300 likes | 409 Views
Miljø- og samfunnsansvar i interkommunalt perspektiv av Førsteaman. Ove Jakobsen Handelshøgskolen I Bodø ove.jakobsen@hibo.no. Regionrådets Landskonferanse for Interkommunalt Samarbeid Bodø 9-10 Juni 2005. Disposisjon. Definisjon av miljø og samfunnsansvar
E N D
Miljø- og samfunnsansvar i interkommunalt perspektivavFørsteaman. Ove JakobsenHandelshøgskolen I Bodøove.jakobsen@hibo.no Regionrådets Landskonferanse for Interkommunalt Samarbeid Bodø 9-10 Juni 2005
Disposisjon • Definisjon av miljø og samfunnsansvar • Utviklingstrekk i det moderne samfunnet • Utvikling i lys av virkelighetsoppfatning • Konsekvenser for interkommunalt samarbeid • Oppsummering
1. Definisjon miljø- og samfunnsansvar Ansvar forutsetter at; • De handlinger vi utfører har innvirkning på individer, samfunn og miljø (kausalitet) • Vi har innflytelse på hvilke handlinger som blir utført (frihet) • Det er mulig å vite noe om hvilke virkninger handlingene har (kunnskap)
Hvem er vi ansvarlige overfor? Mennesker; • Individer, Organisasjoner, Samfunn • Lokalt, Regionalt, Globalt • Nutid, Fremtid Natur; • Individer, • Arter, • Økosystemer
Ansvar innebærer at; Vi er forpliktet til å kunne rettferdiggjøre våre handlinger under henvisning til en moralsk verdi eller norm Hvordan begrunne normer; • Gitt fra naturen (f.eks. nytte/lyst) • Gitt av autoriteter (f.eks. politikere, ledere, Gud) • Bestemt av individet selv (f.eks. rettferdige prinsipper) • Bestemt gjennom dialogbaserte prosdesser (f.eks. rettferdige prosedyrer)
Verditrianglet Økonomisk dimensjon Økonomiske verdier Velferd Sosial dimensjon Kulturelle verdier Livskvalitet Økologisk dimensjon Naturverdier Livsgrunnlag
2. Utviklingstrekk i det moderne samfunnet • a) Fra individualisme til egoisme og narsissime • Positivt • Vi kan velge vår egen livsform • Negativt • Den sosiale og kosmiske horisonten for handlingslivet • er gått tapt (sneversyn har erstattet vidsyn) • Spørsmålet om det gode liv er blitt ego-orientert
b) Fra egenverdi til instrumentell verdi (effektivitet som overordnet verdi) Positivt • Effektiv utnyttelse av natur- og menneskelige ressurser Negativt • Alt (også mennesker) blir behandlet som midler for å oppnå effektiviseringsgevinster • Overordnede formål blir ”formørket” av krav om nyttemaksimering (f. eks. økonomisk vekst prioriteres foran rettferdighet og miljøhensyn)
c. Økt fokus på økonomiske verdier Positivt • Muligheter for økt materielt forbruk (individuelt/kollektivt) Negativt • Økonomi og penger skifter status fra å være ”midler” til å bli ”mål” • Arbeidstakere får status som økonomiske innsatsfaktorer (som er utskiftbare) • Helhetsløsninger taper i ”konkurransen” mot effektive del-løsninger • Konkurransemarkedet tærer på den moralske kapital (tillit og ansvarlighet)
Økonomiens ekspansjon og dominans (økonomisme). Økonomi Natur Kultur
Resultat: • Valgene er ofte påtvunget utenfra; • - Ledere må tenke ”cost-benefit” mot sin vilje, • - Byråkrater må treffe beslutninger som de vet strider mot humanitet og fornuft (jfr. Weber’s ”jernbur”) • - Vi tenker på oss selv (identitet) som forbrukere og markedsaktører
3. Utviklingen i lys av virkelighetsoppfatning Kjennetegn ved det mekaniske verdensbildet • Atomisme – Helheten er lik summen av delene • Samfunn, bedrifter og organisasjoner er som avanserte urverk, der samspillet mellom delene fungerer ut fra definerte lovmessigheter og juridiske lover • Virkeligheten er som en maskin, uten iboende verdi og hensikt • Mekanisk solidaritet - de sosiale ”atomene” holdes sammen gjennom ytre ”tvang”
Kjennetegn ved det organiske verdensbildet • Holisme - Helheten utgjør mer enn summen av delene • Samfunn, bedrifter og organisasjoner er selvutviklende meningsbærende systemer i stadig endring • Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier og mål (teleologisk) • Organisk solidaritet – Organismen holdes sammen gjennom indre frihet og gjensidig tillit
Ansvarlighet krever økt fokus på ’sterke vurderinger’ (identitet) Svake vurderinger (hva vi ønsker å gjøre) • Personligheten/identiteten er ikke påvirket av om vi foretrekker visse ting fremfor andre • Motivene behøver ikke være homogene • For å avgjøre om noe er godt er det tilstrekkelig at vi ønsker det • Dersom en har valget mellom to ønsker velger men det sterkeste
Sterke vurderinger (hvem vi ønsker å være) • Knyttet til visjoner om livsstil og hvem man ønsker å være (man vil derfor noen ganger handle mot de sterkeste ønskene i øyeblikket) • Det spesifikt menneskelige er at vi kan avgjøre om det vi ønsker er ønskverdig (reflekterende selvbedømmelse) • Vi er i det moralske rom som fellesskap, ikke individuelt • Vi kan ikke finne kildene til et verdifullt liv i vår egen private subjektivitet
4. Konsekvenser for interkommunalt samarbeid Opprette arenaer for kommunikativt samspill • Normer og verdier som er forankret ”nedenfra” oppnår lettere aksept hos aktørene (styrker den moralske kapital) • Løsninger som ivaretar de ulike aktørenes interesser blir mer ”rettferdige” • Koordineringsmulighetene er mer utviklet innenfor et kommunikativt nettverk enn på et marked styrt av prismekanismer • Dialogbasert samarbeide gir mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse i et langsiktig og helhetlig perspektiv
Monologen kjennetegnes ved at den bidrar til å lukke til og låse fast forestillinger og fantasi til en tolkning, en autoritær måte å se saken på. (Bakhtin kaller en slik holdning monologisering) • Monologen bidrar til å fremmedgjøre den Andre, dvs gjøre den Andre til en ting, et ”det”. • Dialogen har en bekreftende funksjon, hvor den Andre anerkjennes som en likeverdig person, et ”DU”. (utvikle empati) • Kritisk refleksjon over egne og andres meningselementer (indre dialog)
4. Oppsummering • Det bør åpnes for refleksjon over hvilke grunnleggende verdier samfunns- og miljøansvaret skal bygge på • Fellesskap • Egenverdi • Sterke verdier (identitet) • Partielle lønnsomhetsanalyser utvides til heltlige vurderinger basert på verdimangfold • Livsgrunnlag • Livskvalitet • Velferd
Et konkret virkemiddel for å fremme konstruktivt samarbeide;-videreutvikle ‘kommunikative’ møteplasser - basert på dialogbasert samhandling- kritisk reflekson over felles verdigrunnlag- kreativ prosess for å utvikle nye løsninger