1 / 19

Småbarn med deprimerte mødre

Småbarn med deprimerte mødre. Veileder: Professor Lars Smith, Psykologisk institutt, UiO Stipendiat: Schale Azak, Psykologisk institutt, UiO. Nic Waals Institutt Lovisenberg Diakonale Sykehus. Forekomst. 12-16 % av alle kvinner (O`Hara & Swain, 1996).

Albert_Lan
Download Presentation

Småbarn med deprimerte mødre

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Småbarn med deprimerte mødre Veileder: Professor Lars Smith, Psykologisk institutt, UiO Stipendiat: Schale Azak, Psykologisk institutt, UiO Nic Waals Institutt Lovisenberg Diakonale Sykehus

  2. Forekomst • 12-16 % av alle kvinner (O`Hara & Swain, 1996). • 3-9% av alle førstegangs fedre – akse 1 diagnose (depresjon og angst) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  3. Overføring av psykiske vansker Barn av psykisk syke 41-77 % Psykiske problemer Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  4. Dette vet vi om barna Spedbarn: • svakere orientering (Abrams o.fl., 1995) • mer irritable og sutrete (Whiffen &Gotlib, 1989) • uvanlig mye gråt (Zuckerman et al, 1990) • mer søvnvansker (Field, 2002) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  5. mindre vokalisering og positiv affekt i samspill med mødrene • skårer dårligere på prøver av mental og motorisk utvikling • mer utsatt for å ha utrygg eller desorganisert tilknytning (Cummings & Davis, 1994; Lyons-Ruth et al, 2002) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  6. Barn i 1-3 års alderen: -mer sensitive for stress -forsinket i tilegnelsen av strategier for selvregulering -mer eksternaliserings og internaliseringsproblemer ( Field o.fl., 1996) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  7. Barn i skolealder: • er mindre sosialt kompetente - høyere frekvens av depresjon og angst (Radke-Yarrow, 1998) - har mer problemer med hensyn til skolerelaterte ferdigheter • har flere atferdproblemer (Cummings& Davis, 1994) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  8. Vi trenger mer kunnskap Hvordan overføres psykiske problemer fra mødre til barn? Hva er: • overføringsmekanismene • sårbarhetsfaktorene • moderatorvariablene Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  9. Teoretisk fundament 1) Modell for overføring av risiko (Goodman& Gotlib, 1999) 2) Transaksjonsmodellen (Sameroff, 2000) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  10. Modell for overføring av risiko Genetisk overføring far Dysfunksjonell nevroregulering + uspesifisert utfall ÷ tid/varighet Utsatt for neg. tanker og følelser barnets egenskaper familiestress Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  11. Transaksjonsmodell En hypotetisk utviklingsvei Omgivelser Lite støtte Lite emosjonell tilgjengelighet, Fiendtlig samspillstil Irritert Mor Dysfunksjonell regulering Eksternaliserings- vansker Mye gråt Lite øyekontakt Barn Tid Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  12. Dette vil vi gjøre • Tre grupper: N= 50 Barn av depressive mødre N= 50 Barn av mødre med diabetes N= 50 Barn av mentalt og fysisk friske mødre Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  13. Vurdering av barn og foreldre når barnas alder er: • 6mnd • 12 mnd • 18 mnd • 36 mnd Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  14. Barna • Temperament vurdert av foreldrene (ved 6, 12, 18 og 36 mnd) • Kognitiv og motorisk utvikling (ved 6, 12, 18 og 36 mnd) • Kommunikasjonsferdigheter (ved 6, 12, 18 og 36 mnd) • Joint attention (ved 6, 12 og 18 mnd) • Stressregulering (ved 6, 12, 18 og 36 mnd) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  15. Affektuttrykk, vedvarende oppmerksomhet og motorisk aktivitet i samspill med foreldrene (ved 6, 12, 18 og 36 mnd) • EEG (12, 18 og 36 mnd) • Tilknytning (36 mnd) • Psykiatrisk utredning (36mnd) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  16. Foreldrene Når barnet er 6, 12, 18 og 36 mnd: • Sensitivitet og samspillskvalitet • Depresjonsnivå • Grad av konflikter i samliv • Stressnivå i foreldrerollen • Stressregulering (mor) Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  17. Behandling • Mødrene i depresjons-og diabetes gruppen blir tilbudt samspillstrening fra barna er 6 mnd • 8-10 sesjoner • 2-4 ”boostersessions” etter at barnet er 13 måneder • Samspillstreningen blir gitt ved Sped- og småbarnsavdelingen ved Nic Waals institutt Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  18. Videoopptak av ulike samspillsituasjoner • Positiv feedback på opptak vektlegger øke mors sensitivitet Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

  19. Samarbeidspartnere • Professor Peter Mundy, University of Miami at Coral Gables, FL. • Dosent Magnus Lindgren ved Psykologisk institutt, Universitetet i Lund • Overlege Marianne Ors, Nevrofysiologisk klinikk, Universitetssykehuset i Lund • Professor Robert Murison, Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi, Universitetet i Bergen, Nic Waals institutt & Psykologisk institutt, UiO

More Related