1 / 15

IKT og undervisning

IKT og undervisning. Geir Ove Rosvold Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag. Pedagogikk. Utviklingstrekk. 1. Lærer-sentrerte undervisningsformer. Student-sentrerte undervisningsformer. Kunnskap om å tilegne seg kunnskap (metakunnskap). Fagkunnskaps-sentrert.

thetis
Download Presentation

IKT og undervisning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. IKT og undervisning Geir Ove Rosvold Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag

  2. Pedagogikk. Utviklingstrekk. 1. Lærer-sentrerte undervisningsformer Student-sentrerte undervisningsformer Kunnskap om å tilegne seg kunnskap (metakunnskap) Fagkunnskaps-sentrert. Pensumstyrt kunnskap Gruppe-orienterte læringsprosesser Individ-orienterte læringsprosesser

  3. Pedagogikk. Utviklingstrekk. 2. Pedagogiske utviklingstrekk IKT- utvikling Samfunnets kompetansebehov Fremtiden Livslang læring Globalisering og kommersialisering

  4. Trender i utdanningsmarkedet. 1. • Sviktende søking fra førstegangssøkere til tradisjonelle (heltids-)studier. • Kraftig fokus på livslang læring. Utviskede grenser mellom grunnutdanning, etter- og videreutdanning, og bedriftsintern opplæring. • Fremvekst av et kommersielt interessant utdannings-marked.

  5. Trender i utdanningsmarkedet. 2. • IKT og IKT-baserte læringsmetoder kombinert med globalisering gir ytterligere kommersialisering. • Bedrifter oppretter egne sertifiseringsordninger som konkurrerer med vekttall fra U/H, og blir like akseptert som kvalitetsbevis • IKT vil virke som drivkraft for utvikling av kunnskaps-, undervisnings- og læringsmodeller.

  6. Trender i utdanningsmarkedet. 3. • En ny verden for UH-sektoren med nye muligheter og nye utfordringer. Nye konkurrenter og nye alliansepartnere • bedrifts- og bransjeuniversiteter • profesjonsorganisasjoner • kurs- og opplæringsorganisasjoner • mediaselskaper og IKT-selskaper • multinasjonale konserner

  7. Spørsmål • Kan du tenke deg å følge nettbasert undervisning?Rent nettbasert? Kombinert med samlinger? Helst bare tradisjonell undervisning? • Er du i stand til å finne informasjon om et nettbasert kurs som passer deg? Hvordan vil du gå frem? • Flere store norske bedrifter bruker Internett og intranett til bedriftsintern opplæring. Blant annet Telenor, Gjensidige Nor, Veritas… Kjenner du til bedrifter som gjør det samme? Erfaringer? • Hvilke vurderinger og undersøkelser ville du gjøre før du melder deg på et nettbasert studium i utlandet?

  8. Teknologi. Prosessering • Historikk • ”Mange brukere – en maskin” (50, 60, 70-tallet) • ”En bruker – en maskin” (PCens inntog, 80-tallet) • ”En bruker – mange maskiner” (PC i nettverk,Internett) • Multimedia. Sammensmelting av tekst, lyd, bilde, film, animasjon

  9. Teknologi. Nettverk Datanett Digital informasjon Telefoni Tjenesteintegrert nett Kabel-TV Andre nett Trådløs

  10. Teknologi. IKT Informasjonsteknologi Fra regnemaskin til multimediamaskin IKT Kommunikasjnssteknologi Fra spesialnett til tjenesteintegrerende nett Felles kommunikasjonsstandarder Internett

  11. Teknologi. Utvikling • Beregningskapasitet (Moores lov) • Tilgjengelig maskinkraft pr krone fordobles ca hvert 1,5. år. • Båndbredde (Gilders lov) • Tilgjengelig båndbredde 3-dobles hvert år

  12. Internett. 1. • Internett og web er basert på åpne standarder • Brukere og tjenester kan kommunisere, samvirke og dele ressurser på tvers av plattformer • Effektiv utviklingsmulighet for nye produkter, ressurser og tjenester • Brukere, tjenester og ressurser knyttes sammen i et system som er tilgjengelig og virksomt uavhengig av tid og rom. • Enkle, og nærmest universelle, brukergrensesnitt mot tjenester og ressurser (nettleser)

  13. Internett. 2. • Ulike datatyper og kommunikasjonsformer konvergerer. De samles, håndteres og distribueres i en og samme datastrøm og datakanal. • Ingen sentral kontroll og styring med tjenester og ressurser • Kooperativ og ekperimenterende praksis i utvikling av tjenester og ressurser • Kollektiv kreativitet og utpreget tradisjon for deling av kunnskap

  14. Spørsmål • Hvorfor velger nettstudenter denne undervisningsformen? • Hvorfor er nettstudenter positive til å lære via nettet? • Mange tilbydere av nettbasert opplæring opplever at studentene oppnår bedre resultater enn tilsvarende tradisjonelle undervisningsopplegg. Hva kan dette skyldes?

  15. Referanser • Det viktigste bakgrunnsmaterialet i dette foredraget er beskrevet i: • Arbeidsgruppen for digitale læremidler: ”scenarier.edu” ADL og Future Preview. 2000. • Morten Flate Paulsen ”Nettbasert utdanning. Erfaringer og visjoner. NKI Forlaget. 2001.

More Related