240 likes | 622 Views
Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg . 2. Sammendrag. minste en kjr ved ddsfall, kan ha dyptgripende virkninger for de etterlatte. Omstendigheter rundt tapet, eller forholdet til den avdde, kan fre til mange vanskelige tanker og flelser som kompliserer sorgen. Sterkt belastende h
E N D
1. Tap og sorg; Når én i familien blir borte Therese Brask-Rustad
psykologspesialist / fagsjef
Psykiatrisk klinikk
Sykehuset Buskerud, 3004 Drammen
Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 1
2. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 2 Sammendrag Å minste en kjær ved dødsfall, kan ha dyptgripende virkninger for de etterlatte.
Omstendigheter rundt tapet, eller forholdet til den avdøde, kan føre til mange vanskelige tanker og følelser som kompliserer sorgen.
Sterkt belastende hendelser kan skape skremmende reaksjoner hos vanlige mennesker
Tap av en kjær under traumatiske betingelser er en særlig belastning.
Tap av barn blir ofte opplevd som et traumatisk tap
Ofte store individuelle forskjeller i reaksjoner på tap av en kjær.
Ulike måter å oppleve og å uttrykke sorg og savn, kan skape problemer eller konflikter, noe som igjen kan øke lidelsen.
Individuelle og kjønnsrelaterte forskjeller ved sorg kan skape eller forsterke problemer i et parforhold når foreldre mister et barn.
3. Definisjon av psykologiske traumer Særlig belastende, skremmende, eller på annen måte katastrofale hendelser som overgår det man måtte regne med å oppleve i livet og der normalt psykisk friske mennesker vil reagere med sterke reaksjoner eller symptomer.
Hendelsen involverer alvorlig trussel mot eget eller andres liv, helse eller personlig integritet
Hendelsen oppleves som regel å ligge utenfor eget mestringspotensiale, og gir som regel opplevelse av intens frykt, avmakt, fortvilelse
Psykologiske, kroppslige og atferdsmessige sterke symptomer som i seg selv ofte skaper fortvilelse og angst
Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 3
4. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 4 Tap og traumer Tap og traumer er ofte knyttet til hverandre fordi traumer kan innebære tapet av en kjær.
Tapet av en kjær kan være særlig traumatisk under visse omstendigheter
Om et tap oppleves som traumatisk, avhenger av
omstendighetene rundt tapet,
symptomer på traumatisering,
mestring,
forholdet til den avdøde
konsekvenser av tapet – identitet, økonomi, fremtid
Det er vanskelig å forutse hvilke typer tap og traumer som faktisk vil bli opplevd som traumatiske nettopp pga slike samvarierende faktorer
5. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 5 Rubins to-spors modell for tap og sorg Tidligere teoretisk fokus på å bryte båndet til den avdøde, samt fokus på symptomer og funksjon
Rubin:
fokus på fortsatt tilknytning (continuing bonds) til den avdøde
skape et nytt internalisert forhold, reorganisere den indre verden, gjenoppbygge mening og identitet
Tidligere fokus på at vellykket sorgarbeid krever at paret sørger sammen – gir støtte og trøst til hverandre. Nyere forsking viser imidlertid at par sjelden sørger sammen, og i liten grad klarer å gi hverandre støtte.
Antakelser om at man burde få til overstående, skaper økt lidelse (Gilbert, 1996)
6. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 6 Psykososial fungering og forholdet til den avdøde Spor I: Psykososial fungering:
angst, depresjon, somatiske plager, forhold til familie og andre, selvfølelse, arbeid og mestring av dagliglivet
Spor II: Forhold knyttet til relasjonen til avdøde:
tanker / antakelser knyttet til tapet, følelsene og tankene knyttet til den avdøde, forestillinger og minner, emosjonell avstand, konflikter, idealisering, selvoppfatning / identitet, prosessen der minnet om avdøde formes – hvordan minnet blir noe mer enn sorgen, og veves inn i livshistorien
7. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 7 Traume- og sorgrelaterte antakelser Traumatisering og PTSD er reaksjoner på ekstremt belastende hendelser som overfall, ulykker, katastrofer, krig eller brå død – som offer eller vitne
Type traume og individuelle forskjeller i hvordan hendelsen oppfattes og oppleves, er viktige for utvikling av forstyrrelser og behandling
Opplevd mestring og konsekvenser av tapet modererende faktorer
Tilknytningsforhold – kvalitet, forholdet til den avdøde påvirker opplevelsen av den traumatiske hendelse eller tap
Tidligere tapserfaringer og antakelser / forskjellig måter å takle tap og sorg påvirker hvordan hendelsen oppleves og mestres
8. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 8 Problematiske antakelser ved tap og sorg Lav frustrasjons toleranse : Unngåelse av smerten pga antakelser om at det vil være for overveldende
Overdreven frustrasjontoleranse: Intensivering av smerten pga antakelser om at man må lide fordi en fortjener det, eller som en måte å holde fast ved minnet om den avdøde
9. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 9 Kjønnsforskjeller ved sorg Når et barn dør er det en tendens til at mødre blir mer emosjonelt overveldet, de viser oftere depresjon, sinne, skyld, tap av emosjonell kontroll, forvirring, depersonalisering, tap av mening, desperasjon
Fedre fokuserer mer på å støtte familien og å mestre hverdagen
Par opplever ofte redusert emosjonelt engasjement og intimitet, eller konflikter om nivå av intimitet
Konflikter knyttet til den ene partens unngåelsesatferd, konflikter om den ”rette” formen for å sørge, og hvordan kommunisere særlig om avdøde, tapet og sorgen
Antakelsen om ”sunn” måte å sørge på basert på kvinners måte å sørge på. Menns måte bryter med antakelsen om hvordan sorg uttrykkes (Gilbert, 1996)
10. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 10 Forskjeller i sorg knyttet til kultur og tidligere erfaringer Sorg, og forventninger knyttet til sorgprosessen, må ses i en sosial og kulturell kontekst
Tidligere erfaringer med sorg spiller inn på godt og vondt
Sårbarhet i f.t. tidligere belastninger
Sårbarhet i f.t. depresjon eller andre psykiske lidelser
11. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 11 Særlig forhold ved tap av et barnMalkinson, 2007 Konsekvenser i f.t. rollen som forelder
Hvor mange barn har jeg?
Egen død innebærer at barnet blir tapt på ny – ingen som tenker på barnet lenger og holder minnet levende
Tap av forbindelse med fremtiden
Overlevelsesskyld
Eksistensielle dilemmaer – urettferdighet, desillusjonering
Det unaturlige i at barnet før foreldrene
Særlig sårbarhet for å utvikle kronisk sorg med betydelig tilleggskomplikasjoner
12. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 12 Implikasjoner for terapi Viktig å vurdere forskjeller mellom partenes oppfatning av det traumatiske tapet, hvilken betydningen det har:
Tap av trygghet, tillit, helse eller kjærlighet
Konsekvensene, antakelser om fremtiden, økonomiske problemer
Forhold knyttet til identitet
Mening med livet
Sinne, skyld, skam eller avvisning (selvmord
Emosjonell smerte
13. Sorgterapi Terapi retter seg mot:
symptomer knyttet til sorg og traumer,
antakelser knyttet til reaksjoner og symptomer
hvordan strenge eller urimelige antakelser om egne reaksjoner kan skape økt lidelse og stress
sider ved forholdet til den avdøde,
konsekvenser av tapet.
Ny mening: Hvordan finne / skape ny mening med livet
Fortsatte bånd: Hvordan knytte eller beholde et indre psykologisk forhold til den avdøde.
Målet er ikke å slutte å sørge, eller glemme den døde, men hvordan klare å gå videre i livet, til tross for sorgen og smerten.
Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 13
14. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 14 Terapi ved traumatisk tap og sorg Terapi starter med kartlegging, vurdering og intervensjoner i f.t. symptomer på traumer (PTSD), den traumatiske hendelsen og omstendigheter knyttet til tapet (spor I)
Gradvis fokus på variabler knyttet til forholdet til den avdøde som for eksempel forestillinger og ideer om den avdøde, følelser og antakelser om den avdøde, rekonstruksjon av mening og gjenoppbygging av et liv uten den avdøde. Skape et nytt internalisert forhold (spor II)
15. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 15 Parterapi ved sorg Terapi fokus på å styrke bånd både til avdøde (indre bånd) og partner,
Bedre psykososial funksjon i dagliglivet
Fokusere på, og tillate forskjeller i måte å uttrykke sorg
Hjelpe partene til å kunne være en trygg base for hverandre til tross for forskjeller i måter å forstå tapet og uttrykke sorgen - gjensidig støtte og trøst
Skape plass til begge historiene / opplevelsene, validering og respekt
Øke mestring og aktiviteter i hverdagen
Hjelpe til å vise hvilken effekt emosjonell smerte og sinne har på samspillet – ”spill-over” effekt – ”omdirigere” sinnet
16. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 16 Sorgterapi for foreldre / par Øke toleranse for opplevd sorg og smerte
En mer adaptiv sorgprosess fjerner ikke smerten, men gjør individet i stand til å uttrykke sorgen åpent uten angst for å øke påkjenningene på seg selv eller andre
Hjelpe partene til å lage en alternativ fortelling om tapet - en fortelling som skaper mindre lidelse, sinne, konflikter - samtidig som man skaper en felles historie
Hvordan skape et fortsatt bånd til avdøde – hvordan huske barnet, beholde minner
Gi hjemmeoppgaver mellom timene for å øke utveksling av tanker og følelser på en mer hensiktsmessig måte
17. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 17 Vanlige spørsmål og dilemmaer Bør man prate om den avdøde eller bør man unngå noe som vekker slik sorg og smerte?
Tåler jeg smerten ved å minnes barnet? Tåler du det?
Hvordan skal sorg bearbeides og uttrykkes?
Kulturelle forskjeller i syn på hvordan man håndterer psykisk smerte og lidelse?
Hvor lenge varer sorg?
Omgivelsenes reaksjoner og forventninger – orker de min / vår sorg og smerte? Hvor lenge?
Er det spesielle uttrykksformer som er mer akseptable enn andre? Hva er ”normalt”?
18. De selvhelende krefter Mennesket har iboende selvhelende krefter både i kropp og sinn
Viktig å la det ta tid!
Hvordan tenker man om symptomene?
Hvordan mestrer man symptomene? Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 18
19. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 19 Psykoedukasjon Informere om konsekvenser av traumatiske tap, PTSD, individuelle forskjeller og kjønnsforskjeller
Informere om forskjeller i måter å sørge, variasjoner i sorgprosesser. Myten om ”sørgeåret”
Understreke fortsatte bånd til avdøde – målet er ikke å bli ferdig med sorgen eller glemme den avdøde
Hvordan flette tapet og sorgen inn i historien og fremtiden
Normalisere symptomer og øke optimisme – gjenkjenne forstyrrelser og lidelse som konsekvenser av traumatisk tap, og ikke som negative personlige egenskaper
Hensiktsmessig vs uhensiktsmessig sinne
20. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 20 Problemløsning og kommunikasjon Gjenoppbygge en mer positiv identitet som et par som takler livet
Fokus på mestring – gjøre mer av det som fungerer og som føles ok
Jobbe med å løse problemer og konflikter – selv erfaring med å mestre ”små” konflikter eller problemer kan gi ny erfaring
Finne oppgaver og aktiviteter som øker tilknytning og samarbeid
Forskjeller i måter å uttrykke og bearbeide sorg har ført til en myte om at tap av et barn øker sannsynlighet for skilsmisse – ikke empirisk støtte for denne antakelse (Malkinson, 2007)
21. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 21 Belastninger på terapeuten Emosjonell utmattelse og utbrenthet kan være resultat av å måtte over tid takle en virkelighet som er for brutal eller skremmende å forholde seg til (Se også Figley, 2002)
Angsten for at det kunne skje med deg / overidentifisering med de etterlatte foreldres smerte, kan føre til unngåelse, stress, emosjonell utmattelse
Traumatisk motoverføring– balansen mellom overveldelse og empati, utmattelse og utbrenthet vs personlig vekst og økt kompetanse (Malkinson & Geron, 2006; Malkinson 2007)
Irrasjonelle eller overdrevene antakelser om at terapi må lindre smerte, fordi sorg må ikke være så smertefull. Hvis vi ikke kan lindre smerten, er vi inkompetente terapeuter (Malkinson, 2007)
Ønsket / behovet for å lette de etterlatte foreldrenes smerte, og oppdagelsen av at det ikke er mulig, kan skape opplevelse av hjelpeløshet og frustrasjon
Problemer med å skille mellom arbeid og privatliv
22. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 22 There is nothing more complete than a broken heart (Rabbi Menachem Meldel of Kutz) Målet er ikke at vi ikke skal bli overveldet, føle hjelpeløshet, angst og tristhet,
Godta at dette er normale responser i møtet med mennesker i sorg og krise
Øke vår toleranse for slikt ubehag heller enn å kreve at vi ikke skal ha slike følelser.
Finne måter å mestre ubehagelige følelser, tanker og opplevelser slik at vi klarer å gå videre og gjøre jobben vår – til tross for angst, ubehag og lidelse
23. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 23 ”Perspektiv” av Hans Børli (1918-1989) ”Mennesket vokser i livets strid,”
heter det velberget
blant folk som har striden bak seg.
ska’ lure på det….
Sjøl har jeg faktisk minket;
Snart er jeg så liten at
jeg ser himmelen
gjennom lissehøla i skoa mine.
24. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 24 Sentrale referanser Baucom D. H., Epstein N., & La Taillade J. J. (2002). Cognitive-behavioural couple therapy. I A. S. Gurman, N. S. Jacobson (Eds.), Clinical handbook of couple therapy (3rd ed). (ss. 26-58). London: The Guilford Press.
Brask-Rustad, T. (2006). Traumatisk sorg og kognitiv parterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 43, 805-812.
Compton, J. S., & Follette, V. M. (1998). Couples surviving trauma: Issues and interventions. I V. M. Follette, J. I. Ruzek, & F. R. Abueg (Eds.), Cognitive-behavioural therapies for trauma (ss. 321-352). New York: The Guilford Press.
Dattilio, F. M., Epstein, N. B., & Baucom, D. H. (1998). An introduction to cognitive-behavioral therapy with couples and families. I F. M. Dattilio (Ed.), Case studies in couple and family therapy; Systemic and cognitive perspectives (ss. 1-36). New York: The Guilford Press.
Ehlers, A., & Clark, D. M. (2000). A cognitive model of posttraumatic stress disorder. Behaviour Research and Therapy, 8, 319-345.
Figley, C. R. (2002). Compassion fatigue: Psychotherapists’ chronic lack of selv-care. Psychotherapy in Practice. 58, 1433-1441
Gilbert, K. R. ”We’ve had the same loss, why don’t we have the same grief?” Loss and differential grief in families. Death Studies, 20, 269-283
Malkinson, R. (2006). Kognitiv terapi ved sorg. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 795-804
25. Therese Brask-Rustad Traumatisk tap og sorg 25 Ref. forts. Malkinson, R. & Geron, Y. (2006). Intervention continuity in posttraffic Fatality: From notifying families of the loss to establishing a self-help group. In: E. K: Rynearson (Ed.), Violent Death: Resilience and Intervention beyond the Crisis. New York: Routledge
Malkinson, R. (2007). Cognitive Grief Therapy. Contructing a Rational Meaning to Life following Loss. London; W. W. Norton & Company
Malkinson R., & Ellis, A. (2000). The application of rational-emotive behavior therapy (REBT) in traumatic and nontraumatic loss. I R. Malkinson, S. S. Rubin, & E. Witztum (Eds.), Traumatic and nontraumatic loss and bereavement: Clinical theory and practice (ss. 173-195). Connecticut: Psychosocial Press.
Rubin, S. S., Malkinson, R., & Witztum, E. (2003). Trauma and bereavement: Conceptual and clinical issues revolving around relationships. Death Studies, 27, 667-690.
Salkovskis, P. M. (1996). The cognitive approach to anxiety: Threat beliefs, safety-seeking behaviour, and the special case of health anxiety and obsession. I P. M. Salkovskis (Ed.), Frontiers of cognitive therapy (ss. 48-74). New York: The Guilford Press.
Schwab, R. (1996). Gender differences in parental grief. Death Studies, 20, 103-114.
Brask-Rustad, T. (2006). Traumatisk sorg og kognitiv parterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 43, 805-812