Fysisk aktivitet, fysisk og psykisk helse

1. Fysisk aktivitet, fysisk og psykisk helse

2. Helsegevinster ved fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet gir mangelsykdom og er en like viktig risikofaktor som røyking, kolesterol og høyt blodtrykk for utvikling av en rekke livsstilsykdommer!

3. Mosjon kan • Utvikle og vedlikeholde den enkeltes funksjonsdyktighet • Motvirke forfall / aldring betinget av fysisk inaktivitet i: -hjerte, lunger og kretsløp -muskulatur -stoffskiftet -motoriske funksjoner -skjelett, sener, ledd og bånd

4. Fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering av ulike sykdomstilstander

5. 1. Hjerte- karsykdommer • Omfatter sykdommer i selve hjertet, hjertets kransarterier og karsystemet til resten av kroppen • 45% av dødsfallene i Norge • Inaktive personer har dobbel så høy risiko for å utvikle hjertesykdom som aktive

6. Høyt blodtrykk • Høyt blodtrykk (fra ca140/90) kan gi skader i blodårene i hjernen, hjertet og i nyrene og gi fare for hjerneslag, hjertesvikt og nyresvikt. • Blodtrykket stiger ved anstrengelse, stress, høyt saltinntak, høy kroppsvekt, røyking • Fysisk aktivitet positivt fordi hjertemuskulaturen styrkes og slagvolumet økes.

7. Bedre blodgjennomstrømning, øker hjertets slagvolum, senker hjertefrekvensen Bedrer sammensetningen av fettstoffene i blodet og motvirker tette blodårer Bedrer insulinfølsomheten og glykoseomsetningen Senker blodtrykket Motvirker overvekt og sukkersyke Trening av hjertepasienter: Se helheten for å gi pasienten bedre livskvalitet! Utholdenhet viktigst Dynamisk styrketrening Mosjon og hjerte-karsykdommer

8. 2. Diabetes type 2 • Diabetes type 2 vil si insulinresistens i perifere vev (muskler, fett) og lever. • Diabetes kan komme av inaktivitet og uheldig kosthold som har ført til: overvekt, høyt blodtrykk, ugunstig blodfettprofil, høyt kolesterol, økt tendens til koagulering av blodet • Kan gi for høyt blodsukker (hyperglykemi)

9. Lett og moderat høyt blodtrykk kan bekjempes Gunstigere fettprofil Bedrer følsomheten for insulin Økt energiforbruk > mindre kroppsmasse, bevarer muskelmasse Økt velvære og livskvalitet Trening sammen med fornuftig kosthold og eventuell medikamentell behandling gir resultater. Velg motiverende aktiviteter! Start pent: spaserturer, gang i trapper, sykling, svømming Mosjon og diabetes type 2

10. 3. Luftveisykdommer • Astma er den hyppigste kroniske luftveisykdommen blant barn og unge. • I Norge har 10-12 % av alle skolebarn og ca 8 % av den voksne befolkningen astma. • Fysisk aktivitet kan framkalle symptomer i luftveiene, og fysisk aktivitet kan framkalle en luftveisykdom. Derfor kan luftveisykdommer begrense muligheten til fysisk aktivitet.

11. Hva skjer når en blir tett? • Musklene rundt luftrørsgreinene trekker seg sammen • Slimhinnene trekker seg sammen • Slimproduksjonen øker • Luftmotstanden blir stor. Luften presses ut med muskelkraft. • ”Som å puste gjennom et sugerør”

12. Fysisk aktivitet og astma Viktig for å unngå å bli tett: • Ta forebyggende medisin fast • Medisinering 15 minutter før anstrengelse • God oppvarming i ca 15 minutter der aktiviteten ikke er for høy • Ta pauser i aktiviteten for å få igjen pusten (intervallpreget) Det er viktig for astmatikere å trene øverste del av kroppen: rygg-og brystmuskulatur.

13. Astma og fysisk aktivitet

14. 4. Kreft • Det finnes dokumentert forskning på at regelmessig fysisk aktivitet vil kunne redusere risikoen for utvikling av tykktarmkreft, brystkreft, prostatakreft, lungekreft og livmorkreft • I tillegg vil fysisk aktivitet bedre livskvaliteten til kreftpasienter.

15. 5. Muskel- og skjelettlidelser • Barn er i en risikogruppe. Barn som fungerer dårlig motorisk, er ofte lite aktive i lek. Dermed kommer de inn i en ond sirkel med økt passivitet og liten bruk av bevegelsesapparatet. Dette gir dem et dårligere utgangspunkt som voksne, med blant annet lavere beintetthet, redusert muskelmasse og muskelstyrke.

16. Ulike muskel- og skjelettplager • Fall og brudd -sansemotorisk trening, styrketrening, utholdenhetstrening • Muskulatur -styrke- og kondisjonstrening • Ryggplager -forebyggende trening og trening i rehabiliteringsfasen • Osteoporose / redusert beintetthet -trening der tyngdekraften virker på knoklene

17. 6. Andre lidelser • Revmatiske lidelser som leddgikt, Bekhterevs sykdom og fibromyalgi • Epilepsi • Inkontinens Generelt vil fysisk aktivitet være positivt for personer med disse plagene, både for å holde sykdommene i sjakk og for å bedre livskvaliteten.

18. Røyking Daglig bruk av tobakk reduserer lungekapasiteten og kondisjonen. Andre helsemessige plager: • Avleiring av tjære i lungene • Økt risiko for hjerte-karsykdommer • HDL-kolesterolet reduseres • Økt mengde frie radikaler i kroppen > økt behov for antioksidanter • Økt risiko for kreft i munnhule, svelg, lunger, urinblære og livmorhals • Rynkete hud og nikotingule fingre

19. Røyking • 9 av 10 som dør av lungekreft i Norge, dør på grunn av røyking • KOLS har blitt en folkesykdom Antall daglig-røykere: 43% menn, 32 % kvinner. Røykevaner og sosiale miljøer: Færre blant de med høyere utdanning Færre ungdomsskoleelever røyker i dag enn i 1975 …Men flere snuser Å slutte å røyke vil være den enkleste måten å bedre både kondisjon og helse på!

20. Anbefalinger fysisk aktivitet Voksne: • Begynn å bruke beina! En fysisk aktiv hverdag hjelper for de inaktive. • Muskler, sener, ledd og bånd er ømfintlige for uvante belastninger. Start forsiktig, for eksempel med et gangprogram i lett terreng. • Velg aktiviteter som belaster flest mulig muskelgrupper. • Start med trening 3 ganger per uke á 30 minutter og øk gradvis

21. Anbefalinger fysisk aktivitet Barn og unge: • Gjør det du kan for å aktivisere ALLE. Viktig å få med barn med svakere psykiske, sosiale og kulturelle ressurser. • Velg allsidige aktiviteter som stimulerer kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjonsevne og koordinasjon. • Gi barna tid til å øve gjennom lek, både på grov- og finmotoriske aktiviteter. • I barnehage og skole bør det være minst 1 time med utendørs aktivitet hver dag. Kompetanse hos personalet nødvendig!

22. Gravide: Friske gravide bør fortsette med fysisk aktivitet Tidligere inaktive kvinner kan drive moderat fysisk trening Ekstremidretter og kontaktidretter anbefales ikke etter 3. måned. Eldre: Friske eldre kan følge anbefalingene for voksne – bli fysisk aktiv i hverdagen Gunstig med bevegelse i ulendt terreng (balanse) Dynamisk styrketrening gunstig for å å forebygge tap av muskelvev. Anbefalinger fysisk aktivitet

23. Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet kan være en strategi folk kan bruke for å mestre egne plager. Sikre psykologiske virkninger: • Velvære etter trening • Bedre selvfølelse • Bedre forhold til egen kropp • Tenker kreativt og problemløsende • Reduserer musklespenninger

24. Fysisk aktivitet som behandlingsmetode • Depresjon • Angst • Misbruk og avhengighet av alkohol og rusmidler • Spiseforstyrrelser • Andre psykiske lidelser

25. Mulige virkningsmekanismer • Antropologisk hypotese • Temperaturhypotese • Biokjemiske hypoteser • Psykologiske hypoteser

26. Hvordan trene? Det viktigste ser ut til å være at man trener, ikke hvordan. Individuelle tilpasninger vil være nødvendig. En må regne med et frafall på ca 50%. Mange fortsetter treningen etter utskrivning.

27. Barn, idrett og mosjon og psykisk helse Hvorfor er dette et viktig område å forske på? • Hva fremmer barns psykiske helse og trivsel? • På hvilken måte kan idrett og fysisk aktivitet være en stressframkallende faktor? • Motivasjon for fysisk aktivitet, forventning om mestring, spenning osv. • Fysisk aktivitet som buffer mot psykososiale problemer

28. Fordeler med idrettsdeltakelse Viktig å fokusere på det som er bra i forbindelse med idretten • Humør, glede, overskudd • Fysisk-motorisk mestring • God fysisk form • Sosial tilhørighet

29. Utfordringer • Viktig at idretten har tilbud til alle samfunnskategorier. Ressurssvake har størst nytte av tilpasset fysisk aktivitet • Man bør finne ut mer om betydningen av aktivitetsinnhold • Lite kunnskap om hvorvidt fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalder kan virke beskyttende mot psykiske helseproblemer i voksen alder