Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna

1. Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna Rapporten:

2. Bakgrunn for undersøkelsen • EU: Promoting Equality in Public Services Progress programmet • BLI: Universell utforming og økt tilgjengelighet skal bidra til et universelt utformet samfunn. • LDO: 2011 Kampanje for å promotere likeverdige offentlige tjenester ved å rette oppmerksomhet mot de diskrimineringsgrunnlagene som er definert i lovverket: etnisitet, religion, kjønn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevner • Helsestasjonstilbudet i Alna bydel: 46 603 innbyggere, 40-45% m. minoritetsbakgrunn fra 148 land.

3. Hva er problemet? • Tilbyr helsestasjonene i bydel Alna en likeverdig tjeneste til alle brukere? • Hva er likeverdsutfordringene i Alna når det gjelder dimensjoner som kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, alder? • Hvordan gjøre tjenestetilbudet mer likeverdig? • Hvordan evaluere om tjenestetilbudets er likeverdig?

4. LDOs retningslinjer for likeverdige tjenester med utgangspunkt I Håndbok for tjenesteytere • Likeverdige tjenester tar hensyn til at folk er forskjellige og tilrettelegger systemene sine etter menneskene de er til for • Ulikeverdige tjenester kan være et resultat av at tjenesten er normert til en gjennomsnittsbruker som ikke representerer reelle brukere. • Bevissthet omkring den rådende ”normen” er en viktig del av likeverdsarbeidet.

5. Hvordan gikk vi fram? • Forberedelse. • Møter med LDO og helsestasjon med informasjon av prosjektet. • Innmelding til datatilsynet • Intervjuundersøkelsen • Helsesøstre – 14 indiv. Og 2 fokusgruppeintervju • Foreldre ca. 12 foreldreintervju hvorav 2 i gruppe • Dokumentanalysen – gjennomgang av infomateriell å helsestasjonene • Observasjon – noe observasjon på helsestasjon og i åpen barnehage • Spørreskjemaundersøkelsen • Til foreldre – kjønn, etnisitet, bruk, problem • Til skoleungdom – kjønn, etnisitet, bruk, problem

6. Fordeling, anerkjennelse og representasjon (N. Frazer) Hvordan skal man forstå likeverdighet– hva er en likeverdig tjeneste? • Hva er forskjellen på relevant og irrelevant forskjellsbehandling og positiv forskjellsbehandling? • Hva er forskjellen på like og likeverdige tjenester • Kritikk av mangfoldsbegrepet • Hva identifiseres som ”mangfold” og når trenger mangfold likeverdighet? Klasse? • Hvem konstrueres som forskjellige og hvorfor? • Hva er konsekvensene? • Funksjonsevne, etnisitet osv som relasjon • Nancy Frazers tre begrepet: Fordeling, anerkjennelse og representasjon

7. Den kvalitative undersøkelsen • Etnisitet /språk/klasse dominerer funnene • Strukturelle barrierer for likeverdig tjenesteyting • Tilgjengelighet, rekruttering, tid, tolkebruk, kompetanse – • Organisatoriske barrierer • Konsultasjonsformer, språk, standardiserte tester Kjønn, etnisitet, funksjonsevne etc? • Kulturelle barrierer hva betyr kulturell her? • Helsesøstrenes selvforståelse, Rådgivning og brukermedvirkning, Er likeverdige tjenester mulige? • Fordommer og stereotypier fører ikke nødvendigvis til diskriminering • Oppvekst i en norsk, feminin, heteroseksuell, ”funksjonsfrisk” kulturell kontekst

8. Spørreskjemaundersøkelsen • Lav svarprosent på foreldreundersøkelsen (78) men: • 90% kvinner svarte. • Hovedvekten fornøyde brukere, ingen forskjell mht til etnisitet, • Noe flere svarere som ikke bruker norsk hjemme var noe misfornøyd med informasjon –skriftlig og muntlig • Flest Foreldre uten norsk hjemme hadde ikke blitt kjent med noen på helsestasjon • Flest var misfornøyd med Info/råd om amming og søvn ikke tilfredsstillende, • God svarprosent på skoleundersøkelsen (150 av 160) , men: • Omtrent like mange gutter som jenter, 80% født i Norge - 57% mest norsk hjemme • 19 % hadde oppsøkt helsesøster • Liten informasjon om tjenesten på skolen kan henne tilgjengelighet • Fritak fra undervisningen for å gå til helsesøster kan hemme bruk • Ingen oppgav kjønnslemlestelse og tvangsekteskap som grunn – kan hemme bruk

9. Hva fant vi og hva fant vi ikke? • Fordeling, anerkjennelse og representasjon • Fordeling og anerkjennelse, men dårlig representasjon • Forholdet mellom fordeling og likeverdige tjenester • Hvis fattigdom fortolkes som etnisitet? • Det er først og fremst nasjonalitet/etnisitet som utløser anerkjennelse i Alna bydel, hvorfor? • Er kjønn og funksjonsnedsettelse ikke relevant som forskjell? • Er ikke helsestasjonen attraktiv for foreldre med nedsatt funksjonsevne? Hvorfor? • Helsestasjonene på Alna praktiserer langt på vei det som er kalt ”Multikulturalisme i praksis”

10. Hva kan gjøres? • Sørge for tilgjengelighet for ”alle” – fysisk, møteformer, tid • Være bevisst og arbeide for representasjon • Rekruttering som representerer mangfoldet • Være bevisst språklige barrierer: • bruke tolk, bruke tid, bruke hjelpemidler, flerspråklig info. • Styrke etterutdanning i likeverdig tjenesteyting i praksis – • Være bevisst om hvilken norm man arbeider etter og villighet til å stille spørsmål ved normens anvendbarhet • Likeverdig tjenestetilbud er en kontinuerlig prosess • Brukermedvirkning utvanning av rådgivningsfunksjonen? • Rådgivning, testing • Moralisering eller støtte?

11. Spørsmål til diskusjon • 1) En mor kommer til deg og spør hva hun skal gjøre; barnet er 10 måneder gammelt og vil die flere ganger om natten, mor er utslitt og ekteskapet skranter. Hva råder du henne til? • Etter en måned kommer hun igjen og ber om råd situasjonen er akkurat den samme, hun orker ikke mer. Hva råder du henne til? • Hva gjør du tredje gang hun kommer med samme problem? • 2) Far og mor kommer på helsestasjonen med barnet sitt, mor er ung, sjenert og snakker ikke norsk. Far har bodd lenge i Norge og snakker godt. Du foreslår å bruke tolk, men far avslår. Hva gjør du? • 3) Mor i rullestol kommer på helsestasjon med barnet sitt, hun bærer barnet i sele, steller i fanget og stiller de samme spørsmålene som mødre flest om mat, søvn osv. Er funksjonsnedsettelsen hennes relevant i denne sammenhengen?