Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur Pressekonferanse

1. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Utvalg for sikring av landets kritiske infrastrukturPressekonferanse

2. Hovedkonklusjoner • Utvalgets anbefalinger er enstemmige • Det offentlige må ha kontroll over kritisk infrastruktur • En slik kontroll sikres best ved, for den enkelte kritiske infrastruktur, et tilpasset offentlig eierskap. • Sikkerhet og beredskap er ikke ivaretatt ved omorganisering og omreguleringer • Utvalget foreslår en ny generell lov om beredskap • Sikkerhetsloven bør gjøres gjeldende for flere private virksomheter • Det må gis utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet Til flytskjema

3. Hovedkonklusjoner • Norge er i det daglige preget av god sikkerhet, men større oppmerksomhet må rettes mot alvorlige hendelser som inntreffer sjeldent, f. eks. terror og store naturkatastrofer • Forslag for å bedre kriseledelsesapparatet, blant annet: • Varsling av befolkningen • Trossamfunnenes rolle Til flytskjema

4. Hovedkonklusjoner • Det offentlige eierskap i vann- og avløpssektoren må lovfestes • Hjemfall må videreføres på en slik måte at dagens offentlige, nasjonale eierskap til kraftressursene på sikt ikke svekkes • Tilgang til elektronisk kommunikasjon må ved hjelp av reserveløsninger kunne være uavhengig av utlandet. • Justis- og politidepartementet er langt på vei det nye sikkerhetsdepartementet • Forslag til tydeliggjøring av rollen Til flytskjema

5. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Utvalg for sikring av landets kritiske infrastrukturPressekonferanse

6. Mandat • Etablert ved kongelig resolusjon 29.10.2004 • Sammendrag av mandatet: • Kartlegge virksomheter som har betydning for rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser, dvs. kartlegge kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. • Kartlegge og vurdere virkemidler for sikring av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. • Vurdere alle virksomheter med ansvar for kritisk infrastruktur, men må spesielt se på de virksomheter som ikke er eiet eller kontrollert av det offentlige. • Vurdere statens eierskap knyttet til kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. • Utrede konsekvensene av forslagene. • Avgi rapport 31. mars 2006. Til flytskjema

7. Utvalgsmedlemmer • 10 medlemmer fra ulike sektorer og med ulik ekspertise • Sven Ullring - Jon Lea, DSB • Toril Hofshagen, NORVAR - Grethe Høiland, Lyse • Bjørn Tørmo, NHD - Gerd Bjørhovde, UiT • Anne M. Reinsnes, Telenor - Willy Jensen, PT • Kåre Petter Hagen, NHH - Einar Ellingsen, JD Sekretariat: - Dagfinn Buset, JD • Bjørn Nilsen, NSM • Øivind Mandt, DSB • Kjetil Sørli, DSB/NSM Til flytskjema

8. Rapportens innhold – kapittel 1-14 1 Sammen- drag 2 6 Oppnevning Mandat Arbeid Virkemidler Gen lov om beredskap 14 9 11 12 10 Andre land Kritisk Infrastruktur Kritiske samfunns- funksjoner 7 3 5 Øko. og adm. konse- kvenser Sentrale Begreper Definisjon Sikkerhets- loven obj.sikkerh. Offentlig eierskap Ansvar depart. 13 8 4 FoU Ivaretagelse av s&b ved omorgani. Kontr.pkt. Sikkerhets utfordringer Tilleggsfoiler

9. Sentrale begreper • Har identifisert kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner • Kritisk infrastruktur • Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Til flytskjema

10. Til flytskjema

11. Sikkerhetsutfordringer • Klimaendringer/naturkatastrofer • Aldring i kritisk infrastruktur • Terrorisme og organisert kriminalitet • Omorganisering, omregulering og bortsetting • Globalisering • Elektronisk kommunikasjon • Etterretningsvirksomhet • Gjensidige avhengigheter Til flytskjema

12. Ansvar for sikring av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner • Utvalgets anbefalinger: • Forslag knyttet til tydeliggjøring av Justis- og politidepartementets rolle • Forslag knyttet til tydeliggjøring av nasjonale mål/akseptnivå • Forslag knyttet til forholdet mellom NSM, PST og DSB • Forslag knyttet til prinsipper for god sikkerhetskultur Til flytskjema

13. Tydeliggjøring av Justis- og politidepartementets rolle • Justis- og politidepartementet er langt på vei blitt det nye ”sikkerhetsdepartementet” • Departementet må innta en tydeligere koordinerende rolle for å påse at hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser blir ivaretatt på tvers av sektorene. • Viktig å unngå uklarheter på departementalt nivå og gi klare signaler med hensyn til mål og akseptnivå knyttet til sikkerhet og beredskap. • Være rådgivende myndighet i spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Til flytskjema

14. Virkemidler • Utvalgets anbefalinger: • Forslag knyttet til lovregulering • Forslag knyttet til tilsynsvirksomhet • Forslag knyttet til etablering av tilskuddsordning • Forslag knyttet til offentlige innkjøp • Forslag knyttet til bruk av standarder og standardiserte metoder • Forslag knyttet til samarbeid og informasjonsdeling Til flytskjema

15. Forslag knyttet til lovregulering • Ny lov om generell beredskap • krav til risiko- og sårbarhetsanalyser, drifts- og leveransesikkerhet, beredskapsplaner, informasjonsdeling og samarbeid, tilsyn og sanksjonsmuligheter • Loven skal virke sammen med sektorlovverk Til flytskjema

16. Sikkerhetsloven og den forebyggende sikkerhetstjenesten • Utvalgets anbefalinger • Forslag knyttet til objektsikkerhet • Forslag knyttet til sikkerhetslovens virkeområde Til flytskjema

17. Ivaretakelse av sikkerhets- og beredskapshensyn ved omreguleringer og omorganiseringer • Utvalgets anbefalinger • Forslag knyttet til innføring av kontrollpunkter ved omreguleringer og omorganiseringer • Forslag knyttet til å holde sikkerhets- og beredskapsmessige oppgaver som en integrert del av virksomheten • Forslag knyttet til å unngå sammenfallende omstillinger innen en sektor Til flytskjema

18. Offentlig eierskap • Sikring av de kritiske infrastrukturene er i utgangspunktet uavhengig av eierskap. • Spørsmålet er imidlertid om offentlig eierskap gjør det enklere å opprettholde samfunnets grunnleggende behov. • Det offentlige sitter, uansett eierskap, med sluttansvaret for å sørge for beredskapstiltak og gjenoppretting i tilfelle funksjonssvikt. Dette tilsier at det offentlige må ha full kontroll over bruk og vedlikehold av de kritiske infrastrukturene. Til flytskjema

19. Offentlig eierskap • En slik kontroll sikres best ved, for den enkelte kritiske infrastruktur, et tilpasset offentlig eierskap. • Det er viktig at valg av eierskap skjer på grunnlag av en helhetsvurdering der ønskeligheten av offentlig kontroll veies opp mot eventuelle bedriftsøkonomiske fordeler ved privat eierskap. • Utvalget vil likevel understreke at ved denne avveiingen må hensynet til samfunnsmessig sikkerhet og beredskap veie tungt for infrastruktur som har karakter av å være kritisk. Til flytskjema

20. Elektronisk kommunikasjon • Utvalget mener at når avtaler om nasjonale reserveløsninger er etablert, kan kravet om autonom drift av telesystemer slik det er utformet i forskriften i dag frafalles. • Forslag knyttet til regulering av brukere av Internett • Utvalget anbefaler at antall fagdepartementer med overordnet ansvar for IT-sikkerhet bør reduseres • Nødnettet må fullfinansieres • Sterkere norsk tilknytning til Galileo Til flytskjema

21. Kraft • Ut fra et sikkerhets- og beredskapshensyn er det vanskelig å se at det er noe å vinne på privatisering av sentralnettet, siden det er mulig å konkurranseutsette enkeltfunksjoner om det skulle være ønskelig. • Statnett har i dag ansvar for sentralnettet. Det er viktig å ivareta denne rollen. • Det betyr likevel ikke at private (eller for den saks skyld kommunale) investeringer i overføringskapasitet i sentralnettet skal utelukkes, men Statnett bør ha et helhetsansvar. Til flytskjema

22. Hjemfall • Anbefaler sterkt at hjemfallsinstituttet videreføres på en slik måte at dagens offentlige, nasjonale eierskap til kraftresursene på sikt ikke svekkes (har ikke gått inn på formuesfordelingen mellom stat og kommune). Til flytskjema

23. Vann og avløp • Utvalget anbefaler at offentlig eierskap til VA-infrastrukturen blir regulert gjennom lov i Norge. • Utvalget mener at Mattilsynet må trappe opp sitt arbeid som tilsyns- og godkjenningsmyndighet innen vannforsyning, for å sikre etterlevelse av kvalitets- og sikkerhetskrav. Til flytskjema

24. Olje og gass • En betydelig del av petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen skjer i regi av aktører med privat og/eller utenlandsk eierskap. Et effektivt sikkerhetsregelverk med tilstrekkelige sanksjonsmuligheter er tilgjengelig i dagens lovverk og forskrifter. Offentlig eierskap er i beste fall et partielt virkemiddel for å ivareta sikkerhetshensyn, og vil være et mindre virkemiddel dersom det generelle sikkerhetsregelverket og håndhevningen av det fungerer godt nok. Til flytskjema

25. Transport • Transportsektorens infrastruktur kan deles i fire understrukturer: • Veitrafikkens infrastruktur er veinettet. De viktigste delene er riksveier og fylkesveier. • Sjøtransportens infrastruktur omfatter havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. • Lufttransportens infrastruktur omfatter flykontrollsentraler og flyplasser. • Jernbanetransportens infrastruktur omfatter jernbanenettet, det elektroniske anlegget (strømforsyning, signalanlegg og tele-/dataanlegg) og terminalene. Til flytskjema

26. Transport • Erfaringsmessig er transportsektoren den av sektorene med kritisk infrastruktur som er mest utsatt for store ulykker og terrorhandlinger. • Tilgjengelige transportsystemer er vitale for samfunnets normale drift. Det tilsier at det offentlige utøver stor grad av kontroll av infrastrukturen. • Trafikksektorens infrastrukturer er videre til dels naturlige monopoler. Kostnadshensyn tilsier derfor at det i mange tilfeller ikke svarer seg å etablere konkurrerende infrastrukturer drevet etter markedsøkonomiske mekanismer. • Driftssentralene i de ulike transportgrenene er av en slik karakter at det samlet sett er naturlig at det offentlige i tillegg til å ha eierskapet også opererer disse. Til flytskjema

27. Kritiske samfunnsfunksjoner • Funksjonsdyktigheten til kritiske samfunnsfunksjoner er i stor grad avhengig av funksjonsdyktigheten kritisk infrastruktur • Matforsyning • Behov for tilfredsstillende nasjonal matvareproduksjon • Robusthet i husholdningene • Helse-, sosial og trygdetjenester • Ikke tilfredsstillende beredskapslagre av legemidler og medisinsk utstyr • Viktig å øke forsyningssikkerheten av legemidler Til flytskjema

28. Kritiske samfunnsfunksjoner • Politi • Forholdet mellom private sikkerhets- og vekterfirmaer og politi må avklares • Ansvarsdelingen mellom politireserven og HV må vurderes • Nød- og redningstjeneste • Samvirkeprinsippet må opprettholdes og videreutvikles • Samfunnets evne til å håndtere store hendelser som krever ekstraordinær innsats må styrkes • Kriseledelse • Forslag knyttet til Regjerings kriseråd og krisestøtteenheten • Forslag om oppretting av et rådgivende beredskapsutvalg for trossamfunn knyttet til Justisdepartementet Til flytskjema

29. Sikring av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i andre land • Samtlige land baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippet. • Land utvalget har besøkt har en all-hazards approach • Definisjonen av kritisk infrastruktur benyttes for å angi retningen for arbeidet med beskyttelse av kritisk infrastruktur • Det er små forskjeller i hvilke sektorer med kritisk infrastruktur de ulike landene identifiserer. Til flytskjema

30. Forsknings- og utredningsaktiviteter • Utvidelse av Forsvarets forskningsinstitutts mandat til også å omhandle samfunnets sårbarhet i sivil sektor • Etablering av forskningsprogrammet SAMRISK • Prioritet til sikkerhet og beredskap i relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd • Opprettholde og videreutvikle Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet • Forsknings på gjensidige avhengigheter i kritisk infrastruktur Til flytskjema

31. Økonomiske og administrative konsekvenser • Enkelte sentrale punkter: • Staten må bære kostnader til ekstraordinære sikkerhets- og beredskapstiltak som faller utenfor virksomhetens ansvar • Statlig tilskuddsordning • Økning i utgifter til sikkerhets- og beredskapstiltak i telesektoren • Reserveløsninger • De økonomiske konsekvensene av forslag knyttet til lovregulering vil variere, avhengig av eksisterende sikkerhet og beredskap i de ulike virksomheter Til flytskjema

32. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Utvalg for sikring av landets kritiske infrastrukturPressekonferanse

33. Tilleggsfoiler • Elektronisk kommunikasjon (figur) • Kraft (figur) • Vann og avløp (figur) • Avtaler om sikkerhet og beredskap (PT) • Europeiske land (Norvar) Til flytskjema

34. Elektronisk kommunikasjon Tilleggsfoiler Til flytskjema

35. Kraft Tilleggsfoiler Til flytskjema

36. Vann og avløp Tilleggsfoiler Til flytskjema

37. Avtale om sikkerhet og beredskap PT har inngått avtaler for 2006 for å sikre at sentrale tilbydere : • utarbeider beredskapsplaner • har tilstrekkelige lagre av reserveutstyr • sikkerhetsklarerer personell for utførelse av oppgaver for Totalforsvaret • opprettholder fjell- og bunkeranlegg for sikring av vitale nettverkssystemer • drifter og vedlikeholder kryptosystemer for Totalforsvaret • innehar transportabelt beredskapsmateriell og personell til å drifte dette i en beredskapssituasjon • tilbyr funksjonalitet i GSM-nett som gir samfunnskritiske brukere prioritet og nasjonal roaming (ikke implementert ennå) Tilleggsfoiler Til flytskjema

38. Europeiske land – svært forskjellig strategi • England – privatisert eierskap pluss sterk statlig regulator • Skottland – ett statlig selskap • Frankrike – private driftskontrakter • Tyskland – stor debatt og ulike løsninger • Nederland – lovforbud mot private • Sverige – lovforslag om offentlig eierskap • Danmark – ”serviceeftersyn av vandbransjen”, foreslår en rekke tiltak Tilleggsfoiler Til flytskjema