Barna som utfordrer oss Om å snakke med barn. Om å ”se” barn

Barna som utfordrer ossOm å snakke med barn. Om å ”se” barn BroAschehoug v/Emilie Kinge

Emilie C. Kinge INNHOLD HVORFOR? SAMTALENS HENSIKT • Besvare indre spørsmål. Selvinnsikt og selvforståelse • Selvbilde OM MEDVIRKNING HVORDAN? OM Å SKAPE EN KULTUR BASERT PÅ: • Verdigrunnlaget: Empati og anerkjennelse • Om mentalisering • Med dialogen som samtaleform og om å være en samtalepartner NOEN SAMTALEVERKTØY

Emilie C. Kinge Seminarets hensikt er; • å bidra til å skape en kultur med økt vekt på dialog og redusert behov for annen konflikthåndtering. å inspirere og motivere til å snakke med, - og å lytte til barn • å skape økt trygghet på hvordan samtaler med barn kan gjennomføres • Å vekke nysgjerrighet og engasjement om barns egne opplevelser

Emilie C. Kinge I rammeplanen (2011): • Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. (RPBH 2011: 15)

Emilie C. Kinge Selvutvikling • En arena for danning bør utvikle og legge til rette for selvutvikling. • For å forstå andre, og det som skjer i samspillet med andre, må en forstå seg selv.

Emilie Kinge Løgstrup, 1991. ”Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gjøre uten at han holder noget av hans liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthet. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej”

Emilie Kinge Om motivasjon • ”Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt oss (Brunstad 2005)

Emilie C. Kinge Om å SE barn og om å oppleve seg sett Om å bli sett i sine behov Og sett i sine bekymringer, vanskerog følelsesmessige tilstand. Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte Om å bli sett for sine intensjoner og for sin innsats

Emilie C. Kinge Tilgjengelighet og tilstedeværelse… …er forutsetninger for «å se» Barn; - trenger å vite at reaksjonene de har er normale -trenger voksne som er aktive, tydelige og som tar ansvar for å snakke om det som kan oppleves ubehagelig/vanskelig. Om å skape en trygghetskultur som inviterer til kontakt/dialog

Emilie C. Kinge Relasjonen… …skal kunne tåle de vanskelige temaene. Barn sjekker ut: Er du trygg? Tåler du mine uttrykk og å høre min historie?

Emilie C. Kinge Skammen skaper: (Ø. Aschjem) • Taushet • Usikkerhet • Redsel • Skyld • Fortvilelse • Dårlig selvbilde • Sinne • Hat

Emilie C. Kinge Om å skape et klima som gir rom for ulikhet, mangfold og åpenhet • GENERELT: • gjennom å arbeide med/snakke om/reflektere og undre seg/utforske.. temaer som: ønsker, behov, følelser, ulike reaksjonsmåter, ulike tilstander osv i ”fredstid” • SPESIELT: • Kan forenkle kontakten og dialogen og forkorte prosessen til barn som er spesielt utsatt

Emilie C. Kinge Noen kjøreregler: • Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor • Barn må støttes og stimuleres til å undre seg og stille spørsmål • De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk • Barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden • Gjøre barn trygge på at vi alle er ulike

Emilie Kinge Grunnleggende holdning i hjelpearbeid (Carl Rogers) • Kongruens eller genuinitet • Ubetinget positiv aktelse • Empati

Emilie C. Kinge Om å føle….. Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. ”Hvordan staves venn?” spurte Nasse. ”Jeg trenger ikke stave det. Jeg føler det.” svarte Brumm

Emilie Kinge Fra «The Cab Ride» People may not remember exactly what you did, or what you said but they will always remember how you made them feel.

Emilie C. Kinge Hva er det som gjør at det går bra med noen barn tross vanskelige oppvekstvilkår? 1) En god person. En som visste om meg 2) Egenskaper ved personen selv. De hadde bl.a. utviklet et godt språk. Dette har de kunnet benytte ved å skrive dagbok, snakke, fortelle osv. 3) De møtte gode fagfolk den dagen de møtte veggen, slik at ”de kunne se lysløypa til et godt voksenliv” (Magne Raundalen)

Emilie C. Kinge ”Den ene” Finn Skårderud : Det kan være nok med ”den ene” som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet ”Den ene er den som ser forbi den dårlige atferden og mangelen på sjarme, og som tåler de dumme tingene. Det er den ene som ser, men også som tror på forandring. De gir seg ikke når den unge er i ferd med å gi opp”.

Emilie C. Kinge HVORFOR er det så viktig å snakke med barn? • Redusere bekymringer og frigjøre energi og glede. Dette kan gi håp og framtidsoptimisme • Delt virkelighet og konkret informasjon, skaper oversikt og forståelse. • Om gjenkjennelse og fellesskapsopplevelse • …for å hjelpe barn/unge til økt innlevelse med seg selv, - og andre!

Emilie C. Kinge Forts. • Kan hjelpe barnet til å bli tydeligere for seg selv • Barn trenger hjelp til å finne ord. Om å gå ”til kilden selv”. • NB Utvikling av eget positive selvbilde

Emilie C. Kinge Hva kan påvirke samtalen? • Egne holdninger, verdi- og menneskesyn • Empati og anerkjennelse vs. moralisme • Våre holdninger til oss selv og den andre: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt?

Emilie C. Kinge Hvem snakker med barna? Den kompetente voksne Den engasjerte og villige voksne Den modige voksne Den trygge voksne Den sensitive voksne

Emilie C. Kinge HVORDAN?Innlevelse og kommunikasjon Empati kan beskrives som: 1) innlevelse eller inntonende og 2) (empatisk) kommunikasjon

Emilie C. Kinge Det motsatte av empati… ….kan sies å være 1) identifisering i betydningen overidentifisering (sympati) EMpati betyr INN føling SYmpati betyr MED føling. (Noen mener derfor at medfølelse er noe annet enn empati , og at den kan hindre vår innlevelse i andre ved at egne følelser styrer oss) 2) Argumentasjon

Emilie C. Kinge Om mentalisering (Finn Skårderud) • Samler begreper som empati/innlevelse, • Selvinnsikt (fordrer selvrefleksjon) = ”det er både deg, - og meg”. (Hvordan virker jeg på deg)? Dvs: • ..å se den andre innenfra og seg selv utenfra • undring og utforsking • Å sette skråsikkerheten i parentes • Vise genuin nysgjerrighet

Emilie C. Kinge Hvordan? • Gjennom nærvær og tilgjengelighet • Ved å skape allianse med barnet (være en ”Alfred”)

Emilie C. Kinge I dialog med barn…. …bør en ha som mål å skape en trygg, fortrolig ramme slik at barnet fritt kan utforske egne tanker, følelser og opplevelser uten fare i å bli ”arrestert”, korrigert eller fortolket av den voksne.

Emilie C. Kinge To ulike fokus • Plan 1: Det rasjonelle, saklige og fornuftige planet • Plan 2: Det emosjonelle -, opplevelsesplanet

Ulike fokus: • Barns behov vs. • Løsninger? Tiltak

Emilie C. Kinge Hvordan? • Gi alternativ og la barn få anledning til å kjenne etter ”hva som passer for meg” • Ta barn med i egne vurderinger, refleksjoner, oppsummeringer, evaluering. Dele tankene våre med dem. • Sette klare ord på hvorfor jeg gjør det jeg gjør • Skape et klima som gir rom for ulikhet, undring og refleksjon. Dette gjør det mer naturlig for barn å komme fram med egne meninger når det virkelig gjelder!

Emilie C. Kinge Å dele forvirringen gir ro! • NB: Å LEGGE INN RO NÅR BARN ER OPPRØRTE OG KAOTISKE ”Nå er du fortvila nå”! ”Nå er visst alt bare rot”. + koble på omsorg: for eksempel ”Nå ser det ut som om dere trenger hjelp?”

Emilie C. Kinge Dialog (Helge Svare, i ”den gode samtalen): I en god dialog preges samtalen av: • At vi har evne til å åpne oss, til å undre oss sammen, til å trekke i samme retning og til å være tydelige uten å bli dogmatiske. • Stor ro

Emilie C. Kinge dialogen gir oss innsikt… • ….ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å snakke er å tenke. Ordene får vekt ved at vi – og noen andre - lytter til dem. • ….når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene. • Tankene blir til underveis, skritt for skritt, i takt med at vi finner ordene vi søker

Emilie C. Kinge Dialog er initiativ og respons i et rytmisk mønster • Å være i dialog er ikke bare å følge/lytte, men også å gi, - dvs. utvidelse • Å benevne situasjoner med få ord og uten krav • Ut med spørsmål, og inn med beskrivelser. • Om å tankelese seg inn i de spørsmålene barnet måtte ha. (Haldor Øvreeide)

Emilie C. Kinge Hva skal til for å opprette en dialogisk relasjon? • Fravær av ekspert • Fravær av makt • Fravær av autoritet • Fravær av objekt/subjekt • Nærvær av subjekt/subjekt

Emilie C. Kinge Dialogens idealer • Kunsten å lytte • Kunsten å stille spørsmål. Undring • Sosial årvåkenhet. Hvilke følelser rører seg i den andre? • Oppriktighet. ærlighet. • Høflighet, takt og respekt.

Emilie C. Kinge Noen praktiske råd • Unngå generelle spørsmål av typen. ”hvordan har du det?”, ”hvordan har du hatt det i barnehagen?” helgen? ferien? osv. • Invitere gjerne gjennom konkrete spørsmål som: ”hva skjedde da….”, ”fortell”, ”hva skjer”, hva tenker du?”, hvordan opplevde du..”, ”kan du si noe mer” fortell mer om det…” osv.

Emilie C. Kinge forts. • Gi gjerne følelsesmessige ytringer som ”næh…” ”hmmmm”, ”gjorde du det”? • Unngå hvorfor spørsmål. (Hvorfor gjorde du det? er spørsmål barn ikke kan svare på, - og som lett vekker følelser av anklage. Vil lede til forsvar) • Unngå ja/nei spørsmål. Dette er lukkende spørsmål. Det er også spørsmål som krever et eksakt svar. Bør evt. etterfølges av et åpnende spørsmål; ”fortell!”

Emilie C. Kinge Forts. • Gi barn ALTERNATIV og muligheter. Gi dem anledning til å kjenne etter; - ”hva passer for meg”? (eks: Ble du mest sint, redd eller lei deg?) • Ta barn med i egne vurderinger, refleksjoner, oppsummeringer, evaluering. • Sette klare ord på hva jeg tenker , observerer og ”by på meg selv”! • Ro ned via anerkjennelse og normalisering/legitimering av reaksjonsmåter.

Emilie C. Kinge Prøv å stille spørsmål som retter seg mot: • …følelser, reaksjoner og opplevelser • undre seg spørsmål: hva ville skje hvis du…. tenk deg at du…. hva skulle du ønske ville skje hvis…..

Emilie C. Kinge Bruken av analoger: Beskriv kort historier fra eget liv, eller et annet barn du har kjent, som ligger tett opp til barnets opplevelse, slik at barnet kan lytte og kjenne seg igjen. Dette er ofte lurt når barn svarer ”jeg vet ikke…” Dette kan redusere barnet ensomhetsopplevelse.

Emilie C. Kinge Setningsutfylling • det som gjør meg mest glad for tiden er... • det som gjør meg mest trist for tiden er... • det jeg savner mest i livet mitt nå er... • når jeg våkner om natten tenker jeg... • mitt høyeste ønske er....(Raundalen og Schultz 2006) • Du kan være redd, glad, trist, sint når….. • Når du blir redd, glad, trist, sint kan det hende at du….. (Svatun 2007)

Emilie C. Kinge Fremmende kommunikasjon. Oppsummering • Anerkjennelse • Inntoning • Åpne spørsmål • Undrende spørsmål • Benevning og beskrivelser • Om å gjette seg inn • Gjentakelse av det barnet sier (som forsterkning og bekreftelse) • Pauser • Oppsummeringer.

Emilie C. Kinge Bjørn Eidsvåg • Me e kver og ein ei gåtaet lite universikkje lette åbli kloke påme forsøke å forstå osspå kryss og på tversmen har veldig langt igjen å gå • Det e lurt å væra åpen og rausedet e'kje smart å fella dommar for fortdet kan vær farverikt og flott hos den tauseog den "verste" vær av flottaste sortme e alle mer enn me forstårme ser kunn litt av det som foregårdet e spennande det her:ingen e bare det me ser

Barna som utfordrer oss Om å snakke med barn. Om å ”se” barn