Bygningen er utstyrt med luft/vann varmepumpe Fjernvarmeforbruk 2009: 829.000 kWh gir 92 kWh/år/m². (opplyser at de har problemer med varmepumpe) • Grossist/matvarelager og kontor. 12.000 m² • Kondensasjonsvarme fra kjølemaskiner gjenvinnes og utnyttes til romoppvarming/ ventilasjon/ snøsmelteanlegg. • Fjernvarmeforbruk 2009: 482.000 kWh gir 40 kWh/år/m². • Kontor/lager/verksted 3.000 m² • Vann/vann varmepumpe med jordvarme som kilde. • Fjernvarmeforbruk 2009: 213.000 kWh gir 71 kWh/år/m².

16. Næringsbygg med ulike lavenergi/enøk løsninger(2) • Kontor/butikk 1600 m² Luft/vann varmepumpe Fjernvarmeforbruk 2009: 115.000 kWh gir 72 kWh/år/m². Industrilokaler/kontor, 10.000 m². Sjøvanns varmepumpe og varmegjenvinning fra produksjonsutstyr Fjernvarmeforbruk 2009: 781.000 kWh gir 78 kWh/år/m². • Kontorbygg 13.000 m². Ekstraisolert og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk Fjernvarmeforbruk 2009: 831.000 kWh gir 64 kWh/år/m². (NB: Bygget var ikke i bruk hele året).

17. Næringsbygg med lavenergi/enøk løsninger (3) • Kontor/administrasjon/bank 20.300 m² i sentrum Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk Energimål: Varme og ventilasjon: 27 kWh/m²/år Tappevann: 5 kWh/m²/år Sum fjernvarme: 32 kWh/m²/år Dvs fjernvarmeforbruk 650.000 kWh/år • 7 stk kommunale leiligheter, totalt 700 m² Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg. Under bygging. Energimål: Sum varme, ventilasjon og tappevann 20.000 kWh dvs 28 kWh/m²/år. (Dvs fjernvarmeforbruk som en 5 år gammel, stor enebolig) • Skole 6000 m². (Nardo skole – inngår i Eco-city) Ny skole med første hele driftsår bak seg. Ekstra isolert, ekstra tett, ekstra automatikk, soneregulering, bevegelse-sensorer samt med jordvarme varmepumpe. Fjernvarmeforbruk 2009: 113.000 kWh gir 18 kWh/år El.forbruk 2009: 412.000 kWh gir 69 kWh/m • Sum: 87 kWh/år (dette stemmer omtrentlig med byggets energimål) • .Max effekt fjernvarme: 250 KW og en brukstid på 450 timer. Max el.effekt 165 kW

18. Typisk effektprofil over en uke for lavenergibygg med velfungerende automatikk. 250 kW

19. Typisk fjernvarme effektprofil over et år for lavenergibygg med varmepumpe og velfungerende automatikk: • Svært lavt fjernvarme effektbehov store deler av året • Svært lavt fjernvarme energiforbruk • Høyt effektbehov en kort periode samtidig som fjernvarmeanlegget sannsynligvis benytter fossil spisslast.

20. Fjernvarmeforsyning (4) • Status: • Foreløpig tilknyttes næringslivskunder med akseptabel økonomi. Stamnett er bygd og varmetettheten rimelig høy. Ingen konkrete tiltak. • Boligutbygging er utfordrende. Kontinuerlig vurdering av mer effektiv utbygging for å redusere og minimalisere kostnadene. • Generelt vurderes anleggsbidrag, tariffer og eventuelt avstå fra fjernvarmetilknytning.

21. FJERNVARME I FREMTIDENS BYGG