BARNS MEDVIRKNING I HVERDAGEN

1. BARNS MEDVIRKNING  I HVERDAGEN 

2. Den nye loven tredde i kraft 1.januar 2006. Det som er nytt og som vi �nsker � presisere er barns medvirkning. Den nye loven tredde i kraft 1.januar 2006. Det som er nytt og som vi �nsker � presisere er barns medvirkning.

3. Barns medvirkning�.. Hva er det? Konsekvenser for arbeidet i barnehagen?

4. Hvordan forst� begrepet? V�rt verdisyn V�rt barnesyn V�rt kunnskapssyn V�rt l�ringssyn Men hva betyr dette i v�r hverdag? Hvordan organiserer vi oss? Gj�r vi slik vi bestandig har gjort? Sier vi at vi jobber med barns medvirkning og s� gj�r vi det slik at barna f�r bestemme noe eller f�r de bestemme alt selv? Ikke minst, hvorfor skal barn ha medvirkning p� hverdagen sin? Ordet medvirkning forst�r vi slik at barnet skal virke med. Vi som jobber i barnehagen vet noe, barnet f�r ikke bestemme alt selv � Vi har en rammeplan � forholde oss til og vi kjenner barnets utvikling og vet hva det har behov for. Dette skal samsvare med at barnet f�r virke med � f�r delta i sitt eget liv og sin egen utvikling. Barns medvirkning kan v�re f�rste skritt for � f� innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnet er et kompetent medlem i v�rt samfunn. S� for � finne ut hva vi legger i begrepet barns medvirkning m� vi bevistgj�res dette. Reflektere hva vi legger i begrepet og hva det betyr for oss i v�r barnehage. Vi m� forst� hvorfor barnet skal ha medvirkning � hva det betyr for barnets vekst og utvikling. Og vi m� erfare hva dette har � si for v�r m�te � organisere barnehagen p�. S� da prater vi mye om disse omr�dene � v�rt grunnsyn. Det er ikke slik at vi bestemmer oss for � begynne � finne ut v�rt verdisyn og hvilket barnesyn vi har. Dette er en kontinuerlig prosess der alt dette foreg�r i en god blanding. Vi begynner med alt � og alt er avhengig av hverandre. M�let er at verdiene skal gj�re seg gjeldende i alle ledd i v�r organisasjon. Det som foreg�r er v�r synlige del av v�re verdier. V�rt barnesyn: Sitter ikke bare i det vi sier og det vi gj�r, men ogs� i de tingene og i det milj�et vi er i. Vi mener at alle barn er kompetent. Men det er ikke i alle milj� og sammen med alt materiale at barnet er kompetent. S� hvordan tilrettelegger vi for et barn p� 1 �r , som skal ha medvirkning i sitt eget liv. M� barnet st� � se p� lekene p� �verste hylle eller er lekene tilgjengelige? Gj�r vi barnet elvhjulpen eller l�legger vi til rette slik at barnet m� ha hjelp av oss hele tiden? Og hva gj�r det med barnet n�r det merker sin utilstrekkelighet eller sin egen selvstendighet? Vi mener at barn og voksne er likeverdige? Men hvordan vises det i praksis , hvordan merker barnet at vi er likeverdige? Dette handler ogs� om v�rt kunnskapssyn: Hva mener vi med kunnskap? Og finnes det ett rett svar � og n�r forteller vi det rette svaret � og hvorfor forteller vi det rette svaret? Har vi som jobber med barn tid til � vente p� at barnet har g�tt prosessen � og brukt sine egne l�ringsstrategier p� � finne fasitsvaret. Hva er interessant kunnskap? Og for hvem. Kanskje er kunnskapen �hvordan er man en riktig venn?� en kunnskap som barn beh�ver? Hvilket l�ringssyn har vi? Barnehagen har ikke oppn�elige m�l. V�r virksomhets ide er prosessm�l. Vi skal ikke vise til et ferdig resultat og vurdere om vi har n�dd m�let. Men vi skal vite hva som har skjedd i prosessen. L�ring er en individuell prosess hos barnet, men kvaliteten p� l�ringen er avhengig av samfunnet og barnets relasjoner til menneskene rundt seg. Vi skal vite hva som skjer i relasjonen mellom barn � barn og mellom barn � voksen og ikke minst mellom de voksne som jobber tett sammen p� barnehagen. Hva gj�r vi i v�r barnehage for � legge til rette for l�ring? Hvordan prater vi med barnet? Vi vet jo at barnet l�rer i samhandling. Vi kjenner ogs� til barnets evne til selv � skape kunnskap. Hvordan tilrettelegger vi ulike l�ringssituasjoner? Vi vet jo at samspill og samarbeid er grunnleggende for l�ring. Hvordan tilrettelegger vi det fysiske milj�et? Barnehagen har g�tt fra � v�re lik hjemmet, med sofa, sofabord og hekladuker p� bordene til et milj� som komplementerer heimen. S� barns medvirkning er komplekst, mye refleksjon og bevisstgj�ring av de ansatte som jobber sammen med barnet. Bare det � bruke ord som jobbe sammen med barn eller jobbe med barn sier mye. Hvordan opplever et barn det at vi virkelig jobber sammen med dem � at vi virkelig tar barnet p� alvor��..Men hva betyr dette i v�r hverdag? Hvordan organiserer vi oss? Gj�r vi slik vi bestandig har gjort? Sier vi at vi jobber med barns medvirkning og s� gj�r vi det slik at barna f�r bestemme noe eller f�r de bestemme alt selv? Ikke minst, hvorfor skal barn ha medvirkning p� hverdagen sin? Ordet medvirkning forst�r vi slik at barnet skal virke med. Vi som jobber i barnehagen vet noe, barnet f�r ikke bestemme alt selv � Vi har en rammeplan � forholde oss til og vi kjenner barnets utvikling og vet hva det har behov for. Dette skal samsvare med at barnet f�r virke med � f�r delta i sitt eget liv og sin egen utvikling. Barns medvirkning kan v�re f�rste skritt for � f� innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnet er et kompetent medlem i v�rt samfunn. S� for � finne ut hva vi legger i begrepet barns medvirkning m� vi bevistgj�res dette. Reflektere hva vi legger i begrepet og hva det betyr for oss i v�r barnehage. Vi m� forst� hvorfor barnet skal ha medvirkning � hva det betyr for barnets vekst og utvikling. Og vi m� erfare hva dette har � si for v�r m�te � organisere barnehagen p�. S� da prater vi mye om disse omr�dene � v�rt grunnsyn. Det er ikke slik at vi bestemmer oss for � begynne � finne ut v�rt verdisyn og hvilket barnesyn vi har. Dette er en kontinuerlig prosess der alt dette foreg�r i en god blanding. Vi begynner med alt � og alt er avhengig av hverandre. M�let er at verdiene skal gj�re seg gjeldende i alle ledd i v�r organisasjon. Det som foreg�r er v�r synlige del av v�re verdier. V�rt barnesyn: Sitter ikke bare i det vi sier og det vi gj�r, men ogs� i de tingene og i det milj�et vi er i. Vi mener at alle barn er kompetent. Men det er ikke i alle milj� og sammen med alt materiale at barnet er kompetent. S� hvordan tilrettelegger vi for et barn p� 1 �r , som skal ha medvirkning i sitt eget liv. M� barnet st� � se p� lekene p� �verste hylle eller er lekene tilgjengelige? Gj�r vi barnet elvhjulpen eller l�legger vi til rette slik at barnet m� ha hjelp av oss hele tiden? Og hva gj�r det med barnet n�r det merker sin utilstrekkelighet eller sin egen selvstendighet? Vi mener at barn og voksne er likeverdige? Men hvordan vises det i praksis , hvordan merker barnet at vi er likeverdige? Dette handler ogs� om v�rt kunnskapssyn: Hva mener vi med kunnskap? Og finnes det ett rett svar � og n�r forteller vi det rette svaret � og hvorfor forteller vi det rette svaret? Har vi som jobber med barn tid til � vente p� at barnet har g�tt prosessen � og brukt sine egne l�ringsstrategier p� � finne fasitsvaret. Hva er interessant kunnskap? Og for hvem. Kanskje er kunnskapen �hvordan er man en riktig venn?� en kunnskap som barn beh�ver? Hvilket l�ringssyn har vi? Barnehagen har ikke oppn�elige m�l. V�r virksomhets ide er prosessm�l. Vi skal ikke vise til et ferdig resultat og vurdere om vi har n�dd m�let. Men vi skal vite hva som har skjedd i prosessen. L�ring er en individuell prosess hos barnet, men kvaliteten p� l�ringen er avhengig av samfunnet og barnets relasjoner til menneskene rundt seg. Vi skal vite hva som skjer i relasjonen mellom barn � barn og mellom barn � voksen og ikke minst mellom de voksne som jobber tett sammen p� barnehagen. Hva gj�r vi i v�r barnehage for � legge til rette for l�ring? Hvordan prater vi med barnet? Vi vet jo at barnet l�rer i samhandling. Vi kjenner ogs� til barnets evne til selv � skape kunnskap. Hvordan tilrettelegger vi ulike l�ringssituasjoner? Vi vet jo at samspill og samarbeid er grunnleggende for l�ring. Hvordan tilrettelegger vi det fysiske milj�et? Barnehagen har g�tt fra � v�re lik hjemmet, med sofa, sofabord og hekladuker p� bordene til et milj� som komplementerer heimen. S� barns medvirkning er komplekst, mye refleksjon og bevisstgj�ring av de ansatte som jobber sammen med barnet. Bare det � bruke ord som jobbe sammen med barn eller jobbe med barn sier mye. Hvordan opplever et barn det at vi virkelig jobber sammen med dem � at vi virkelig tar barnet p� alvor��..

5. Kompetanseheving i personalgruppen Personalets ressurser; engasjement, endring, interesse og l�ring. Kompetanseheving. M�tearena p� barnehagen� innhold Hensiktsmessig arbeidsm�ter med barnegruppen Etterutdanning- innhold Nettverk og samarbeid med andre kommuner � innhold Fysiske milj�\ barns l�ringsmilj�

6. VERDISYN:Hvorfor barnehage? Hva st�r barnehagen v�r for? Hvordan vises det i hverdagen hvilke verdier vi jobber mot? Hva er bra med barnehagen v�r? Hva er det med denne barnehagen som gj�r at foreldre skal la barna f� g� her? Hvordan merker barn og foreldre v�re verdivalg?

7. Er barn kompetente?

8. BARNS MEDVIRKNING I PRAKSIS St�tte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegj�r Gi utfordringer med utg.pkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter Barnehagen m� ta utgangspunkt i barns egne uttrykksm�ter Kan vi, t�r vi og vil vi ta hensyn til det barn forteller oss??? Vi skal st�tte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegj�r: Hvordan st�tter vi barnets nysgjerrighet? Og hva er kreativitet? Vi skal gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter? Hvordan vet vi hva barnet vet? Hvilke sp�rsm�l stiller vi barnet for � finne ut hva det vet? Det er utfordrende og veldig spennende � stille de rette sp�rsm�lene til barna � de inviterende sp�rsm�l. Vi er veldig flinke til � stille sp�rsm�l til barnet der vi antar at vi allerede vet hva barnet tenker, f�ler og vet. f.eks: har du v�rt p� hytta i helga du da? Har du v�rt til mormor? Vi inviterer ikke til at barnet tar del i sin egen l�ring � Ved inviterende sp�rsm�l inviterer vi barnet til � fortelle om sine erfaringer. Ved � v�re positivt nysgjerrig selv. Vi skal ta utg.pkt i barnets interesser? Har alle barn den samme interessen? Skal alle barn p� ei gruppe gj�re det samme? Kan vi skape en felles interesse? Og hvordan? Vi skal ta utgangspunkt i barnets egne utrykksm�te. Vi skal ta utg.punkt i barns egne utrykksm�ter. Hvordan utrykker en 1 �ring seg. Hva sier 1 �ringen til oss n�r han hele tiden kaster alle puslespillbrikkene ned fra hylla og selv krabber inn i hylla? Kan vi legge puslespillbrikkene en annen plass og tilrettelegge for et lite rom som barnet kan krabbe inn i? Dette handler om. Kan vi, t�r vi og vil vi ta hensyn til det barnet forteller oss. Og det er barns medvirkning i praksis. Vi skal st�tte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegj�r: Hvordan st�tter vi barnets nysgjerrighet? Og hva er kreativitet? Vi skal gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter? Hvordan vet vi hva barnet vet? Hvilke sp�rsm�l stiller vi barnet for � finne ut hva det vet? Det er utfordrende og veldig spennende � stille de rette sp�rsm�lene til barna � de inviterende sp�rsm�l. Vi er veldig flinke til � stille sp�rsm�l til barnet der vi antar at vi allerede vet hva barnet tenker, f�ler og vet. f.eks: har du v�rt p� hytta i helga du da? Har du v�rt til mormor? Vi inviterer ikke til at barnet tar del i sin egen l�ring � Ved inviterende sp�rsm�l inviterer vi barnet til � fortelle om sine erfaringer. Ved � v�re positivt nysgjerrig selv. Vi skal ta utg.pkt i barnets interesser? Har alle barn den samme interessen? Skal alle barn p� ei gruppe gj�re det samme? Kan vi skape en felles interesse? Og hvordan? Vi skal ta utgangspunkt i barnets egne utrykksm�te. Vi skal ta utg.punkt i barns egne utrykksm�ter. Hvordan utrykker en 1 �ring seg. Hva sier 1 �ringen til oss n�r han hele tiden kaster alle puslespillbrikkene ned fra hylla og selv krabber inn i hylla? Kan vi legge puslespillbrikkene en annen plass og tilrettelegge for et lite rom som barnet kan krabbe inn i? Dette handler om. Kan vi, t�r vi og vil vi ta hensyn til det barnet forteller oss. Og det er barns medvirkning i praksis.

9. Arbeidsm�ter i barnehagearbeidet Prosjektarbeid med barn Pedagogisk dokumentasjon

10. Voksenrollen i barnehagen Lytte til barnet Forst� barnet Undre seg sammen med barnet - undringskultur Inspirere og tilrettelegge l�ringsarena Formidle Nysgjerrig p� hvordan barn l�rer Reflekterende og kritisk til dokumentasjon Da m� vi gi slipp p� v�r kontroll og behov for konkrete planer. Vi m� l�re oss � jobbe tett sammen med barnet � vi m� samarbeide. Det stilles st�rre krav til personalet � for vi m� virkelig LYTTE TIL BARNET. N�r vi lytter � da er det lettere � forst� barnet ogs�. For � virkelig lytte har vi ulike pedagogiske verkt�y- Observasjoner, barneintervju, barnesamtaler, pedagogisk dokumentasjon. Barnet m� selv ha mulighet til � delta i prosessen. Tar vi bilder eller observerer barnet, s� m� vi ta med barnet. Fordi vi vet jo ikke hva barnet vet og tenker. Da m� vi stille de inviterende sp�rsm�lene. Dette er kjempespennende n�r man jobber med de barna som utrykker seg best gjennom kroppsspr�ket og det de gj�r. Og hvordan lytte man til en gutt p� 5 �r som stadig kommer opp i konflikter? Sier vi: hva er det med den gutten som gj�r at han stadig kommer opp i konflikt med andre? Eller sier vi: hva er det med v�r organisasjon som gj�r at denne gutten ikke har det bra hos oss?Da m� vi gi slipp p� v�r kontroll og behov for konkrete planer. Vi m� l�re oss � jobbe tett sammen med barnet � vi m� samarbeide. Det stilles st�rre krav til personalet � for vi m� virkelig LYTTE TIL BARNET. N�r vi lytter � da er det lettere � forst� barnet ogs�. For � virkelig lytte har vi ulike pedagogiske verkt�y- Observasjoner, barneintervju, barnesamtaler, pedagogisk dokumentasjon. Barnet m� selv ha mulighet til � delta i prosessen. Tar vi bilder eller observerer barnet, s� m� vi ta med barnet. Fordi vi vet jo ikke hva barnet vet og tenker. Da m� vi stille de inviterende sp�rsm�lene. Dette er kjempespennende n�r man jobber med de barna som utrykker seg best gjennom kroppsspr�ket og det de gj�r. Og hvordan lytte man til en gutt p� 5 �r som stadig kommer opp i konflikter? Sier vi: hva er det med den gutten som gj�r at han stadig kommer opp i konflikt med andre? Eller sier vi: hva er det med v�r organisasjon som gj�r at denne gutten ikke har det bra hos oss?

11. HVORDAN LYTTER VI?

12. Hvordan forst�r vi? Hvilke arbeidsverkt�y har vi for � forst� barns utrykksm�ter? Hva er Pedagogisk dokumentasjon? Hvordan deltar barnet i sin dokumentasjon?

13. Reflekterende og kritisk Refleksjon over dokumentasjon: - p� m�ter - i hverdagen - sammen med barn - sammen med medarbeidere Pedagogisk dokumentasjon Utvikling for barn og ansatte Kompetanseheving Dokumentasjon: praksisfortellinger bilder film samtaler barns produkt

14. Jonas vet at jordkloden snurrer rundt: Sp�rsm�l fra Jonas: �hvorfor kan itj � sje at � har flytta p� m� n�r � har v�kna?� �kor mang julaftna har det v�rt?� �� e 1 meter og 2 centimeter � � � har n�dd toppen!� � dokumentere handler i stor grad om etikk. Vi m� v�re bevisste og vise respekt for informanten. Vi m� hele tiden tenke � forst�r vi barns perspektiv med denne informasjonen? Det skal ikke v�re humorkrydder , men f� oss til � tenke nytt. Det skal bidra til � fornye stivna fortolkningsm�nster. Pedagogisk dokumentasjon skaper voksne som er nysgjerrig p� hvordan barn l�rer. Det skaper voksne som lytter til barn. Barn blir deltager i sin egen utvikling og l�ring. � dokumentere synliggj�r oss utad, og det synliggj�r barnet. � g� videre med disse utsgnene fra et barn kan v�re starten p� et spennende prosjekt. Det kan v�re et prosjekt som g�r over lang tid eller noe som vi bruker kortere tid p�. Akkurat n� er det to store prosjekt som foreg�r hos oss. Det ene viser hvordan vi jobber med arkitektur og det andre hvordan vi jobber med design. Da bruker vi n�rmilj�et.� dokumentere handler i stor grad om etikk. Vi m� v�re bevisste og vise respekt for informanten. Vi m� hele tiden tenke � forst�r vi barns perspektiv med denne informasjonen? Det skal ikke v�re humorkrydder , men f� oss til � tenke nytt. Det skal bidra til � fornye stivna fortolkningsm�nster. Pedagogisk dokumentasjon skaper voksne som er nysgjerrig p� hvordan barn l�rer. Det skaper voksne som lytter til barn. Barn blir deltager i sin egen utvikling og l�ring. � dokumentere synliggj�r oss utad, og det synliggj�r barnet. � g� videre med disse utsgnene fra et barn kan v�re starten p� et spennende prosjekt. Det kan v�re et prosjekt som g�r over lang tid eller noe som vi bruker kortere tid p�. Akkurat n� er det to store prosjekt som foreg�r hos oss. Det ene viser hvordan vi jobber med arkitektur og det andre hvordan vi jobber med design. Da bruker vi n�rmilj�et.