Å fremstille seg som etisk og ansvarlig - posisjonering og normer i et kurs i livsstilsendring

1. Å fremstille seg som etisk og ansvarlig - posisjonering og normer i et kurs i livsstilsendring Presentasjon NK LMS, 22. september 2011 Ingrid Ruud Knutsen

2. Doktorgradsprosjekt UIO, Institutt for helse og samfunn, Avdeling for sykepleievitenskap Veiledere: Christina Foss (UiO), Laura Terragni (HiOA/HEL)

3. Bakgrunn for studien • Etablering av behandlingsprogram for voksne med sykelig overvekt i 2005 • Etablering av overvektssentre i spesialisthelsetjenesten samt innføring av kirurgisk behandlingstilbud (”gastric bypas”) • Programmet fokuserer på sykelig overvekt som en kompleks tilstand, og har et langsiktig perspektiv på behandling og endring

4. Behandlingsprogrammet • Forberedelsesfase • kurs i livsstilsendring • Behandlingsfase • kirurgisk eller medisinsk behandling • Ettervernsfase • selvhjelpsgrupper

5. ”Pasienten skal være aktiv deltager, helsepersonell katalysatorer og tilretteleggere i endringsprosessen” I tråd med dagens ideale om å fremme helse gjennom empowerment. Dette innebærer idealer om: • Omfordeling av makt • ”Likeverdige pasienter” • Hjelp til selvhjelp

6. Vitenskapsfilosofisk tilnærming Foucaults perspektiv på subjektet, kunnskap og makt (diskurs). • Kunnskap er tett knyttet sammen med makt • Subjektet forstår seg selv innenfor diskursive forståelser, som for eksempel hvordan en ”normal” kropp skal se ut, eller ut fra hvordan kunnskap presenteres i et kurs i livsstilsendring. • Etisk selvstyring

7. Hva skjer med deltagerne i forberedelsesfasen? Deltagerne skal hjelpes til å forstå seg selv og sin situasjon for å endre seg. Analyserer hvordan makt spiller seg ut med utgangspunkt i: • Hvordan deltagerne posisjonerer seg? • Hvordan deltagerne tilpasser seg krav og forventninger?

8. Kvalitative intervjuer 12 deltagere intervjuet før og etter kurset i livsstilsendring - 8 kvinner og 4 menn - 23-57 år, alle norske - 8 overvektige siden barndom - 9 sykemeldte eller uføretrygdede - 3 med høyere utdanning

9. Dataanalyse Språket er produktivt og bærer i seg kulturelle diskurser. Individet skaper mening gjennom språk. • The Discursive Action Model • action -what the respondents did with their talk • fact and interest -how the respondents constructed accounts in a way that made them appear solid and factual • accountability - how the respondents accomplished the action of blaming and exoneration (Edwards & Potter 1992, Horton-Salway 2001)

10. Å fremstå som etiske individer • Å være inkludert gruppemedlem • Å være et akseptabelt individ • Å være et individ som søkte mot nye posisjoner.

11. Posisjon som inkludert gruppemedlem • Ut av isolasjon • Møte og plass i gruppe med andre likesinnede - kunne ”være seg selv”.

12. Judit, 47 år ”..jeg hører mine egne tanker komme ut av andres munn. Det er ganske snodig. Blir litt overraska og. (…) Altså, det er jo det at man får.., ser seg selv i et annet lys, rett og slett. Fordi, ja som jeg sier, jeg har aldri snakka så mye om meg selv. Og her er det altså mange mennesker som sliter med akkurat de samme tingene som jeg gjør og så blir det på en måte litt, jeg hadde nær sagt legalisert. Altså, det er ikke bare jeg og min skam. (…) Og jeg hadde nesten ikke lyst til å gå herfra på tirsdagene. Det er klart, det blir jo en sånn boble, altså sånn borte fra resten av verden da. Men det er veldig trygt og godt å ha disse menneskene egentlig.”

13. Posisjon som akseptabel • Kurset representerer et ”rom” der det er lov å feile • Anerkjennelse og respekt • Deling av erfaringer og tanker Lærer ”å forstå” seg selv i tråd med diskursen

14. Sigrid 55 år ”Altså, du vet jo selvfølgelig, alle vet at man skal spise fornuftig og spise om morran og alt sånn. Men man gjør det liksom bare ikke allikevel, fordi at man får det ikke til. Føler ikke sult, da spiser man ikke. Så kommer man da, og så får man høre, for det første så får man høre av sykepleier og ernæringsfysiologen og alle andre hvor viktig det er. Og også disse som har gått gjennom operasjonen forteller om hvor viktig det er å lære seg å spise ofte og lite. Så går det jo liksom litt inn da etter hvert.”

15. Å sikte mot nye posisjoner Drømmen om en fremtid i en ”normal” kropp. Det spiller en rolle hvordan man posisjonerer seg. Tilpasse seg krav Strategiske kursdeltakere.

16. Anna, 38 år ”Men det vi har vært usikre for, vi som da ikke har sånn kjempe-BMI, er i forhold til.., det tok lang tid før vi fikk klarhet i forhold til om operasjonen i forhold til BMI’en, om man var 40 når du ble registrert ikke sant, og du da gjør en omveltning og du kanskje havner på 33, om du da allikevel får operasjon? Så det følte jeg har vært liksom sånn avventende i forhold til hva jeg har tørt å gjøre.”

17. Ny posisjon i forhold til egen situasjon? Det kan synes som om deltagerne i kurset posisjonerer seg som avhengige: • av kurset og de andre deltagerne. • til helsepersonell ved å vise vilje til å endre seg (å være en ”god pasient”). • av operasjon

18. Empowerment? Posisjon som ”flink” pasient Posisjon som ”strategisk” pasient Optimisme, men ønske om fortsatt kurs for å holde motivasjonen oppe - fortsatt liten tro på egne evner

19. Artikler Knutsen, I. R & Foss, C. (2011): Caught between conduct and free choice. A field study of an empowering programme in lifestyle change for obese patients. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 25; 126–133 Knutsen, I.R., Terragni, L. & Foss, C. (2011): Morbidly obese patients and lifestyle change: Constructing ethical selves. Nursing Inquiry, DOI: 10.1111/j.1440-1800.2011.00538.x

20. Takk for oppmerksomheten!