Kreativitet møter kapital – virkemidler for kulturnæringene

1. Kreativitet møter kapital –virkemidler for kulturnæringene Bjørn Nørstegård * www.lkp.no * 04.10.06

2. Disposisjon • Opplevelsesnæringene: utviklingsstadium og behov • Fruktbare modeller • Virkemiddelaktørene: muligheter og begrensninger • Creativity Meets Capital

3. Opplevelsesnæringene: utviklingsstadium og behov • Utviklingsstadium: • En blanding av • Godt etablerte næringer – med store omstillingsbehov • Nyere næringer – med stort utviklingspotensial • Neppe fruktbart å ses som EN næring • Tung SMB-dominans, men mange mulige utviklingsmotorer • Sterk appell til ungdom, kreative, kvinner • Overhyppighet mht. etablering av egne bedrifter • I Europa: viktig virkemiddel i ”regeneration” • Urban – men OBS! ”Nå teller han deg også” • Mangel på kompetent kapital • Mangelfull forretningskompetanse • Mangler det trad. Næringslivets begreper, erfaringer og tradisjoner • Stor betydning for verdiskaping i andre næringer

4. Allmenmenneskelige: Sett Forstått Trukket inn i ”varmen” Satsa på Møtt med nysgjerrighet Trygghet I forhold til: Politikere, andre næringer Politikere, embetsverk, VM-ap investorer FOU Andre næringer nødvendig langsiktighet (pol. + VM) Behov

5. En fruktbar modell

7. Kulturvirksomhet – eller opplevelsesnæring • Kunsten – i vid forstand - er basisen for opplevelsesnæringene. Kilden til fornyelse. • Klart interessefellesskap omkring satsing på kunsten i nordiske velferdssamfunn • Ut over dette: den enkelte aktør som avgjør egenoppfatning – enten: • Kulturvirksomhet: kulturell verdiskaping • ikke kommersialisering som er det primære • Søker primært offentlig støtte • Næringsvirksomhet: økonomisk verdiskaping • Orientert mot et marked • OBS! De som lykkes er ofte like opptatt av den bærende ide, et godt konsept som de som lager stor kunst • Dette skillet ikke er helt forstått – kanskje ikke helt presist trukket

8. www.siva.no • Synliggjort SIVA-nett 2003 • Satset: • LKP (1999), senere Moss m.m. • Næringshager: Kunstnerdalen – Hermetikken m.fl. • Utredet Kultibatornettverk 2004 (?): • Realiseres nå gjennom KIBIN: Kulturinkubatorer i Norge (Pilot under KRD høsten 2006) • Eiendomssiden: • Bør utfordres på: • Rulle ut KIBIN i full skala ila. pilotperioden – arbeidsdeling og spesialisering • Fremme kreativ samlokalisering (eiendomssiden) • Stimulere prosjektutvikling mellom opplevelsesnæringene og andre næringer

9. www.invanor.no • Spesielt viktige – jfr. Egenkapitalutfordringene i næringene • Når de har satset – kommet veldig mange gode prosjekter • + Støtte til Music Export Norway * Design – E-stipend og inkubatorstipend: • - Historie med mye av og på – manglende langsiktighet og forutsigbarhet • - Kulturkollisjon: ”bankholdning” > klusterlogikk • Klar skepsis til egne incitamentmidler > våre erfaringer • Bør ikke så nye næringer vies spesiell oppmerksomhet inntil de er etablert på linje med andre næringer. Jfr. Eksempler: Møtesplatsene i Sverige, COE i Finland • Bør utfordres på: • Egne programsatsinger – forutsigbare over noen år – FRAM Kultur? • Bygging av kompetanse i egen organisasjon (gjelder alle VM-aktørene) • OBS! Kobling primærnæringene – reiselivet 

11. www.nfr.no • Viktige; vil være kunnskapsbrister på feltet i mange år framover • Viktig for mulighet til å bygge kompetanse rundt omkring i de regionale innovasjonssystemene • Aktuelt: ARENA, Forskningsbasert kompetansemegling, nHS • Norwegian Centres of Expertice: 6 - Ingen – så langt • Sentre for forskningsdrevet innovasjon (sfi): 14 - ? • Næringer uten egne programsatsinger– blir de tatt helt på alvor? • Bør utfordres: • Satse kraftig og målrettet i forhold til næringens betydning • Ta høyde for at mye av det mest interessante (nyskaping – næringsutvikling) ligger i grensesnittene mellom næringer ikke innen opplevelsesnæringene • Næringsrettede og brukerstyrte program spesielt viktige • Ta et siste grep sammen med Innovasjon Norge: endret forskriftsverket i Skattefunn 

12. www.skattefunn.no • Fra Forskriften i Skatteloven: • 2. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspregomfattes ikke, herunder prosjekter som: • a. har karakter av løpende drift, • b. omfatter modifikasjon av bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter, • c. hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring, • d. i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser, • e. består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr, • f. går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt, • g. kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende,

13. www.nordicinnovation.net • Viktig: Den eneste aktøren med et Nordisk (Baltisk) perspektiv – • Vært åpne og nysgjerrige • Ga støtte til www.jenka.org – første gang i 2003, senere 04-06 • First Call – sept. 2004 • Ny Call – okt. 06: • Finansiering • IPR • Design • Digital innholdsproduksjon • Bør utfordres på: • Kraftfull videreføring • Koblerrollen – opplevelsesnæringene og andre næringer

14. Tilrådinger fra Østlandsforskning • Kulturnæringene bør inkluderes mer eksplisitt i innovasjonspolitikken. • Den aktivitet som utøves innen næringene kan være en viktig kilde til innovasjon (opplevelsesaspektet ved varer og tjenester), som i dag i liten grad er innlemmet • Mange av de eksisterende virkemidlene er relevante. Utfordringene er knyttet til å inkludere Kulturnæringene i ordningene, behandle dem på lik linje med annen næringsvirksomhet • Klassifisere virkemidlene i to kategorier; virkemidler • Rettet mot den enkelte bedrift • Rettet mot to eller flere bedrifter (klynger) og rettet mot relasjoner mellom KN og andre næringer • Kilde: ØF-notat til NHD – Januar 2005

15. Viktige erfaringer fra www.konvekst.no (ARENA) • Gjennom å fokusere på hvilke utviklingsprosjekter de store og ledende opplevelsesprodusentene i en region ønsker å kjøre – trekker du også med mange av SMB-ene – som underleverandører og samarbeidspartnere • Det store potensialet for ny- og verdiskaping ligger i grensesnittene mellom, ikke innenfor den enkelte næring • Viktig – som grunnlag for brukerstyrte programmer Opplevelsesbasert reiseliv Medier som opplevelsesutvidere Store arrangementer

16. Relasjonen: Kreativitet og Kapital • Et ”Ginnungagap” – en åpen avgrunn • Nærmest en ikke eksisterende relasjon • Den første ”hengebrua” er så vidt etablert • Må jobbes målrettet og langsiktig i mange år framover – om næringenes potensial skal kunne virkeliggjøres • I relasjonen mellom Kulturnæringene og Kapitalsiden er en større viten omkring opphavsrett/IPR-strategi av vital betydning • Creativity Meets Capital • Et prosjekt støttet av www.nordicinnovation.net

17. Lazy Town – et nordisk ”mirakel” • Magnus Schewing • Bygget på hans naturlige fortrinn • Fra liten til kjempeskala – gjennom bl.a en veldig bevisst IPR-strategi – og en kompetent samarbeidsstrategi overfor investorer • Reiste 400 millioner kroner til utvikling, produksjon og distribusjon av en Barne-TV serie – verdenslansert – ofte ratet som nr. 1 • Fokus på ernæring – og holde seg i form • Alt produsert i et industrilokale i Reykjavik • CMC sin rolle: • Fikk lov å bruke Magnus/Lazy Town som et supert case på hvordan investorer kan bli suksessfulle kompetente kapitalsiter innen opplevelsesnæringene • Også laget et spill – sammen med CIP/Gøteborg skal inspirere opplevelsesbedriftene til å bli mer kompetente i sin samhandling med investorer.

18. Tilrådinger – 4 K • Kompetansebygging • Kompetent kapital • KON – andre næringer • KR

19. Næringsnøytralitet > utvikle næringens potensial • Er det i det hele tatt mulig å tenke seg: • Guggenheim – Bilbao • Filmsatsingen i Trollhâttan • Musikksatsingen i Hultsfred • Film- og TV-satsing i Danmark (eksport ++) • Film – Turisme – IKT-satsing i Irland • i et land som fortsatt blankpusser • næringsnøytralitetens sverd? • Kunne ”Olje-Norge” bygget seg opp?

20. Nå må Norge satse! • 2001: ”Tango for 2” • 2006: Jumbo i Norden • 2007: Satsing • Det er mange av oss som er • spente på • Fredagen!!!