Inkluderende arbeidsliv i praksis Oslo 03.mai 2007

1. Inkluderende arbeidsliv i praksisOslo 03.mai2007 Spes.allmennmedisinKjartan Olafsson: Allmenlegns rolle i IA arbeidet K.Olafsson 2007

2. ”Gult kort”-bakgrunn, resultater og erfaringer ”Inkluderende arbeidsliv i praksis” Oslo 03.05.07 Faglig ansvarlig Kjartan Olafsson

3. Arbeidsplass- dialog Lege-pasientforholdet NAV/BHT NAV/BHT NAV/BHT Pasienten NAV/BHT NAV K.Olafsson 2007

4. ”Vi trenger trygdekontoret og bedriftshelsetjenesten som en viktig partner i vår samhandling med arbeidslivet. Vi greier det ikke alene” (Lege) K.Olafsson 2007

5. Hva er viktigste risikofaktor for ikke å komme tilbake i arbeid hvis man er sykmeldt mer enn 12 uker? K.Olafsson 2007

6. Verktøy som gir legen mulighet til å stimulere til løsninger på arbeidsplassen før det gripes til sykmelding

7. Allmennlegeforeningen / Den norske Legeforening • Styremedlem Allmennlegeforeningen • Tidligere medlem av fagutvalget i Allmennlegeforeningen • Arbeidsgruppe og gjennomføring av Legeprogrammet • Videreføring – utarbeiding av inspirasjonsheftet • Deltatt i utarbeiding av veileder for dialogmøter • Program for sykehusleger • Leder for nystartet referansegruppe for trygdemedisin (Norsk forening for Allmennmedisin) K.Olafsson 2007

8. Fastlegen – rammebetingelser • Populasjonsansvar. 3.000-3.500 konsultasjoner pr år, 1250 personer på listen i gjennomsnitt. • Samfunnsoppdrag sterkt vinklet mot akutt sykdom (55% av beh. vol) • Fortløpende prioriteringsarbeid innenfor pasient-populasjonen. • Et svært tilgjengelig og lite ”eksklusivt” tilbud • Portner rolle som krever en robust annenlinje tjeneste å samspille med. • 91% selvstendig næringsdrivende. • 85% i gruppepraksiser. K.Olafsson 2007

9. Legens rolle – ”under arbeid” • Videreføring av IA arbeidet for allmennleger i ALU • Fagutviklingsprogram for sykehusleger • ”EØS – kurs” basert på grunnkurs forsterket med IA • Dialogmøtet, gult kort, raskere tilbake K.Olafsson 2007

10. ”Legen i det inkluderende arbeidsliv” – et fagutviklings-program 2004-2005 K.Olafsson 2007

11. 1900 av totalt 3900 fastleger deltok • Median oppmøteprosent for fylkene var over 50% • Best oppmøte hadde Sogn og Fjordane med 90 %! • FAFO- Leif Moland : ”Med legene på laget”-følgeforskning K.Olafsson 2007

12. Struktur Mellomaktiviteter Samling 2 Samling 1 K.Olafsson 2007

13. Rolleutfordringer • Vurdering • Veiledning • Samhandling K.Olafsson 2007

14. Fra ”ekte sykdommer” til sammensatte lidelser og livshendelser ? K.Olafsson 2007

15. Hva slags livshendelser? • Effektivisering-nedbemanning-omorganisering-synergieffekter • Skilsmisser-rusproblemer-sykdom, adferdsavvik hos partner, barn eller foreldre, omsorgsoppgaver • Ingen ser meg • Jeg er krenket K.Olafsson 2007

16. Samfunnsendringerpremisser for rolleutøvelseog samhandling • 1974 Tre karensdager blir til en • 1978 Karensdag vekk, egenmeldingsordningen + • 1984 Innstramming av egenmeldingsordningen • 1990-91 Attføringsmeldingen – arbeidslinja • 1993 Aktiv sykmelding • 2000-01 Sandemannutvalget og Intensjonsavtalen – • 2002 Forenklet funksjonsvurdering • 2003 Evaluering og videreføring av IA avtalen • 2004 Lovendring ny sykmelding –”Medisinsk vurdering…” • 2004-05 Legeprogrammet • 2007 Ot.prop 6 – bla a Dialogmøtet K.Olafsson 2007

17. K.Olafsson 2007

18. Kommunikasjon langs en linje Pasient/ansatt Arbeidsleder Lege K.Olafsson 2007

19. Oppfølging og kommunikasjon Pasient/ansatt Arbeidsleder Lege K.Olafsson 2007

20. Aktører i forhandling • Medisinske rammebetingelser • Muligheter på jobb Arbeidsplassdialogen Lege-pasientforholdet K.Olafsson 2007

21. Forhandlinger omArbeidsplassens rammebetingelser- muligheter på jobb K.Olafsson 2007

22. ”Vår kilde for hva som er mulig på jobben er pasienten vår – det er ikke alltid at denne kilden gir oss det vi trenger, men det er nå slik at dette er den kilden vi har…” (Lege) K.Olafsson 2007

23. ”Det er noe selvmotsigende i å si at på arbeidsplassen skal løsningene finnes, og så skal vi bestemme graden… Det er umulig å gradere presist!”. (Lege) ”Det er ikke vanskelig å gradere, det er bare å skrive en grad – 30 % for eksempel. Det som er vanskelig er når arbeidsgiver er uenig.” (Lege) ”Gradering er som Lottoreklamen – talet er 50”. (Lege) Gradering som eksempel K.Olafsson 2007

24. Hjelpepleieren som kunne ha jobbet halvt ”hadde det bare ikke vært jeg bare går nattevakter” – 100 % sykmeldt • Bussjåføren med 50% sykmelding – påskrift; kan ikke kjøre buss. (angst) • Butikkmedarbeideren med gradert sykmelding. Må skjermes fra kunder (depresjon) K.Olafsson 2007

25. Forhandlinger ommedisinske rammebetingelser K.Olafsson 2007

26. ”Fjellet” K.Olafsson 2007

27. ”Det aller vanskeligste er pasienter i konflikt på jobben eller som opplever seg dårlig behandlet på jobben.” Lege K.Olafsson 2007

28. ”Vi trenger trygdekontoret og bedriftshelsetjenesten som en viktig partner i vår samhandling med arbeidslivet. Vi greier det ikke alene” (Lege) Videreføring av IA arbeidet skal skje på en arena sammen med NAV og arbeidsmedisinere. K.Olafsson 2007

29. ”Fra diagnose til funksjon!” ”Medisinske inngangskriterier – diagnose og prognose!” K.Olafsson 2007

30. Fatte riktige vedtak (juridiske behov) Realisme (prognose) Egenskaps- beskrivelser Den medisinske tilstandens betydning for….. Økonomiske rettigheter ved nøktern realisme Legge planer (pragmatiske behov) Optimisme (mål) Relasjonell tilnærming, funksjon Aktør og arena, funksjon Frafall av rettigheter ved optimiske mål ? Dilemma eller kryssende behov ? K.Olafsson 2007

31. Legerollen Medisinsk-objektiv Tabellarisk ”Lege-perspektiv” Funksjon relasjons ”Pasient-perspektiv” K.Olafsson 2007

32. Legerollen Medisinsk-perspektiv Medisinskforståelse-sett medlegens øyne Pasient-perspektiv Relasjonell forståelse – sett med pasientens øyne Ønsker vi en mer lik rolleutøvelse? K.Olafsson 2007

33. ”Jeg vurderer det medisinske, det som har med arbeid å gjøre får andre ta seg av.” ”Jeg har ikke bruk for tilbakemelding fra arbeidsplass-dialogen” ”Er de uenige i graderingen min så får de snakke med trygdekontoret” ”Tilretteleggingsplikten oppfatter jeg som absolutt” ”Funksjon kan jeg bare forstå i forhold til arbeid” ”For å kunne vurdere må jegha tilgang til de vurderinger som skjer på arbeidsplassen” ”Jeg blir ikke støtt om noen er uenig i min gradering- jeg ønsker dialog og endrer” ”De får tilrettelegge så langt det går an – mer kan en ikke vente” To ytterpunkt K.Olafsson 2007

34. Dialogmøtet K.Olafsson 2007

35. Obligatorisk møtearena-forventninger • Realisering av en forpliktende IA-dialog der hvor aktivitet ikke er iverksatt. • Indirekte effekt av kunnskap om tiltaket blant arbeidstagere og arbeidsgivere • Kan være praktisk og faglig krevende for både leger og arbeidsgivere • Eventuell manglende tilrettelegging blir tydeliggjort • Aktørenes gjensidige respekt styrkes • Uenigheter blir konklusjoner, ikke hypoteser K.Olafsson 2007

36. Omfang? • Fra utkast til veileder; • 1-3 møter pr lege 12 uker • 1-2 møter pr lege 6 mnd K.Olafsson 2007

37. Forarbeid • Informasjon og preparering • Har alle gjort jobben sin • Er dette rette arena for det som skal snakkes om • Hvem har vi ikke møte om? • Er de rette med? K.Olafsson 2007

38. Tidsakse sykmelding, jf Sykefraværsutvalget Nyttdialogmøte Oppfølgings-plan Dialogmøte 6 uker 8 12 6 måneder 1 år Vurderes foryrkesrettet attføring elrehabilitering Tilrettelegging Bedriftsinternetiltak Nyvurdering Aktivitets-plikt K.Olafsson 2007

39. Prioritering ”Jeg skjønner at det er et stort trykk på at jeg skal ut og samhandle, men kan noen fortelle meg hvor jeg skal ta tida fra.” ”Etter at jeg begynte med korte avklarende møter i vanskelige sykmeldingssaker har jeg spart meg mye tid og ikke minst frustrasjon.” K.Olafsson 2007

40. Hvor skal møtet holdes? • ”Man snakker om at legen skal ut i bedriftenefor å delta i møte. Det beste blir det godes fiende. La oss holde møtene på legekontoret – da signaliserer vi at det er den svake parten sine interesser, pasienten, som er i fokus.” K.Olafsson 2007

41. Feil samhandling • ” Jeg har opplevd at pasient har kommet til meg, følt seg utskviset og dårlig behandlet på jobb – blitt deprimert og søvnløse, og jeg har gått inn i behandling av vedkommende. Så kommer det et referat fra møte på jobben hvor de plutselig er så omsorgsfulle og ivaretakende og legger planer som griper inn i det medisinske, hvor jeg skal ”effektuere direktivene” – altså møtereferatene. Når legens deltakelse forventes burde det være rimelig med dialog.” Lege K.Olafsson 2007

42. Sykehuslegenes – hvordan ser de sin rolle i IA-arbeidet? • Legen ønsker å ta dette ansvaret til en viss grense. Grensen synes å gå ved kompliserte tilfeller hvor samhandling med arbeidsgiver og andre er nødvendig. I slike tilfeller vil man overføre ansvaret til fastlegen. • Legen ønsker å være en sentral medisinsk premissleverandør til pasient og fastlege for videre vurderinger. K.Olafsson 2007

43. Differensiering av kommunikasjon og samhandling Tung Spesialfunksjoner coaching konfliktløsning Møteplasser Rydderom- BHT/NAV Lett Skriftlige kommunikasjonssløyfer K.Olafsson 2007