250 likes | 839 Views
Norrøn litteratur. Sagadiktning og poesien Snorre Sturlasson. Sagadiktning. Soge = fortelling Om datidens personer Gikk på folkemunne Ulike typer. Sagatyper. Islendingesagaer: Om det dramatiske livet på det nybygde Island (faktiske hendelser). Kongesagaer:
E N D
Norrøn litteratur Sagadiktning og poesien Snorre Sturlasson
Sagadiktning • Soge = fortelling • Om datidens personer • Gikk på folkemunne • Ulike typer
Sagatyper • Islendingesagaer: • Om det dramatiske livet på det nybygde Island (faktiske hendelser). • Kongesagaer: • Om de norske kongene fra Harald Hårfagre av (faktiske hendelser). • Riddersagaer: • Oversettelser fra franske fortellinger. • Fornaldersagaer (lygesagaer): • Eventyrlige fortellinger om helteskikkelser som skal ha levd i fjern fortid. Island
Islendigesagaer • Handler om vanlige folk • Men også høvdinger, storbønder og skalder har fått mye plass • Vi vet ikke hvem forfatterne er • Nedskrevet på1200-tallet og utover • Handlingen har foregått 200-300 år tidligere
Friprosateorien Eksistert i muntlig form Deretter skrevet ned Bokprosateorien En forfatter bak hver saga Liten hjelp av muntlige fortellinger Ellers komponert dem selv To teorier
29 islendingesagaer • Njålssoga • Egilssoga • Soga om Gunnlaug Ormstunge • Soga om Ravnkjell Frøysgode
Kongesagaer • Sverres saga (skrevet i to omganger) • Den ene diktert av Sverre • Den andre skrevet etter han var død • Heimskringla • Storverket fra norrøn tid • Skrevet av Snorre Sturlason • Handler om de norske kongene fram til 1177
Fortellingene i Heimskringla • De handler om • Kongene fra Halvdan Svarte /faren til Harald Hårfagre) til Magnus Erlingsson • Olav den hellige (Fyller over en tredjedel av verket)
Hvorfor Heimskringla? • Etter åpningsordene i verket, Kringla himsins • Betyr ”verdensringen” • Blir også kalt Noregs kongesoger
Kongsspeilet • En bok om livet ved hoffet • Lærebok • Måtehold, rettferdighet og høvisk framtreden
Poesien Codex Regius (kongens bok) eller Den eldre Edda Innhold: Eddadikt Eddadikt kan deles inn i: • Gudedikt og heltedikt: • Gudedikt: • Voluspå, Håvamål og Trymskvida • Heltedikt: • Om helter fra folkevandringstiden
Codex Regius • Funnet i 1643 av islandsk biskop • En av de eldste skriftlige kildene fra den norrøne litteraturer • Innhold: • Voluspå, håvamål, gudedikt om Tor og Odin og de andre gudene og heltedikt • Skrevet på 1200-tallet
Eddadikt • På folkemunne fra 800 til 1200 • Så nedskrevet • To typer • Gudedikt og heltedikt
Heltedikt • Korte • Tragiske i grunntonen • Helten dør etter heroisk møte med farer • Sigurd Fåvnesbane går igjen i flere dikt
Voluspå (gudedikt) • Et dikt som omhandler hele livsløpet på jorden etter hedensk tankegang • Skapelsen, kampen mellom gode og dårlige krefter og ragnarok (undergangen) • Volve = spåkone • Derav voluspå
Håvamål(gudedikt) • ”Den høge sin tale” (Odins tale) • Visdom om hvordan • mennesker bør leve • oppføre seg mot venner og fiender • når man er gjest • og mange andre situasjoner
En annen type poesi Skaldekvad
Skaldekvad (i kongesagaene) • Skrevet av skalder (diktere) • Om ulike fremstående personer • Olav den hellige • Av navngitte personer • Skaldediktingen ble tatt opp i Snorre-Edda som en lærebok • Kjente skaldekvad-diktere: • Øyvind Skaldaspille (norsk) • Egil Skallagrimsson (islandsk)
Fornyrdislag Hver strofe har åtte linjer Hver linje har to trykksterke stavelser (to topper) To og to bundet sammen med bokstavrim Hør med i taushet hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner; Valfar, du ønsket Jeg ville fortelle Det gamle budskap Som best jeg mins. Virkemiddel i poesien
Én strofe laget av to halvstrofer, hver på tre linjer I en halvstrofe: De to første bundet sammen med alliterasjon Den tredje er lengre med selvstendig allitterasjon Deyr fé deya frændr, deyr sjálfr it sama; ek veit einn, at aldri deyr: dómr um dauðan hvern. Ljodahått
Heiti og kenninger • Heiti: Høytidelige, poetiske ord • haf erstattet av mar • maðr (mann) erstattet av gumi • viv (i stedet for kone) • Hjelmbærer (I stedet for fyrste) • Kenninger: To eller flere ord til å uttrykke innholdet av et annet (en metafor) • Sverdets svette = blod • Havsens hest = skip