170 likes | 349 Views
En sprekk unna den totale katastrofen Geir H Moshuus, Inger-Hege Kristiansen og Helle Suseg, NOVA. Verdighet som perspektiv på husholdsforvaltning i langtids lavinntektssituasjoner.
E N D
En sprekk unna den totale katastrofenGeir H Moshuus, Inger-Hege Kristiansen og Helle Suseg, NOVA Verdighet som perspektiv på husholdsforvaltning i langtids lavinntektssituasjoner
”Alt jeg trenger å gjøre er å ta opp telefonrøret så får jeg alt jeg trenger til å sette i gang å selge igjen. Markedet er rett utenfor stuevinduet. Men da tar de datteren min.” ”Jeg ringte selv, grein, og sa at jeg ikke kunne ta henne i mot. Jeg var rusa. De tok henne til moren min. De sa det den gang og de har gjentatt det seinere. Jeg tåler ikke flere sprekker. Da tar de henne.”
Oscar Lewis (I 1959) Five Families; Mexican Case Studies In The Culture Of Poverty. Lewis skilte mellom det å leve i fattigdom og det å leve i en fattigdomskultur. Fattigdomskultur var Oscar Lewis begrep om livssituasjonen til samfunnsdeltakere som levde i knapphetssituasjoner pga frasortering.
Kritikerne hevder at begrepet gjorde fattige ansvarlig for sin egen situasjon Oscar Lewis: grupper av befolkningen tilpasset seg frasorteringen og denne tilpasningen var et hinder for vanlig samfunnsdeltakelse. Oscar Lewis poeng er at fattigdom på denne måten blir en måte å leve på og som til og med går i arv slik at fattigdomskultur arves av nye generasjoner.
Peters historie ligner på mange av de andre vi har samlet: At de enten har mindre å rutte med enn minimumssatsene eller at de har opplevd det Det dreier seg om å handtere en situasjon som frasortert fra muligheter andre har. Hva om vi bytter ut fattigdomskultur med verdighet?
Vi vil vite om offentlige tiltak når ut til de fattigste familiene. Gjør de det? Vi har til gode å intervjue noen som ga uttrykk for at den seinere tids satsing mot barnefattigdom hadde endret deres hverdag Vår målsetting har vært å intervjue barn og voksne som lever i langtidsfattigdom i økonomisk forstand
Tre grupper hushold - barnefamilier med dårlig tilknytning til arbeidslivet - barnerike hushold hvor begge foreldrene har innvandrerbakgrunn - den største grunnen var hushold med barn og enslig forsørger. Vi intervjuet 34 hushold. 17 i Oslo og like mange utenfor Oslo. I 21 av husholdene hadde foreldrene norsk bakgrunn og i de resterende 13 hadde foreldrene innvandrer eller flyktningbakgrunn. Flertallet av besto av en enslig forsørger med barn.
Vi har ikke lykkes i å intervjue alle barna i husholdene og i noen hushold har vi bare snakket med de voksne. Vi ville ha svar på spørsmål vi ikke stilte. Vi har rekruttert informantene via offentlige instanser og frivillige organisasjoner
Historiene vi har samlet inn forteller heller ikke om mange absolutte fattigdomssituasjoner Vi fikk like fullt en historie som er typisk for de fattigdomsfortellingene vi har samlet inn. Den kanskje største omveltningen de har opplevd er oppbruddet fra husværet hvor familien hadde bodd i ti år.
Så hva er det typiske ved denne fattigdomshistorien? Jo, det framkommer i Sigruns fortelling om hvordan husholdet måtte forlate familiens tilholdssted for å flytte inn i en liten bolig på et fremmed sted. Det kanskje viktigste med flyttingen er ikke at familien ikke opplevde samme velstandsutvikling som andre. Det var nok mye verre at flyttingen ble påtvunget dem.
Tapet av boligen kan sees i sammenheng med Peters historie om den ene sprekken som vil snu opp ned på hans liv. Peter har ingen kompetanse noen arbeidsgiver vil etterspørre. Det er langt mellom feltene hvor Peter kan skape seg et bilde av seg selv overfor andre hvor han kan framstå som en samfunnsdeltaker på lik linje med andre.
Historien om hvordan han har holdt seg rusfri i fire år og kunnet gi sin datter et hjem blir desto viktigere. Situasjonen gir Peter verdighet han ikke finner noe annet sted. Jeg tror vi er tilbake til intensjonen med fattigdomskulturbegrepet: Å forstå hvordan liv som frasortert skaper føringer som gjør at livsformen kan bli selvforsterkende. Verdighet uttrykker på samme tid samfunnsdeltakerens positive bilde av seg selv for seg selv og det positive bildet han eller hun vil at betydningsfulle andre skal ha av ham eller henne.
Peter har en drøm om å bli sosialarbeider for unge som på samme måte som han selv forsøker å komme ut av rusavhengighet Historien om den ene sprekken han har holdt seg unna i fire år kan konverteres i en arbeidstilknytning som vil reetablere ham som en verdig samfunnsdeltaker på linje med alle andre Det er omvendt med Sigrun og historien om hvordan hun ble tvunget til å flytte. Den historien er en historie om tapt verdighet. Historien handler om tapt likhet, om å miste muligheten til å leve likt som andre, om å miste muligheten til å være lik andre.
Verdighet et annet ord for likhet med viktige andre Den økonomiske knappheten selv omfortolkes inn i verdighetsuttrykk Det å greie å håndtere absolutt fattigdom gir kanskje de som opplever det en opplevelse av verdighet tilbake?
Et alternativ til verdighetsforvaltning er samhandlingsunngåelse. I de fleste historiene vi har samlet har vi fått historiene til alenemødre med hverdagsproblemer Likevel er det mye som er det samme om vi ser etter verdighetsforvaltning.
På samme måte som Peter sliter de med å finne måter hvor de ikke taper mulighet til å være lik andre Jeg lurer på om ikke det som skjer når fattigdom synes å gå i arv at barn overtar sine foreldres negative selvbilder, at de tar etter sine foreldre i deres verdighetsforvaltning
Til slutt, dersom det er slik at verdighetsforvaltning står sentralt i langtidsfattigdom, hva kan samfunnet gjøre for å avhjelpe situasjonen? Veldig mange informanter trekker frem hvordan de er helt avhengig av denne ENE kontaktpersonen som har hjulpet dem i vanskelige situasjoner Mange som har gått på det ene verdighetstapet etter det andre er ute av stand på egen hånd til å gjøre det grepet de er avhengige av for at situasjonen skal endre seg, de trenger hjelperen som gir dem det lille ekstra puffet de trenger