Kollegaveiledning og kritiske venner

1. Kollegaveiledning og kritiske venner Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogiskforskningsinstitutt, UiO

2. Mine to hovedtema • Hvaleggerjeg ‘kollegaveiledning’ ogi ‘kritiskevenner’ og spiller detnoenrollehvilketutdanningsnivå vi snakkerom? • Kan vi etablere former for kollegaveiledningihøyereutdanningogfåtilvarighetogprogresjon? Hvordan? • Innledningompkt 1 30 min • Samtaleompkt 1 15 min Pause 5 min • Innledningompkt 2 15 min • Samtaleompkt 2 25 min (veiledendetider!)

4. DEL 1‘Kollegaveiledning’ - tre banale utgangspunkt • Personer med ‘lik’ kompetanse kan også veilede hverandre. De har ulike opplevelser, ulik kontekst, ulik praksis og ulike begrunnelser. • Det er ikke bare handlingsnivået som bør være gjenstand for veiledning, men også praksisteorien. • Man kan få mer ut av kollegaveiledning hvis de som driver med det ‘kan’ noe både om undervisning og om veiledning.

5. Kollegaveiledning – kjennetegn • 2-5 personer som alle underviser (gjerne på litt ulike områder) • enes om å drive veiledning med hverandre. • De går på besøk i hverandres ordinære undervisning • på basis av at ‘verten’ har skrevet et ‘veilednings-grunnlag’ • og at de har hatt ‘førveiledning’ (med en av ‘gjestene’ som hovedveileder). • Alle gjestene observerer vertens undervisning • fulgt av ‘etter-veiledning’. • Samme prosedyre gjentas med alle gruppens medlemmer (fortrinnsvis i flere runder).

6. Hva kan en håpe på å oppnå? • Økt bevissthet om undervisning (i vid mening). • Artikulering av intensjoner, valg og begrunnelser for handling. • Refleksjon over egen praksis med (utfordrende/ støttende) innspill fra andre. • Økt kollegialt fellesskap om undervisning. • Tendens til å søke informasjon / kunnskap / synspunkter på egne utfordringer. • Økt kvalitet i undervisningen …

7. Forutsetninger for ‘produktiv’ kollegaveiledning Personlige: • Lysst til å delta og vilje til forandring (ved behov) • Mot (til å bli sett og til å begrunne det en gjør) • Integritet (oppriktighet, hensynsfullhet, respekt) Strukturelle: • Kompetanse mht undervisning og veiledning (opplæring og oppfølging) • Tid (til planlegging, observasjon og samtale) • Belønning (uttelling/anerkjennelse i systemets valuta)

8. Noen refleksjoner til dette: • Det er ingen garanti for at det en håper - vil skje! • Kollegial veiledning er en kvalifisert virksomhet som kan utøves ukvalifisert. Kan derfor lett oppleves lite givende og komme i vanry. • Skal man da stille krav om kvalifisering eller tilby lite krevende ‘lavterskeltilbud’?

9. Kritiske venner: en motsetning eller et supplement? • Vennskap (støtte, bekreftelse, lojalitet) • Kritikk (analyse, vurdering, påpeking av mangler og utfordringer, krav om kvalitet) • Solidarisk kritikk? “Jeg støtter deg, og jeg vil at du skal bli best mulig, på dine premisser men være klar over innvendinger og argumenter du må kunne forholde deg til …”

10. Kritiske venner - kjennetegn • et personlig tillitsforhold • trygghet på den kritiske vennens kompetanse • trygghet på at vedkommende kan foreta og uttrykke begrunnete vurderinger • trygghet på at den kritiske vennen vil deg vel • forventning om den kritiske vennens personlige integritet • forventning om at den kritiske vennen kan vise empati

11. Veiledning mellom kritiske venner er basert på : • At de som veiledes er ‘autoriserte’ yrkesutøvere som ‘gjør så godt de kan’ og ikke handler ‘ondsinnet’. • At den kritiske vennen • støtter den som blir veiledet på det de gjør godt • problemtiserer det en mener kan/bør utvikles videre • bidrar med kunnskaper, erfaring og verdier • skaper felles undring • … og så lar den som blir veiledet treffe sine egne valg (selv om en synes de kan være problematiske)

12. Kritikk kan være utfordrende • Utfordringen er sentral i det kritiske vennskapet. Den bør også gjelde veilederens egen praksis (og praksisteori). “Eg ser på deg og du ser på meg”. • Å utsette seg for kritikk (åpne for tvil og usikkerhet) krever en viss personlig og faglig trygghet. • En kan skille mellom sosial / følelsesmessig trygghet og faglig / intellektuell utfordring.

13. To former for kritikk • Innenparadigmatisk (‘revisjonistisk’) kritikk. • bryter lite (ikke) med personens og kulturens forståelse • etterspør endringer som er lette å gjennomføre • kan føre til ‘polering’ av tradisjonell praksis (tilsynelatende forandring) • Utenomparadigmatisk kritikk. • bryter med viktige trekk i personens og kulturens forståelse • blir derfor mer krevende å gjennomføre • blir tydeligere og vanskeligere å omgjøre til tradisjonell praksis.

14. Kritiske venner i akademiet • Kritikken har høy status i akademiet (mht forskning og fagtekster). • Mer problematisk med undervisning (manglende profesjonalitet mht til det pedagogiske) • Akademisk frihet er en sterk verdi. Individuell frihet til å gjøre som jeg vil eller å forholde seg til profesjonens standarder (som i forskning)? • ‘Underutfordrer’ vi akademiske lærere på dette feltet?

15. DEL 2Etableringogvedlikeholdavkollegaveiledningihøyereutdanning • Erdetmulig? • Praktiske, organisatoriske (strukturelle) muligheterogbegrensninger. • Detfinnesflereeksemplerpå at detfungereriskolen. (se Lauvås, Lycke, Handal (2000 s 119 ff.) • Erfaringtilsier at determulig (ogopplevesinteressantogverdifullt) ihøyereutdanningnårdetinngårsomandelav et kurs. • Ellers: sporadisksnarereennsystematisk.

16. Ett eksempel fra høyere utdanning: Århus universitet, Humanistisk fakultet • 35 lærere (første gruppe) • 40 timer reduksjon i annet arbeid • Seminar for å kvalifisere deltakerne • Grupper (tre deltakere) gjennomførte (før?)/etter-veiledning tre ganger hver i løpet av ett år. • Ny gruppe med 30 nye deltakere fortsetter prosjektet. • Evaluering (deltakertilfredshet): Positivt.

17. Hvorfor er det så vanskelig? • Mangel på tid, fora/arenaer • Mangel på ‘igangsettere’ og ‘fartsholdere’ • Begrenset kompetanse mellom deltakerne og lite bistand fra mer kompetente • Svak støtte, forpliktelse, anerkjennelse for dette (og for undervisning) i kulturen • Ingen uttelling / gevinst ut over egen (og studentenes) tilfredshet.

18. Bør vi gjøre noe? Hva kan vi gjøre? • Kvalifisere lærerne for kollegaveiledning gjennom ordinære kurs (slik vi dels gjør nå). • Knytte videreføring av kollegaveiledningen til utviklings’prosjekter’ i deltakernes eget fagmiljø. • Støtte dette arbeidet med periodisk ‘besøk’ av u&h-pedagogisk kompetanse i slike grupper. • Vektlegge deltaking i slike grupper ved ansettelser/ opprykk (evt ved endring av regelverket). • Stimulere til og veilede om publisering av rapporter fra slikt arbeid. • …. ???