Liten i barnehage

1. Liten i barnehage May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Utdanningsforbundet Narvik, 22/8-2013

2. Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3. Utgangspunkt • Norske ettåringer ER i barnehage • Debatten om de burde være der er lite konstruktiv • Hvordan sikre god barnehagekvalitet på de yngste barnas premisser?

4. Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) • Trygghet • Å være forankret i en tilknytningsrelasjon – basis for positiv utvikling • Forutsigbarhet • Rutiner og hverdagsliv • Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn • Gode og forutsigbare hverdager – viktigere enn ”fancy” prosjekt • Stabilitet • Stabile relasjoner • Små og stabile grupper – skaper tilhørighet og trygghet

5. Barnehagen - ulik påvirkning • Ikke enten ”bra” eller ”farlig” å være i barnehage • For enkel tilnærming • Ulik effekt for ulike barn • Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage og samfunnsfaktorer • Må være et mål at barnehagen ikke skal ha negativ effekt for noen små barn!

6. Intrenasjonal barnehageforskning – kort oppsummert • For noen barn er barnehage en viktig ressurs • For noen barn kan barnehagen være en risikofaktor • Dårlig kvalitet • Særlig når annen risiko også er tilstede • Kummulativ effekt • For mange barn spiller barnehagen en mindre rolle for deres utvikling på sikt – jfr Solheim og norske funn • God foreldreomsorg er viktigst • Livskvalitet her og nå er uansett viktig

7. Positive effekter • God barnehagekvalitet fremmer • Motorisk og fysisk utvikling for barn som lever med omsorgssvikt • Kognitiv utvikling • Effekt ved 11 år (Sylva et al, 2011) • Språklig utvikling • Sterkest effekt funnet for barn i risiko for skjevutvikling

8. Sosioemosjonell utvikling • Her er det rapportert blandede funn • Høy kvalitet – god effekt på sosial kompetanse - noen studier • Noen studier: ingen effekt på sosial kompetanse • Mye tid i barnehage (lange dager og tidlig start) – økt risiko for senere atferdsvansker • Ikke dokumentert tydelig i Norge • Også funnet: å være i barnehage kan redusere risiko for atferdsvansker når foreldrenes omsorg er dårlig • Internaliserte vansker – barn som er engstelige før oppstart • Funnene gjelder for NOEN barn – ikke alle • Vet for lite om hva som gir negativ effekt for hvem • Dette fokuset har ikke vært nok tilstede i tidligere forskning

9. Stress • Cortisolnivå • Fysiologisk respons på stress • Påvirker hjernen • Normal utvikling i løpet av dagen • Barnehagedager vs hjemmedager • NOEN små barn har et cortisolnivå som viser at for dem er barnehagen en stressende opplevelse • Ikke norske studie til nå

10. Stress, forts • Forhøyet stressnivå • Hos de yngste barna (1 og 2 åringer) • Når barnehagekvaliteten er dårlig (index-skårer) • Når barn har hele/lange dager i barnehagen • Når barnegruppene har over 14-15 barn • Når personalet har en påtrengende og kontrollerende omsorgsstil • Når dagen er preget av mange strukturerte og voksenstyrte aktiviteter • Når det er mye tid i stor-gruppe

11. Hva reduserer stress? • Gode relasjoner mellom personal og barn – 1 åringer • Sensitivitet og tilknytning • Støtte fra voksne til å mestre jevnalder relasjoner -2 åringer

12. DRØFT • KAN barnehageopphold være negativt for små barn? • Hvorfor – hvorfor ikke?

13. Omsorg – mer i fokus? • NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis • Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om • Omsorg handler mye om hvem man ER • Væremåte og følelser i samspill med små barn • Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning • Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna • Er alle voksne som jobber med små barn det?

14. Omsorg, forts • Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste • En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av • Lydhørhet • Nærhet • Ømhet • Hengivenhet • Innlevelse • Evne og vilje til samspill • Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet

15. Barnehage og små barns utvikling • Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling • Har vært et forsømt område • Langt større fokus på språk og læring • Emosjonell trygghet – helt sentralt for små barn • Utrygge barn • Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn • Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

16. Når barna blir eldre • Nærhet og varme ikke nok • Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn • Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder • Struktur og ledelse • bl.a. hensiktsmessig grensesetting • Støtte til sosialt samspill med andre barn • Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder

17. DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

18. Tilknytning – basis for en god utvikling

19. Tilknytning – hva og hvilken betydning? • Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende • Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten • Små barn greier seg ikke alene – har et sterkt behov for tilknytning • Tilknytning – et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner • Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

20. Tilknytning, forts • Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig – basert på kvaliteten av samspill og evnen til å se barnets behov • Tilknytning omfatter både • Nærhet, beskyttelse og omsorg • Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke • ”Trygge barn blir kompetente barn”

21. Tilknytning, forts • Tilknytning er et ”spesialtilfelle” av nære relasjoner • Nære relasjoner • Er rimelig stabile over tid • Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes • Har stor følelsesmessig betydning • Partene søker hverandres nærhet • Adskillelse oppleves som ubehagelig • Tilknytningsrelasjon • Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen • Kommer mest til uttrykk når vansker oppstår

22. Ulik tilknytningskvalitet • Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet – TRYGG tilknytning • Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne – UTRYGG tilknytning

23. Trygg base • Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien • Rommer to aspekter • Trygg base for barnets utforskning • Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare • For å støtte barnets trygghet må den voksne • Alltid være: større, sterkere, klokere og snill • Når det er mulig: følge barnets behov • Når det trengs: ta ansvar og bestemme

24. Tilknytning i barnehagen • Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen • Trygg tilknytning krever • Nær, regelmessig og intensiv kontakt • Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne • Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

25. Utfordringer i samspillet • Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet • Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn • Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid • Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell • Personalet MÅ jobbe for å like alle barna

26. DRØFT • Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

27. Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Barnet søker trøst hos den voksne • Barnet tar i mot trøst av den voksne • Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet • Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol • Fungerer som ”ladestasjon” for barnet • Barnet vet hvor den voksne befinner seg • Ber den vokse om hjelp • Er glad og fornøyd sammen med den voksne • Barnet samarbeider som oftest med den voksne • Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne • Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

28. Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Forsøker å greie seg best mulig selv • Kan fremstå som svært selvstendig • Søker ikke trøst hos voksne • Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ”ros” • Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner • Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner • Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

29. Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke • Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen • Barnet kan mase mye på voksne • Kan ofte være irritert uten synlig grunn • Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen • Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

30. DRØFT • Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? • Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

31. Å begynne i barnehagen • Stressende særlig for småbarn og barn som er usikre/engstelige/utrygge – dette må tas hensyn til • Egentlig naturstridig for ettåringer å separeres fra foreldrene • Viktig med fleksibilitet i oppstarten • Barnehagen må se hvert barn an og samarbeide nært med foreldrene • Foreldre må sette av nok tid til oppstart (ikke kun tre dager) • Kontaktperson letter oppstart • Barnet må bli kjent med denne mens foreldrene er tilstede • Foreldrene må hjelpe til • Høyt stressnivå de første to ukene • Bør ha korte dager i denne perioden • Små barn bruker nesten ett semester på å bli kjent og trygg i barnehagen • Bør være mest mulig i barnehagen + ikke oppleve mye annet barnepass

32. DRØFT • Hva fremmer en god start i barnehagen for de yngste barna?

33. Samarbeid hjem-barnehage • Et godt samarbeid virker i seg selv positivt på barns trivsel i barnehagen • ”Delt omsorg” • Oppdragelse på to arenaer – krever samarbeid • Barnet og barnets behov skal være i fokus for samarbeidet • Start før barnet starter • Forventninger til hverandre bør avklares • Hva kreves av begge parter for et godt samarbeid? • Bør avklares tidlig – må snakke sammen • Barnehagen ansvarlig for kvalitet • Hva betyr det for hver enkelt ansatt?

34. Bringesituasjonen • Mulighet for daglig kontakt • Gode rutiner om morgenen viktig for barnet • Hjemme: god start på dagen - en viktig foreldreoppgave • Barnehagen: faste rutiner som utøves av alle i personalet + foreldrene • Små barn bør alltid møte på egen avdeling/areal • Kontakt mellom barn og personal bør etableres mens foreldrene er der • Foreldrene bør være rolige og forutsigbare • Egen studie: • Rutiner varierer • Noe foreldre har det svært travelt • Noen foreldre er usikre på hva personalet mener de skal gjøre (gå raskt eller få barnet i gang med aktivitet)

35. Hentesituasjonen • Informasjon om dagen skal gis til foreldrene • Personalet bør ha rutiner – foreldre bør vise interesse • Barnet trenger at dagen henger sammen • Ettermiddagen vil være påvirket av hvordan barnet har hatt det • Handler om å ta barnet på alvor • Egen studie • Noen foreldre ville vite ”alt” • Noen foreldre var helt uinteressert i informasjon om ”bæsjebleier og mat” • Noen foreldre fikk informasjon bare hvis de selv spurte • Personalet hadde det travelt (ofte kun en på jobb) – mange personal syntes selv dette var vanskelig

36. Avslutning • Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave • Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning • Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt • Gode rammebetingelser er viktig • Ikke for store grupper • Ikke mer enn 3 barn pr voksen • En god tilvenning og godt foreldresamarbeid • Kunnskap om små barns utvikling • Særlig emosjonell utvikling • Trygge barn – et viktig mål i arbeidet med de yngste

37. Tusen takk for oppmerksomheten