Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane?

1. Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane? Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar Mail: kjf@shdir.no

2. Kva er tidleg intervensjon på rusområdet? • Mål: • Hindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika • Hindre negative konsekvensar av alkohol- eller narkotikabruk • Både tidlig i livet og tidlig i problemutvikling • Ikkje det same som kortintervensjon • Identifikasjon – å oppdaga • Direkte rus eller indirekte rus • Risikofaktorar og symptom • Må følgast med aktivitet • Intervensjon – å handla • Direkte og indirekte tiltak |

3. 1) Kontakt med personen det gjelder. IDENTIFIKASJON (1-3) 2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem. 3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusproblem. Grunn for bekymring avkreftet 4) Bedømming av risiko og/eller problemomfang 5) Korttids rådgivning/ intervensjon (MI/FRAMES) 6) Vurdering av hjelpebehov 7) Støtte og behandling INTERVENSJON (4-8) 8) Oppfølging |

4. Nokre overordna utfordringar • Sosial tryggleik eller individuell fridom? |

5. Kva er det eigentleg som skal til? • Oppleving av samanheng • Konsistens • Krav i balanse • Deltaking i resultatskaping • Sosiale band og oppleving av integrasjon i grupper (Aron Antonovsky) |

6. Fokus på risikosona Totalpopulasjonen Personar i risiko Personar med problem |

7. Å definere risikosona • Barn og unge • Ungdomsfasa • Vaksne |

8. Risikosona – Barn og unge • Barn eksponerte for rusmidlar i mors liv • Valdsutsette barn og unge • Barn/unge utsett for omsorgssvikt • Barn/unge med foreldre med rusmiddelproblem/psykiske problem • Skoleslitarar og -sluttarar • Barn/unge med psykiske problem • Barn/unge med åtferdsproblem |

9. Risikosona – Ungdomsfasa • Lovbrytarar • Gjengar • Risikoungdom med etnisk minoritetsbakgrunn • Ungdom som eksperimenterar • Ungdom innlagt med intoks (forgiftning) • Unge med utvikla avhengighet |

10. Risikosona – Vaksne • Vaksne med risikofylt alkoholforbruk • Gravide • Vaksne tekne for fyllekøyring • Personar med psykiske problem • Eldre |

11. Kunnskap om korleis det skal gjerast?Kunnskapsoppsummering av IRIS • Yngre barn: • Kombinasjon av tiltak mot barna sjølv og familiane deira • Observasjon, dialog, rådgivning, og stimulering av intellektuell utvikling. • Eldre barn: • Kombinasjon av familie, skule, og lokalsamfunn • Undervisning og trening i samspel • Ungdom 15+ • Utydeleg kunnskapsgrunnlag • Vaksne: • Korttidsintervensjonar i høve til alkoholbruk har dokumentert effekt |

12. Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga (Ferrer-Wreder et al. 2005) • Sosial læringsteori med vekt på modellæring • Operant betinging med vekt på forsterking gjennom belønning • Tilpasning til faser i barns utvikling • Relasjonen til omgjevnadene • Risiko og beskyttelsesfaktorar |

13. Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar • National Institute on Drug Abuse (NIDA) held fram fleire prinsipp for det førebyggande arbeidet: • Styrka beskyttelsesfaktorar og reversera eller redusera risikofaktorer. • Rettast mot alle former for rusmisbruk. • Adressera den aktuelle type rusmiddelproblem i lokalsamfunnet. • Skreddersyast til spesifikke befolknings- eller målgruppekarakteristika (alder, kjønn, etnisitet) |

14. Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar • Støttar også opp om bruken av omgrepa risikofaktorar/beskyttelsesfaktorar, men: • også ungdom som ikkje tilhøyrer risikogrupper utviklar problem. • sårbarhets og beskyttelsesmodellar eigna til å skissere strategiar, ikkje forutsei enkeltindivid sin lagnad. • interaksjon mellom dei ulike risikofaktorane – sirkularitet. • Må derfor vera varsam med omgrep som ”risikofaktor”, ”risikogruppe”, ”sårbarhet”. (Report on selective prevention in the European Union and Norway, EMCDDA 2004) |

15. Kva kan du tilby Ola og Kari? Veit vi kva som virkar? Tilbake på gata…. |

16. Makronivå (gruppenivå) Lovmessighet og regelmessighet – mønster og likskap Kan avsløre verknad av eit tiltak eller ikkje-verknad. Mikronivå (individnivå) Uforutsigbarhet og individuell skilnad – ingenting er likt Verknad framstår meir som ein følgje av den det gjeld sine val og handlingar Kunnskap om korleis det skal gjerast?Utfordring for dialogen og grenser for kunnskapen |

17. Nokre utviklingsbehov • Kunnskap om omfanget av personar i risiko • Oversikt over praksis • Samordning og koordinering • Implementeringskunnskap |

18. Implementering • Tolan et al. (2007) viser til fire krav til god implementering: • velge eit program som har solid kunnskapsforankring, • stille til disposisjon dei ressursar som kunnskapsgrunnlaget viser er naudsynte, • tilpasse programmet til lokale forhold, • ha eit langsiktig utviklande og gradvis forsterkande perspektiv. |

19. Kva kan gjerast på din arbeidsplass? 1 Kunnskap om å korleis identifisera og intervenera. • Har de nok kunnskap på din arbeidsplass? 2 Forståing av eige mandat/rolle i dette arbeidet. • Kva for risikogrupper møter du i din jobb? • Kva slags ansvar har din arbeidsstad? 3 Trening på handling • Korleis ta dette opp med andre på jobben? • Korleis henvende seg eksternt? • Kven kan kontaktast lokalt? Korleis kjem ein i kontakt? |

20. Aktuelle satsingsområde framover |

21. Tidleg intervensjon – Kva veit vi? • Behova for samanheng og meining – det som skal til (ref. Antonovsky) • Har godt kunnskapsgrunnlag for arbeid med barn og vaksne (ref IRIS) • Kjenner mange av risikofaktorane og mange av risikogruppene • Har erfaringar om kva som skal til for å få til handling i praksis |

22. Kva er utfordringane? • Liberaliseringstendensar? – Tryggleik versus fridom (Bauman) • Samhandling og heilskap i hjelpeapparat • Gode grep på risikosona • Ungdom 15+ • Implementering av gode programmer og tiltak • Handling i praksis |