BØK100 Bedriftsøkonomi 1

1. BØK100Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2. Læringsmål • Forklare hva som menes med bedriftsstrategier og hva som er formålet med strategiutvikling. • Beskrive hovedelementene i verdikjeden. • Forklare hva en organisasjon er og den målsetting, og hvordan informasjonssystemer kan være et virkemiddel til å nå bedriftens målsettinger. • Skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne et organisasjonskart. • Drøfte ulike trinn i en beslutningsprosess. • Peke på viktige eksterne og interne forhold som gir utfordringer og setter rammer for bedriftens konkurransesituasjon. • Peke på noen strategier som kan brukes for å redusere klimautslipp. • Beskrive formålet med arbeidsmiljøloven. • Forklare hva som vektlegges ved valg av selskapsform for bedriften. • Beskrive og forklare de viktigste særtrekk ved aktuelle selskapsformer. • Forklare hvordan konserner oppstår, og hva som etter aksjeloven/selskapsloven må foreligge for at et konsernforhold er etablert. • Forklare hva som menes med flernasjonale selskaper. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3. Det bedriftsøkonomiske fagområdet • Utvikle begreper og metoder som kan bidra til gode beslutninger for å skaffe virksomheten vedvarende konkurransefortrinn gjennom: • Langsiktig styring: • Styring av markedsvalg, produktutvikling, større investeringer og virksomhetens øvrige interne ressurser slik at virksomhetens evne til å skape verdier på lang sikt blir best mulig. • Strategiske valg og beslutninger. • Kortsiktig- og mellomlangsiktig styring: • Styring av bedriftens virksomhet gjennom åretmed basis i budsjetter. • Taktiske og operative beslutninger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4. Bedrifters verdiskaping • Næringsdrivende virksomheter står i prinsippet overfor to hovedvalg når den skal utvikle bedriftsstrategier for sin verdiskaping: • Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene – pris, og/eller • Verdiene må skapes gjennom produkter og tjenester som er annerledes og oppfattes bedre enn konkurrentene – produktdifferensiering. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

5. Den utvidede verdikjeden Leverandører Sekundærfunksjoner Kunder Ledelse, organisasjon og styring Menneskelig ressursutvikling Margin Teknologisk utvikling Innkjøp og materialadministrasjon Logistikk inn Produksjon Logistikk ut Markedsføring Oppfølging og service Margin Primærfunksjoner BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

6. Verdikjeden • Verdikjeden deler opp virksomhetens aktiviteter i primære og sekundære aktiviteter. • Primæraktiviteter har direkte med varekretsløpet å gjøre og inkluderer logistikk, produksjon, markedsføring, oppfølging og service. • Sekundæraktiviteter støtter opp under primæraktivitetene og skal hjelpe de ansatte til å gjøre en best mulig jobb, og inkluderer organisering og styring, menneskelig ressursutvikling, teknologiutvikling, innkjøp og materialadministrasjon. • Kunder og leverandører. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

7. Strategier i verdikjeden • Det må utvikles mål og strategier: • for hvordan virksomheten skal oppnå nødvendig kostnadseffektivitet eller • for hvordan virksomheten skal få til ønsket innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet slik at de oppnår gode priser. • Disse mål og strategiene må integreres i hele verdikjeden; i alle ledd, slik at alle ansatte blir motivert og innstilt på å bidra til å skape best mulig miljø for innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet og at verdiene kan skapes kostnadseffektivt. • Hvert ledd ser seg selv om leverandør til den interne kunden i det neste ledd; kundetilfredshet i alle ledd. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

8. Effektivitet og produktivitet • Effektivitet: produktets eller tjenestens verdi eller nytte for brukeren: • Indre effektivitet: fokuserer på de indre forholdene i en virksomhet. • Ytre effektivitet: knyttet til virksomhetens markedsside. • Å gjøre de riktige tingene. • Produktivitet: hvor stor produksjonsmengde som oppnås i forhold til ressursbruken: • Å gjøre tingene riktig. • Kostnadseffektiv: gjør de riktige tingene riktig. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

9. Organisasjon • Definisjon Organisasjon: en gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot et felles mål. • Profit? • Non-profit? • Menneskene, organisert i en administrativ struktur, og de rent fysiske ting som utstyr, maskiner og fabrikkbygninger, utgjør den virksomme bedriften. • Interessenter – grupper som har interesse av bedriftens resultat. • Hvordan er så denne organisasjonen organisert? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

10. Linje-ogstabsorganisasjon • Som regel etter funksjoner; altså hva som skal gjøres / arbeidsoppgavene. • For eksempel en mellomstor industribedrift som deles inn i 3 funksjonsområder: • Logistikk • Produksjon • Salg • En slik funksjonsorganisasjon deles gjerne i linje- og stabsfunksjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

11. Linje: klare autoritets- og kommandoforhold fra toppleder og nedover. Stab: ingen ordregivende myndighet, men skal gi råd, service og støtte til resten av organisasjonen. Hvem svarer adm.dir til? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

12. Informasjonssystemer • IKT-systemer (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) griper også inn i verdikjeden og har lagt grunnlag for store forbedringer: • Hente ut info fra ulike avdelinger om det meste i sanntid. • Knytte virksomheten sammen elektronisk med sine kunder og leverandører. • Interne databaser kan sikre og foredle den kunnskap som virksomheten og de ansatte besitter. • Oppkobling mot eksterne databaser kan gi virksomheten ”kontroll” på hva som skjer i omgivelsene utenfor bedriften og som kan ha stor påvirkning på driftsbetingelsene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

13. Bedriftsstrategier • Med strategi menes de overordnede beslutninger og valg som bedriften tar med hensyn til utvikling av virksomhetsområder og ressursbruk for å nå sine mål. • Strategi handler på den ene siden om langsiktig planlegging og gjennomføring av beslutninger basert på grundige analyser, og på den andre siden om å oppdage og handle på muligheter som dukker opp underveis. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

14. Utvikling av bedriftsstrategier • Tre hovedområder: • Virksomhetens interne ressurser – optimalisere bruken av ansatte, anlegg og utstyr. • Virksomhetens omgivelser – tilpasse virksomhetens styrke og svakheter i forhold som generell økonomisk og politisk utvikling, markeder, konkurrenter, kunder, leverandører, tilgang på arbeidskraft, med mer. • Virksomhetens evne til å skape verdier i samfunnet – utvikle, tilvirke, og selge v/t som markedet kjøper og verdsetter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

15. Handlingsplaner • Når strategiene er lagt blir den sentrale oppgaven å utarbeide handlingsplaner som skal sørge for at de strategiske målene nås innen fastsatte frister. • Strategien munner ut i strategiske mål som skal uttrykke hva som skal oppnås og når, og er grunnlaget for utarbeidelsen av handlingsplaner. • Handlingsplaner skal sikre god gjennomføring og måloppnåelse. • Fastsatte frister, den strategiske tidshorisonten; normalt 3-5 år. • Uansett strategi må de strategiske målene være styrende for den kortsiktige planleggingen; budsjettet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

16. Styring og ledelse • Budsjettene: • Er bedriftenes kortperiodiske plandokument; vanligvis utarbeidet for ett kalenderår om gangen. • Lages innenfor rammene i den strategiske planen og virker som bedriftens handlingsplan for skrittvis å nærme seg de langsiktige (strategiske) målene. • Utgangspunktet er forventet salgsinntekter uttrykt i salgsbudsjettet. • Salgsbudsjettet danner grunnlag for en rekke delbudsjett og tiltaksplaner som skal koordinere bruken av produksjonsfaktorer slik at de oppnår en effektiv ressursutnyttelse innenfor de kostnadsbegrensningene som salgsprisene gir. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

17. Budsjett og mål • Gode mål karakteriseres ved: • Enkle og presise • Operasjonelle (Konkrete) • Dekomponerbare • Oppnåelige • Akseptable • Etterprøvbare (Målbare) • Budsjettene og de spesifikke målene gir grunnlag for å styre virksomheten gjennom periodisk oppfølging av utviklingen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

18. Lederens arbeid • Alle ledere fokuserer på hva som skal ledes; organisasjonens arbeid mot måloppnåelse. • Hovedoppgavene er firedelt: • Planlegging • Organisering • Gjennomføring • Oppfølging og kontroll • Feedback – oppfølging gjennom tilbake-rapportering skjer gjennom hele prosessen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

19. Ledelsesprosessen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

20. Planlegging • Planlegge de tiltak som de mener er nødvendig for å kunne nå de målsettinger som er nedfelt i strategiene og de tilsvarende handlingsplaner: • Budsjett, kvartalsvise, ukentlige og daglige gjøremål. • Ledelsens oppgaver endrer karakter fra det langsiktige til det kortsiktige jo lengre ned i org. den enkelte leder arbeider. • Felles for alle er at de er opptatt av hvorledes de kan utnytte de produksjonsfaktorene de har til rådighet så kostnadseffektivt som mulig. • Vesentlig at alle mål, budsjetter og tiltaksplaner er kommunisert til alle deler av org. og at de er forstått. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

21. Organisering • Velge den organisasjonsform som anses best og rasjonell for å kunne løse de oppgaver og gjennomføre de planlagte tiltakene som skal gi måloppnåelse. • Ansette kvalifiserte medarbeidere som også kan samarbeide og trekke i samme retning. • Etablering av en økonomiavdeling eller økonomifunksjon = en overordnet oppgave. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

22. Gjennomføring • Igangsetting av de planlagte tiltakene: • Fordele oppgaver til underordnede, • Ta løpende beslutninger både av rutinemessig og ikke rutinemessig karakter. • Motivering av medarbeidere og konfliktløsning. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

23. Oppfølging og kontroll • Oppfølging og kontroll av at gjennomføringen skjer iht planen SKAL ta en stor del av lederens tid. • Økonomisk tilbakerapportering; driftsrapporter, avdelingskostnader, investeringskalkyler, produktkalkyler. • Personlige samtaler. • Management by walkingaround. • Fremtidsrapporter på prosjekter, salgsrapporter på kundebesøk, rapporter fra besøk hos viktige leverandører og interne notater som tar opp spesielle forhold. • Ved avvikmå årsakene identifiseres og diskuteres slik at det kan iverksettes evt. tiltak for å komme à jour. • Skape en intern kultur for nyskaping og endringsvilje, dvs. en fleksibel organisasjon. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

24. Strategisk planlegging BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

25. Arbeidsmiljøloven • Skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å gi arbeidstakere trygghet mot fysiske og psykiske skader. • Skal trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. • Skal gi grunnlag for at virksomhetene selv skal kunne løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner med kontroll og veiledning fra spesielt Arbeidstilsynet, som forvalter loven på vegne av Staten. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

26. Valg av selskapsform • Den selskapsform som velges vil være et virkemiddel for å nå den valgte målsettingen. • Det å starte næringsvirksomhet betyr at en foretar en rekke juridiske forpliktende handlinger: • Egenkapital investeres. • Medarbeidere ansettes. • Lån opptas. • Kjøps- og salgskontrakter inngås. • Skatter og avgifter skal avregnes og betales. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

27. Valg av selskapsform • Feil valg av selskapsform kan føre til: • unødvendige skatteforpliktelser, • vanskeligheter med å få ut bedriftens overskudd, • problemer med å få solgt bedriften i fremtiden, • unødvendig stor risiko, • belastende offentlighet, • unødvendige kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

28. Viktige forhold • Næringsdrivende må vektlegge forhold som: • At de pådrar seg minst mulig økonomisk risiko. • At de pådrar seg minst mulig skatt. • Virksomhetens størrelse. • Antall deltakere og deres motiver for etableringen. • Den antatte risikoen forbundet med etableringen. • Den valgte selskapsform representerer en fremtidig binding som det både kan være kostbar og vanskelig å endre i fremtiden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

29. Enkeltpersonforetak • I et enkeltpersonforetak / eneeierforetak / enkeltmannsforetak er det kun én person som har skutt inn hele egenkapitalen. • I juridisk forstand er det ingen forskjell på eieren av foretaket og virksomheten, eieren er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld med hele sin private formue. • All inntekt og formue fra foretaket blir skattemessig behandlet sammen med eierens øvrige inntekt og formue. • I foretaksnavnet krever loven at innehaverens slektsnavn skal inntas. • Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund. • Alle enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, men har de mer enn 5 ansatte eller driver varehandel, er de registreringspliktige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

30. Ansvarlig selskap (ANS/DA) • Et ansvarlig selskap blir gjerne etablert når enkeltpersonforetaket utvider med flere eiere. • ANS er vanlig i arbeidsfellesskap bestående av f.eks advokater, ingeniører eller andre profesjonelle. • Selskapet er ikke et eget skattesubjekt, og de enkelte deltakere overfører sin andel av selskapets tap eller fortjeneste til sine egne selvangivelser. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

31. ANS • Deltakerne er fullt ut ansvarlig for selskapets forpliktelser; dvs. at hver deltaker er solidarisk ansvarlig for selskapets gjeld. (ANS) • Dersom selskapet ikke klarer å betale sin gjeld, vil kreditorene med loven i hånd kreve oppgjør av de enkelte deltakerne. • Dersom enkelte av deltakerne ikke klarer sin andel av forpliktelsene, må de av deltakerne som kan, også dekke disse. • Tapsmulighetene er derfor i teorien ubegrenset. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

32. DA • De ansvarlige selskapene kan også ha delt ansvar; proratarisk ansvar (DA). • Det betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, begrenset oppad til sin eierandel, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. • Da skal forkortelsen DA (delt ansvar) benyttes etter foretaksnavnet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

33. ANS/DA • Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til avtalens innhold, blant annet om formål og verdien av den enkelte deltakers innskudd (eierandel). • Både ANS og DA må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

34. Andelslag - Samvirkelag • I prinsippet er et andelslag eller et samvirkelag en sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet. • Omfatter svært ulike virksomheter; • Primærnæringene. • Forbrukersamvirke. • Felles for samvirkelagene er at de i prinsippet har åpent medlemskap gjennom et medlemsinnskudd, er styrt demokratisk og at medlemmene får sin forholdsmessig andel av overskuddet. Det øk. ansvaret er som regel begrenset til den enkeltes eier-/medlems-innskudd. • De kreves at samvirkelag skal ha ordene ”begrenset ansvar” eller forkortelsen BA etter foretaksnavnet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

35. Aksjeselskapet (AS og ASA) • De aller fleste næringsvirksomheter er i dag organisert som aksjeselskaper. • Aksjeselskap er egne selvstendig rettssubjekt; de har eget firmanavn, og har rettsbeskyttelse eller kan dømmes på samme måte som hvilken som helst person. • Aksjeselskapet er underlagt en egen lov, aksjeloven, som regulerer en rekke forhold i og rundt selskapet, bl.a. regnskapsførselen og forholdet til eierne. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

36. AS / ASA • Selskapet skattelegges på selvstendig basis uavhengig av eierforholdene, men i motsetning til enkeltpersoner med en flat skattesats på 28 % av skattbart overskudd. • Eierne kalles aksjonærer og har skutt inn egenkapitalen som kalles aksjekapital. De har mottatt et visst antall aksjer av en verdi – aksjens pålydende verdi – tilsvarende det beløp aksjonæren har skutt inn. • Det skal utarbeides egne vedtekter. • Alle AS og ASA skal registreres i Foretaksregisteret. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

37. AS / ASA • Det som selskapet gjør i form av f.eks. låneopptak, bygging av anlegg og drift, skjer for selskapets egen regning og risiko; aksjonærenes muligheter for tap er følgelig begrenset til aksjeinnskuddet. • De 2 viktigste fordelene med denne selskapsformen: • Klar ansvarsbegrensning for eierne. • Enkelt å skaffe egenkapital fra en rekke interessenter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

38. 2 ulike aksjeselskapsformer • Private aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”aksjeselskap” eller AS. • Allmenne aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”allment aksjeselskap” eller ASA. • Aksjeselskapene reguleres i Lov om aksjeselskaper av 13.06.1997 mens allmenne aksjeselskaper reguleres i Lov om allmennaksjeselskaper av 13.06.1997. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

39. Forskjell på AS og ASA • Lovene er sammenfallende på en rekke punkter, men det er etablert et prinsipielt skille mellom de to: • For å starte er AS kreves min. 100.000,- • For å starte er ASA kreves min. 1.000.000,- • Bare ASA kan rette tegningsinnbydelser til allmennheten ved innhenting av ny kapital. Børsnoterte selskap må derfor alle være ASA. • For ASA er lovens utgangspunkt at aksjene er fritt omsettelige, mens det for AS er motsatt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

40. AS og ASA styrende organer • Generalforsamling • Aksjonærer • Bedriftsforsamling • 2/3 velges av GF • 1/3 velges av ansatte • Styre • 2/3 aksjonærvalgte • 1/3 valgt av og blant de ansatte • Administrerende direktør BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

41. Næringsdrivende stiftelser • I stiftelser er det ingen eiere og heller ingen medlemmer: de er selveiende. • F.eks. sparebanker, pensjonskasser, museer. • Driften er regulert i stiftelsesloven. • Ingen stor forskjell mellom den måten et AS og en næringsdrivende stiftelse opererer på. • De stiftelser som driver ren økonomisk virksomhet er skattepliktige på linje med annen virksomhet. • Fremdeles en viktig selskapsform hvor de økonomiske interessene er mindre fremtredende, og ofte brukt for ideelle organisasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

42. Kommandittselskaper (KS) • Kommandittselskap består av en komplementar med ubegrenset ansvar på den ene siden og kommandittister på den andre siden, som hefter for faste, avgrensede beløp, hvorav bare en del som oftest er skutt inn i selskapet som kontanter. • Komplementaren er pga. sitt ubegrensede ansvar organisert som er AS med lav AK. Dette reduserer eiernes finansielle risiko siden deres tap er begrenset til det de har skutt inn i AK. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

43. KS • Selskapsformen ble innført for å gi skattemessig kompensasjon for investorer som var villig til å satse kapital i spesielt risikoutsatte prosjekter. For eksempel den norske verftsindustrien. • Kommandittistene kunne før skattereformen i 1992 overføre sin forholdsmessige andel av gunstige avskrivingsregler og evt. driftstap på for eksempel skip til sin egen selvangivelse, og derved oppnå reduksjon av personlig inntekt og skatt. • En del velstående nordmenn fremstod dermed som nullskatteytere. • Etter skattereformen har den mindre betydning. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

44. Foretaksintegrasjon • Et typisk trekk ved det moderne industrisamfunn er større og større bedriftsmessige konsentrasjoner innen alle næringsgrener, både nasjonalt og internasjonalt. • Motiver for integrasjon • Kortere tid å kjøpe enn å bygge opp selv • Mindre risiko for feilinvesteringer • Økt konkurransekraft • Styrking av konkurranseposisjon • Redusering av generell forretningsrisiko • Kapitalforhold • Praktiske forhold BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

45. Fusjon • Et selskap overtar hele virksomheten til et annet selskap: • Det annet selskap opphører og aksjonærene får vederlag i form av aksjer i overtakende selskap. • Et nytt selskap etableres som overtar virksomheten i to eksisterende selskap: • Oppgjør skjer ved at det utstedes aksjer i det nye selskap til aksjonærene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

46. Fusjon BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

47. Konserndannelse • Økende konkurranse og økte drifts- og investeringskostnader har medført spesialisering for å oppnå lavere enhetskostnader på produktene, en søker å oppnå stordriftsfordeler. • Et konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter. • Konsern dannes gjennom oppkjøp av virksomheter og etableringer av datterselskaper. • Å stifte et nytt datterselskap, • Å kjøpe aksjer eller andeler i et annet selskap. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

48. Mor- og datterselskap • 2 selvstendige selskaper utgjør et konsern dersom det ene eier minst 51 % av aksjene/andelene i det andre, eller har bestemmende innflytelse over det andre gjennom avtale. • Morselskapet kan ha direkte eller indirekte kontroll. • Konsernforhold har en del regnskaps- og skattemessige forhold knyttet til seg. • Konsernbidrag; underskudd og overskudd utjevnes mellom selskapene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

49. Forskjellige kontrollformer: Direkte 100% D Minoritetsinteresser 60% 40% D M 51% 49% D BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

50. Forskjellige kontrollformer: Indirekte 75% 75% D D D M Indirekte konsern- Interesse: 56,25% D 70% 80% D M 20% 20% D 60% 5% BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen