1 / 16

Oppsummering, perspektiver og hovedelementer

Oppsummering, perspektiver og hovedelementer. Problemstillinger. Hvordan og hvorfor oppstod europeisk integrasjon etter 1945? Hvorfor ble prosessen fordypet og utvidet? Hvorfor stanset den tilsynelatende opp etter 1972?

arlo
Download Presentation

Oppsummering, perspektiver og hovedelementer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Oppsummering, perspektiver og hovedelementer

  2. Problemstillinger • Hvordan og hvorfor oppstod europeisk integrasjon etter 1945? • Hvorfor ble prosessen fordypet og utvidet? • Hvorfor stanset den tilsynelatende opp etter 1972? • Hva bidro til å sette fart i integrasjon fra første halvdel av 1980-tallet?

  3. Perspektiver • Dinan: aktører, interesser og internasjonal kontekst. Politikkens primat • Milward: Nasjonalstaten og legitimitet. Økonomiske faktorer. Behov for internasjonalisering førte til integrasjon. Ikke føderalisme eller spillover. Avviser myten om ”founding fathers” • Burgess: Betydningen av føderalistiske aktører innenfor mellomstatlig rammeverk. EU som både føderalt og konføderalt

  4. Ny-funksjonalisme: gjensidig avhengighet og spillover. Funksjonelle grupper med lojalitet til overnasjonale institusjoner • Moravscik: indrepolitisk kamp om interesser. Mellomstatlige forhandlinger. Negative eksternaliteter • Ytre kontekst: • betydningen av Den kalde krigen • USAs påvirkning • økonomisk situasjon, vekst, kriser og globalisering

  5. Den fransk-tyske akse • Vekslende betydning, men driver integrasjonsprosessen framover fra slutten av 40-tallet • Monnet/Schuman-Adenauer: overnasjonalitet og funksjonelt samarbeid • Romatraktaten: Euratom og tollunion/felles marked • Adenauer-de Gaulle: Elysée traktat og politisk samarbeid • Brandt-Pompidou: utvidelse og ØMU-planer, men få resultater. Ulike motiver • Giscard d’Estaing-Schmidt: EMS • Mitterrand-Kohl: Løse problemet med UK. SEA, ØMU og politisk union • Kriser: • EDC og anti-tyske holdninger, 1954 • CAP og tomme stols krise, 1965-66 • (Brandts Østpolitikk), slutten av 60-tallet • Tysk gjenforening, 1990

  6. USA og integrasjon • Motiver • Den amerikanske modell • Integrert Europa mer rasjonelt og effektivt • Lette USAs byrde • Oppdemming mot Sovjetunionen • ”Dobbel” oppdemming mot Tyskland • Marshallplan: USA som modell, felles marked • Schumanplan og EDC • Tysklandsspørsmålet, NATO og byrdefordeling • Støtte til Romatraktatene, men i bakgrunnen • Eisenhower og Dulles’ føderalisme • US oppfatning av Europas rolle • Ikke ”mellom blokkene” • Tredje største, men knyttet til USA • Større likevekt i alliansen: styrke på lengre sikt. • Atlanterhavssamfunn og ”Grand Design”

  7. Betydningen av am. påvirkning • Tradisjonalister: US har stor betydning • Revisjonister: US betyr lite for integrasjon • Tre hovedområder (Lundestad) • Vest-tysk gjenreisning • Vest-tysk rehabilitering • US som ”overdommer” i Vest-Europa • Gradvis svekkelse av innflytelse utover 60-tallet

  8. Storbritannia og integrasjon • Tre sirkler • Lang prosess fra avvisning (1950) til søknad (1961) • Hvorfor endring? • EEC ble realitet i 1957 • FTA mislykkes • Komplisert forhold: de Gaulle, UK, USA • Commonwealth mindre økonomisk betydning • Internasjonal spenning øker slutten 50 tallet • Avvist av de Gaulle, 1963 og 1967 • Medlem fra 1973 • Bremsekloss på integrasjon: budsjettspørsmålet og motstand overnasjonalitet

  9. Special relationship: USA Commonwealth Europa

  10. Etapper i økonomisk samarbeid fra Marshallplan til ØMU • ERP: legger grunnlaget. OEEC. EPU • EKSF: tvilsom økonomisk betydning men politisk helt sentral: institusjoner • Romatraktaten: tollunion og felles marked Forutsetninger: • Ytre og indre faktorer • Avklaring i forhold til Tyskland, Sikkerhet og Saar. 1954-55 • Storbritannia trekker seg, oktober1955 • Europeisk orientert regjering i Frankrike, 1956 • Franske parlament slutter seg til, 1956 og 1957 • Suez krisen, 1956. Synliggjør begrensninger i fransk innflytelse • USSR intervensjon i Ungarn, 1956. • USA helhjertet støtte til integrasjon

  11. Aktører • Liten gruppe politikere og embetsmenn utformer traktatene • Spaaks lederskap og forhandlingsevner • Gruppen er overbevist om fordeler integrasjon • Metodene • Utsetter beslutning sektorvis eller omfattende integrasjon • Kobling Euratom og Fellesmarkedet • Overføring av suverenitet mulig: funksjonelle behov og aktørenes overbevisning • Øk. problemer og ønske om produktivitet: styrker omfattende integrasjon • EFs indre marked, 1992 • Økonomisk liberalisme i framgang • EFs indre problemer løses • Enhetsakten 1986 • Fri sirkulasjon av varer og tjenester, arbeidskraft, kapital

  12. Økonomisk og monetær union • Werner planen, 1970 • Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 • Svar på internasjonal krise og Vest-Tysklands Ostpolitik • Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. • Krise i internasjonal økonomi • Bretton Woods opphører. • Oljekrise • ”Slangen”, 1972 • Begrense store endringer i valutakurs • Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og BeNeLux igjen • EMS (European Monetary System) - 1979 • Motvirke inflasjon, øke investeringer • Oppretter ECU (European Currency Unit) • ØMU • Delors rapporten, 1989. Tre stadier fram mot ØMU • Europeisk Sentralbank • Felles myntenhet • Drevet fram av indre marked og endret internasjonal situasjon • Nedfelt i Maastrichttraktaten: tre etapper. Konvergenskriterier

  13. Politisk samarbeid 1948-93 • Europarådet et sidespor • European Defence Community • Korea krigen, juni 1950 og øst-tysk politistyrke: USA ønsker vest-tysk opprustning. Achesons”Package deal”: • Integrert NATO kommando, utvidet militærhjelp til Europa, øke antall amerikanske styrker • Avhang av: økning av Europas forsvarsbudsjett og vest-tyske styrker i NATO • Frankrike frykter for sikkerhet og tap av lederposisjon i Europa • Pleven planen oktober 1950: innpasse tyske enheter i felles europeisk hær. Europeisk forsvarsminister avhengig av ministerråd og forsamling. Felles budsjett • Monnet: tre motiver for planen - Styrke vest-europeisk forsvar, redde Schuman-planen, politisk integrasjon • Fransk nasjonalforsamling avviser traktaten i 1954 • Anti-tyske stemninger • Motstand mot overnasjonalitet

  14. European Political Community – Europas første grunnlov? • Overordnet politisk fellesskap for EDC og ECSC • utnevne leder av Høye Myndighet(ECSC) og EDC-kommissær • Kontroll med budsjettene til de to fellesskap, samt evt nye • Ministerrådet koordinere utenrikspolitikk • Parlamentet inngå traktater med tredjeland • Forberede og styre utvikling av et felles marked • EPC illustrerer: • Ingen rettlinjet vei fra ECSC til EEC • Nasjonale vurderinger har forrang • Forutsetning for å lykkes: Frankrike og Vest-Tyskland må ha sammenfallende interesser

  15. Fouchet planen 1960-62 • Bruke Europa til å gjenreise Fransk ”grandeur” • Politisk overbygning: mellomstatlig samarbeid om utenrikspolitikk, forsvar, økonomi, kultur • de Gaulles Europa • Davignon rapporten, 1970 • Koordinering av utenrikspolitikk • Det Europeiske Råd, 1974 • Institusjonalisering av toppmøter • Tindemans rapporten • Fremtidig politisk union: ØMU og felles utenrikspolitikk

  16. Veien til Maastricht • Iverksettelsen av indre marked • Demokratisk underskudd og mangel på legitimitet • Murens fall og tysk gjenforening • Den Europeiske Union • ØMU • Tre pillarer: Institusjoner og indre marked, Utenriks og sikkerhetspolitikk, justissamarbeid • Mer flertallsbeslutninger, men løser ikke grunnleggende problem: demokratisk underskudd

More Related