Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn

1. Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn • Oppsummering av forhistorien: Om myter v.s. historisk forskning

2. forts. • Christoffersen og Schultz Jørgensen • Sentrale temaer og problemstillinger knyttet til familieutpvilkling og samfunnsutvikling • Fra den symmetriske til den asymmetriske familien • Komplementær rolledeling mere like roller • De tre revolusjonene (Schultz Jørgensen m. fl.) viser at det er i kjernefamilien at de viktigste forandringene har funnet sted!!! (Nye familietyper = først og fremst nye kjernefamilietyper:) • Fremveksten av kjernefamilien på 14-1500-tallet • Lønnsarbeiderfamilien • Den postmoderne familie

3. Kjernefamilien(s omsorgsfunksjoner) forts. • Økonomiske faktorer • Industrialisering / økonomisk vekst, mekanisering, urbanisering, proletarisering Velferd(sstatsutvikling) 1870 - 1920 (Qvortrup, 1999) Ca. 1700 Ca. 1800 Ca. 2000 Sentrale faktorer som spiller inn på fremveksten av den moderne barndommen i vestlig kultur (Qvortrup,1999) - handler om velferdsstatens utvikling

4. Faktorer forts. • Sosiale (velferdsstatlige) • Begynnende pensjonssystem • Demografiske • Faldende fertilitet og dødelighet • Barndomsrelaterte faktorer • Opphør av barnearbeid, universell skolegang, familieideologi, barnevitenskap / barneforskning

5. Gir følgende stadig mer markante trekk ved den vestlige barndommen opp igjennom 1900-tallet (ibid.) • Redusert barnebefolkning • Stigende institusjonalisering • mangfoldiggjørelse av familieformer • Relativ forarmelse av barndommen • Barns styrkede status som (enkelt)personer

6. Barn 0-5 år etter foreldrenes sivilstatus, (%). Basert på tall fra “Barn og unge. Aktuell statistikk” SSB, 1999.

7. Den komplementære (asymmetriske) familien og den symmetriske familien (fig.) (Schultz Jørgensen, 1999) M M F s d d s F

8. Konsekvenser av endringene i kjernefamilien: Den postmoderne familie (Hæstbæk, 1999) • Avtalefamilien • Parforholdet: Intimitet, ikke økonomi • Oppdragelsesmønstre: Mindre autoritære, tenker mer på sine barn • Tett samspill med service-institusjoner

9. Familiens ulike plan (Schultz Jørgensen, 1999) Offentlig plan Privat plan Personlig plan

10. Familiens strategier: hvordan ordner familiene seg i hverdagslivet? (Kristiansson, 1999) • Tidens rolle i det postmoderne samfunn • Vi har sannsynligvis aldri vært så opptatt av tid som nå! • Foreldres tidsmessige bekymring • 5 år er 2000 dager! • Tid ble sett på som et større problem enn penger

11. En ettermiddag i en BASUN-familie (Sitat - Kristjansson, 1999)

12. Tidsstrategier • Den praktiske forberedelsen • Oppdelingen av arbeidet • Annen-hver-prinsippet (annen hver gang eller oppgave) • Barnas selvhjulpenhet • Rutinisering / ritualisering av hverdagslivet • Stafettløpet

13. Hva så med foreldreskapet? (Hæstbæk, 1999) • Livsformer virker inn på foreldreskapet • Selvstendige • Lønnsarbeiderlivsformen • Karrierebundne livsform

14. Barn i skilsmissefamilier (Moxnes, 1999) • I undersøskelsen Moxnes referer til (obs: generaliserbarheten er usikker) • Regionsundersøkelse • Vanlig å flytte ved skilsmisser • 2 av 3 får sin økonomi svekket • Alle hadde mistet kontakten med en eller fler av sine foreldre • 3 av 4 fikk familiesystemet sitt utvidet • Delt foreldremyndighet - mange og store forandringer

15. Forts. • Det går bra for de aller fleste barn som opplever skilsmisse mellom foreldrene • En eller fler negative endringer for 1 av 3 av barna • Flytting øker risikoen for negative virkninger på barna • Det samme gjelder forringelse av økonomien ved en skilsmisse • Dårlig samarbeid mellom foreldrene virker negativt - fører ofte til at barnet mister kontakten med en av foreldrene + risiko for negativ utvikling hos barnet • Steforeldrene ser ut til å virke positivt for barna, men bedre å bo sammen fast sammen med en av steforeldrene • Vi vet lite om barn i nye kjernefamilier / 2-kjernefamilier