1 / 13

Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede

Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede. Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning. Hvilke idealer snakker vi om?. Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming Bort fra gruppetenkning

idalia
Download Presentation

Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  2. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Hvilke idealer snakker vi om? • Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming • Bort fra gruppetenkning • Levekår på linje med andre • Allmenne tjenester med utgangspunkt i lokalmiljøet og i individuelle behov

  3. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Idealer på boligområdet • Institusjoner egner seg ikke som varige bosteder • Flere må få muligheter til å disponere egen varig bolig • Hensyn til enkeltindividers særskilte behov • Krav om utforming, standard og plassering på linje med andre • Fleksible boligtilbud

  4. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Bolig og tjenester • Status og rettigheter som eier eller leier av sin bolig, ikke som innlosjert klient • Primært vanlige boliger i vanlig • boligmasse, med fysisk tilpasning • ved behov • Nødvendige støttetjenester i bolig fra det samme tjenesteapparatet som gir støtte til andre

  5. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning NOU 2011:15 Rom for alle • Hva er gode boliger?Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelseHjemmet har betydning for identitet og sosial tilhørighetBolig er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv • Overordnet mål for boligpolitikken: alle skal bo godt og trygt

  6. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Utviklingshemmedes boligsituasjon Tabell 3.1 Boligtype 1994-2010, Prosenter 2010* er personer som flyttet inn i nåværende bolig etter år 2000

  7. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  8. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

  9. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Utviklingen på boligområdetetter Kittelsaa og Tøssebro 2011 • Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut • Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. • Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal • Antall beboere per bofellesskap øker sterkt • Økt samlokalisering av ulike grupper

  10. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Økning i antall beboere i bofellesskap • 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboeregjennomsnitt i bi-institusjoner 13gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 • 1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4 • 2010: gjennomsnitt i bofellesskap 72010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1

  11. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Boligen som ytre tegn • Størrelse • Beliggenhet • Utseende / nabolag

  12. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Kommunenes argumenter for store bofellesskap • Økonomistort er billigere, mer ut av hver krone • Hensynet til ansattefaglig ensomhet, turnover • Hensynet til utviklingshemmedeensomhet

  13. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Stemmer argumentene? • Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT • Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT • Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging • Bærekraftig økonomi – TVILSOMT • Men noen benytter anledning til å gjøre det billigere • Motargumenter: • Ytre signal på avvik – STØTTES • Konflikter med medboere – UKLART • Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT • Normalisering, integrering, sektoransvar

More Related