130 likes | 260 Views
Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede. Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning. Hvilke idealer snakker vi om?. Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming Bort fra gruppetenkning
E N D
Idealer og realiteter. Boligsituasjonen for utviklingshemmede Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Hvilke idealer snakker vi om? • Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming • Bort fra gruppetenkning • Levekår på linje med andre • Allmenne tjenester med utgangspunkt i lokalmiljøet og i individuelle behov
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Idealer på boligområdet • Institusjoner egner seg ikke som varige bosteder • Flere må få muligheter til å disponere egen varig bolig • Hensyn til enkeltindividers særskilte behov • Krav om utforming, standard og plassering på linje med andre • Fleksible boligtilbud
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Bolig og tjenester • Status og rettigheter som eier eller leier av sin bolig, ikke som innlosjert klient • Primært vanlige boliger i vanlig • boligmasse, med fysisk tilpasning • ved behov • Nødvendige støttetjenester i bolig fra det samme tjenesteapparatet som gir støtte til andre
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning NOU 2011:15 Rom for alle • Hva er gode boliger?Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelseHjemmet har betydning for identitet og sosial tilhørighetBolig er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv • Overordnet mål for boligpolitikken: alle skal bo godt og trygt
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Utviklingshemmedes boligsituasjon Tabell 3.1 Boligtype 1994-2010, Prosenter 2010* er personer som flyttet inn i nåværende bolig etter år 2000
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Utviklingen på boligområdetetter Kittelsaa og Tøssebro 2011 • Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut • Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. • Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal • Antall beboere per bofellesskap øker sterkt • Økt samlokalisering av ulike grupper
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Økning i antall beboere i bofellesskap • 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboeregjennomsnitt i bi-institusjoner 13gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 • 1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4 • 2010: gjennomsnitt i bofellesskap 72010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Boligen som ytre tegn • Størrelse • Beliggenhet • Utseende / nabolag
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Kommunenes argumenter for store bofellesskap • Økonomistort er billigere, mer ut av hver krone • Hensynet til ansattefaglig ensomhet, turnover • Hensynet til utviklingshemmedeensomhet
Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning Stemmer argumentene? • Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT • Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT • Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging • Bærekraftig økonomi – TVILSOMT • Men noen benytter anledning til å gjøre det billigere • Motargumenter: • Ytre signal på avvik – STØTTES • Konflikter med medboere – UKLART • Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT • Normalisering, integrering, sektoransvar