Utviklingshemming og psykisk helse

1. Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR

2. Utviklingshemming og psykisk helse • Jarle Eknes (red.) • Universitetsforlaget • 520 sider • kr 398,- • www.habil.net Innledning & historie I

3. Utviklingshemming vs psykisk lidelse • Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser • Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, • Forholdt seg til det ene eller det andre • Ulike fagfelt, uten samarbeid • Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet utviklingshemmede tilstrekkelig til gode • I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har psykiske lidelse (dual diagnosis) • Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre Innledning & historie I

4. Forekomst • Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig • Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko • Psykisk lidelse + atferdsvansker + demens + utviklingsforstyrrelser + personlighetsforstyrrelser • Størst risiko for vansker generelt ved størst grad av utviklingshemming • Omvendt for noen spesifikke psykiske lidelser Innledning & historie I

5. Årsaker og sammenhenger • Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser • Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer • Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko for å utvikle schizofreni og depresjoner • Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer, selvskading, affektive svingninger • Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger Innledning & historie I

6. Årsaker og sammenhenger • Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger • Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser • Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer –innholdet viktigere enn organiseringen- Innledning & historie I

7. Diagnostiske utfordringer • Diagnosesystemene DSM IV og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming • Jo større grad av utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser • Flere diagnoser forutsetter selvrapportering • Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker, vrangforestillinger osv • Stor grad av utviklingshemming: Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser • Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming Innledning & historie I

8. Underdiagnostisering • I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse • Manglende konsentrasjon: utviklingshemming eller ADHD? • Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom? • Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming • Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen • Diagnostisk overskygging Innledning & historie I

9. Nyttig • Viktig å diagnostisere: • Setter oss på sporet av spesifikke behandlingsstrategier • hva som kan være nyttig / uheldig • Lettere å kommunisere med spesialister og instanser • Effektiv kommunikasjon, utløser ressurser, kan henvise til fagpersoner med spesifikk kompetanse om aktuell diagnose • Endrer vår måte å forholde oss til personen på • Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for avvisning, aksept i stedet for irritasjon Innledning & historie I

10. Behandlingsmuligheter • Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester • Vi må stå på for at de skal få nyte godt av de forskjellige helsetjenestene • Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende • tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter • Skyver ansvar over på hverandre Innledning & historie I

11. Medikamentell behandling • 30 - 70 % pu i institusjoner bruker psykofarmaka • 14-45 % pu i egne hjem bruker psykofarmaka • Som oftest skrevet ut uten tilstrekkelig diagnostisering • Står på medikamentet i årevis, uten evaluering • Noen bør slutte eller skifte, andre bør begynne • Fornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og oppfølging Innledning & historie I

12. Psykoterapi • Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi / samtaleterapi • Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier • legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå metaforer • gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv” • bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil • gruppeterapi Innledning & historie I

13. Miljøterapi • De viktigste intervensjonene må knyttes til personens dagligliv • Satse på individuelt tilrettelagt miljøterapi og omsorgstilbud m.m. • Personen og dennes væremåte, preferanser osv. må være i hovedfokus • Innsats og omsorg bør også ta utgangspunkt i diagnose Innledning & historie I