Anne-Lill Nilsen seniorrådgiver RVTS Sør rvts.no

2. Barnesamtalen i barnevernetStyrket barneperspektiv på barnevernsarbeidEn dialogisk samtalemetode med barn Anne-Lill Nilsen seniorrådgiver RVTS Sør www.rvts.no Kari Trøften Gamst & Åse Langballe metodutviklere

3. Program 22.nov 2013 • Hvorfor skal vi snakke med barna ? - Barns rett til å bli hørt - barneperspektivet / synet på barnet • Hvordan skal vi snakke med barna ? • Innføring i - teoretisk grunnlag for Den dialogiske samtalemetoden - Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM), illustrert ved undervisningsfilmen «Se min kjole»

4. Teoretisk innhold • Barneperspektivet i barnevernet • Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse • DialogicalCommunication Method (DCM)

5. Oversikt opplæring i DCM Innsats • Felles plenumsundrevisning • Kommunikasjonstrening/rollespill (videoopptak) • Motta veiledning (Skriftlig vurdering med utviklingsmål på baseline og siste samtale, og direkte veiledning under 2 barnesamtale) • Gjennomføre til sammen 3 barnesamtaler • Gruppearbeid internt på kontoret • Egenanalyse • Litteratur studier og egentrening • Evaluering

6. Voksnes kommunikasjonskompetanse • Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og evne til å fortelle • Profesjonelle barnesamtaler forutsetter at du behersker en kommunikasjonstilnærming som både får barnet til å huske og ville fortelle hva det har opplevd • Kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barnet, påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg

7. Barn forteller ikke lett om stressfylte opplevelser • Forskning viser relativt entydig at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer eller mindre stressfylt og traumatisk karakter, og at en slik fortelling relateres til grad av forståelse og tillit til den voksne. • Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk stress trenger støtte til å motiveres, finne en hensikt og trygghet til å fortelle om selvopplevde og sensitive hendelser

8. Læringsbetingelser for praksisendring • Internasjonale studier viser hvor vanskelig det er å tilegne seg kommunikasjonsferdigheter for profesjonelle samtaler med barn • Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens holdninger, innlevelse, fleksibilitet, innstilling og forståelse er vanskeligere å tilegne seg • Gode opplæringsmetoder vektlegger detaljerte begrunnede manualer, praktisk trening og veiledning både under og etter oppæringen

9. Barns rett til å bli hørtBarns egne menneskerettigheter FNs barnekonvensjon (1989) art. 12 • Partene skal garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi utrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnet synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. • For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlinger

10. Barnevernloven Barnevernloven §6-3 uttalerett: • Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og høres i saker som angår dem. Det skal legges vekt på barnets oppfatninger. • Barnets mening skal være ett av flere momenter som inngår i en helhetsvurdering av hva som er til barnets beste. Barns rett – voksnes plikt

11. BarneperspektivetTiller (1989-1991) • Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barnet; hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin virkelighet • Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan benevne som barnets «indre liv», hva barnet føler,tenker, drømmer, håper og mener • Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse

12. Barneperspektiv i praksisAnne-Lill Nilsen • Å gyldiggjøre barnets opplevelse av sin historie, som dokumentasjon for avgjørelser i barnets liv • At jeg er barnets talsperson for å gyldiggjøre historien slik at den gir mening for barnet og får betydning i hverdagen – dette medfører barnets rettigheter og rettsikkerhet i forhold til; beskyttelse, omsorg og god utvikling • Mine muligheter – mitt ansvar – min plikt Barnevernloven – barneloven - straffeloven

13. Medvirker barnet i praksis? • Bifigur i egen sak • Informasjon innhentes ofte fra andre enn barnet

14. Snakk med din kursnabo: Hvordan praktiseres samtaler med barn i din arbeidshverdag eller på din arbeidsplass ? Hvilken betydning har barnets opplevelse for tiltak ?

15. Teoretisk grunnlag for DCM • Relasjonelt syn på barns utvikling • Tilknytningsperspektiv på barns utvikling • Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse • Dialektisk relasjonskompetanse • Traumeforståelse • Kognitiv utviklingspsykologi - barns minne og minneprosesser

16. Hva er Barnesamtalen ? • Kommunikasjonsprinsipper satt i system - å bli systematisk på en naturlig måte • Målrettet samtale • Væremåte og holdninger, evne til mentalisering • Strukturert, spesifikk og konkret, men også åpen og fleksibel

17. Barnesamtalens mål At barnet utrykker seg mest mulig i fri fortellende form

18. Hva er fri fortelling ? • Når barn formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre • Den voksne lytter aktivt « og når jeg kom hjem så var jeg jo redd… mamma sa jeg ikke skulle være redd for hun passer jo på «

19. Fri fortelling oppstår utfra tre ulike mønstre: «trakten» • Barnet forteller uoppfordret og spontant • På åpent og oppfordrende initiativ fra den voksne forteller barnet fritt, og utvider sin fortelling • På direkte spørsmål svarer barnet fritt, men ikke ekspanderende. Dialogen har et spørsmål – svar format

20. Hvorfor er fri fortelling viktig ? • Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen • Motivasjonen for videre formidling øker • Har høyere troverdighet enn svar fra direkte spørsmål

21. Når bruker vi DCM ? • Profesjonelle barnesamtaler • Profesjonelle voksensamtaler

22. Ulike samtalesituasjoner • Samtaler i undersøkelsesfasen • Oppfølgingssamtaler • Akutte samtaler • Informasjonsgivende samtaler • Avdekkende samtaler

23. Barnesamtalens hovedområder • Væremåte – hvem er jeg i møte med disse barna • Fysiske ramme betingelser • Kommunikasjonsprinsipper - fremmende og hemmende kommunikasjon - nonverbal kommunikasjon • Spesifikk faseoppbygging • Tematisk organisering og utforsking

24. Væremåte gjenspeiler holdninger Gjennom den voksnes væremåte skal barnet oppleve en voksen som viser respekt, ærlighet, ivaretakelse og ansvar

25. Væremåte • Engasjert • Interessert • Empatisk • Kongruent Å ville den andre/barnet vel

26. Fysiske rammebetingelser • Rommets innredning/plassering • Hjelpemidler • Avledning av uro • Hvem er tilstede i rommet • Båndopptager • Sted for den som følger barnet mens samtalen pågår

27. Innredning

28. Kommunikasjonsprinsipper • Fremmende kommunikasjon • Hemmende kommunikasjon • Nonverbal kommunikasjon

29. FremmendeHemmende Åpne formuleringer A: Imperativ form B: Deskriptive spørsmål Lukkede formuleringer A: Ja/nei – spørsmål B: Årsaksorientert form C: Vid og genrell form

30. Fremmende • V: Fortell meg hva som skjedde da mamma og pappa kranglet i går! • B: Mamma sa at hun ikke ville at pappa skulle være hjemme da han var full • V: Mmm • B: Men pappa ville ikke gå • V: Hva skjer når pappa ikke vil gå? • B: Pappa roper og kaller mamma stygge ord, og jeg er redd for at pappa skal slå mamma

31. Fremmende Hemmende Ikke ledende A: Nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn Ledende A: Ledende spørsmål til forventet svar B: Valg spørsmål C: Projisering D: Selektiv bekreftelse

32. Fremmende: • Du fortalte meg sist at det noen ganger er vanskelig å vekke mamma • B: Ja.. • V: Fortell mer om det • B: Vi prøvde å vekke henne, vi hoppet oppå henne og alt også, også virket det ikke, så da helt vi vann over henne, og da sa hun, nei bare to minutter til, bare to minutter til også holdt hun på å glemme min bursdag..

33. Fremmende Hemmende • Aktiv lytting Passiv lytting • A: Pauser A: Overhøring • B: Bekreftelse B: Tvil/benektning • C: Gjentagelse C: Plutselig temaskifte • D: Oppsummering D: Press/kjøpslåing/ moralisering

34. Fremmende Hemmende • Klargjørende Tilslørende • A: Sonderende spørsmål A: Utspørring • B: Personlig form, jeg-budskap B: man-form • C: Barnets språk C: Voksent språk • D: Speiling D: Flere spørsmål • E: Metakommunikasjon E: Repeterende spørsmål • F: Nåtidsform

35. Nonverbal kommunikasjon • Kroppsspråk: • Ansiktsuttrykk • Blikkontakt • Fysiske bevegelser, berøring • Stemmekvalitet • Tonefall, stemmeleie, tempo • Kongruens • Posisjon • Avstand mellom voksen og barn

36. Øvelse i aktiv lytting • Snakk med din kursnabo: • Fortell om noe du har opplevd. • Den ene lytter, den andre forteller. • Bytt deretter roller!

37. Fase inndeling: 1: FORBEREDENDE FASE 2: KONTAKTETABLERING 3: INNLEDENDE PROSEDYRER 4: INTRODUKSJON TIL TEMA 5: FRI FORTELLING 6: SONDERENDE FASE 7: AVSLUTNING 8: OPPFØLGENDE FASE

38. Fase 1: forberedende fase Mål: • Å redusere unødvendig stress og forvirring • Å oppnå best mulig forberedelse av barnet, omsorgspersonen eller den som følger barnet, samt deg selv som samtalepartneren

39. Sentrale spørsmål i forberedelsen • Hvorfor skal jeg snakke med dette barnet? • Hvilke spesielle spørsmål og tema er det viktig at jeg forbereder meg på? • Hva er viktige tema for barnet? • Hva er viktig informasjon å gi barnet? • Hva er barnets behov på kort og lang sikt? • Hvilke dilemmaer står barnet i når det kommer til samtale? • Hvilke konsekvenser kan samtalen ha for barnet?

40. Egen forberedelse • Hvordan er min opplevelse av denne ”saken”? • Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? • Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? • Hva slags støtte kan jeg trenge?

41. Saksopplysninger • Fra hvem og hvordan kan jeg innhente relevant informasjon i forberedelsen? • Foreldre/foresatte? • Helsevesen? • Skole eller barnehage? • Tidligere saksdokumenter?

42. Snakk med din kursnabo: Hvordan forbereder du deg vanligvis før en samtale med et barn ?

43. Fase 2: kontaktetablering Mål: • Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt å avslappet som mulig • Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå • Å innføre dialogen som kommunikasjonsstil

44. Kontaktetablering • Presentasjon av barnet og den voksne • Avklaring av samtalens tema, den voksnes og barnets • Samtale om nøytralt tema i barnets liv • Oppmuntre til fri fortelling innenfor handling, kontekst og opplevelse

45. Snakk med en kursnabo: Hva er nytt og hva er kjent i forhold til kontaktetableringsfasen ?

46. Fase 3: Innledende prosedyrer Mål: • Å klargjøre premissene for samtalen • Å skape en felles forståelse for samtalesituasjonen • Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn • Å opprettholde dialogen som samtaleform

47. Snakk med din kursnabo: Hva tenker du om denne fasen ?

48. Fase 4: Introduksjon til tema Mål: • Tydelig innføring av tema • Å lede fra et nøytralt tema til et fokusert tema

49. Barnet skal forstå hva som er hensikten med samtalen og hva den skal handle om

50. Kriterier for introduksjon til tema • A: Introduser det fokuserte temaet nøytralt og åpent • B: Anerkjenne barnet som betydningsfull aktør